Nytt husdyr

Hvem sier man ikke kan ha husdyr i en liten leilighet? Fra før av har jeg noen tusen meitemark, og i dag kom det et nytt tilskudd til familien, nemlig en surdeigstarter! Venninna mi Frøydis inviterte til 17.-maifrokost med nydelig, hjemmebakt surdeigsbrød, og jammen hadde hun ikke laget i stand en avlegger av hennes starter som jeg fikk med meg hjem.

Jeg har aldri bakt med surdeig før, men nå gleder jeg meg veldig til å prøve. Tips mottas med takk!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Reklamer
Nytt husdyr

121. Spir!

121

De første frøene er kommet i jorda i kjøkkenhagen, men det er fortsatt mange uker til det dukker opp noe som det går an å spise. Heldigvis finnes det en snarvei til egengrodde grønnsaker, nemlig spirer. 

Spirer er stappfulle av næringsstoffer, og superenkle å gro på eget kjøkken. Det går an å spire masse ulike frø, linser og bønner. Alfa-alfafrø, mungbønner, kikerter, erter, linser, solsikkefrø og sennepsfrø er noen eksempler, men det er i grunnen bare å prøve seg frem med dem man har. Akkurat nå spirer jeg mungbønner.

Når det kommer til miljø, så gjelder omtrent det samme for spirer som for bønner, bare at de er enda litt bedre, fordi det er ikke er nødvendig å bruke energi på å koke dem. Spis så mye du kan, med andre ord.

Hvordan lage spirer? Jo, nå skal du høre. Det går an å kjøpe egne spireglass, å spire i en stoffpose som henger over vasken, eller å spire i et glass med ostelerret over, men jeg foretrekker syltetøyglass med hull i lokket.

Du trenger:

Frø eller tørre bønner/linser
Et stort syltetøyglass
Hammer
Spiker

Lag hull i lokket til syltetøyglasset med hammer og spiker. Størrelsen på hullene avhenger av hva du skal spire; hullene bør helst være så små at frøene ikke faller ut.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lag hull i syltetøyglasset.

Fyll syltetøyglasset 1/4 fullt med bønner/frø/linser. Husk at spirene tar mye mer plass enn de tørre frøene, så ta heller for lite enn for mye. Fyll deretter glasset opp med vann, og la det stå mørkt (f.eks. inne i et kjøkkenskap) over natta.

Neste morgen tømmer du glasset for vann, skyller bønnene, og tømmer glasset igjen. Så settes glasset på skrå opp ned i en skål, og settes tilbake i kjøkkenskapet. Sånn her:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Spireglass i kjøkkenskapet. Det er lurt å sette det i et skap man kikker i ofte, så glemmer man dem ikke…

Avhengig av hva du spirer, vil de begynne å spire etter 1-3 dager. Mens du venter på at spirene skal få passe størrelse, bør de skylles hver morgen og kveld. Når du er fornøyd med spirene, bør de oppbevares i kjøleskap og spises ganske raskt. Spirer er ferskvare.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Spirede mungbønner. Jeg har tatt ut ca. halvparten av glasset til å spise nå, og tenker å la resten få spire litt til.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Spirede mungbønner på brødskive med linsepostei. Godt og supersunt!

Om spirer er godt, spør du? Mens jeg skrev dette innlegget, har jeg gomlet i meg mesteparten av spireskåla på bildet som snacks…

121. Spir!

107. Gi bort spiselige julegaver

Copy of #104

I vårt forbruksorienterte samfunn har de aller fleste alt de trenger, og det er ikke behov for flere ting. Jeg vil faktisk påstå at vi kunne ha godt av å ha færre ting, sånn at vi kan frigi tida vår til å bruke på det som er viktig i stedet for å rydde, reparere, passe på og organisere tingene våre, og jobbe overtid sånn at vi får råd til store boliger som har plass til alle tingene.

Gjør venner, familie og kjente en tjeneste, og ikke gi dem ting til jul. Gi dem heller noe som blir borte. Som f.eks. mat. Alle trenger mat. Hjemmelaget mat er supert, men det går også helt fint å kjøpe spiselige gaver. Gjerne noe ekstra godt, og helst kortreist og økologisk. En god anledning til å handle på Bondens marked?

Her er noen forslag fra meg:

  • Honning fra din lokale birøkter
  • En god ost fra et norsk gårdsysteri (oppbevar den i kjøleskapet til den skal gis bort)
  • God olje og eddik
  • Knekkebrød, enten hjemmebakt eller fra et bakeri
  • Syltetøy eller gele, hjemmelaget eller kjøpt på julemarked
  • Hjemmelaget müsli
  • Krydder. Gjerne med en oppskrift på en matrett der krydderet blir brukt
  • Det beste øllet fra det lokale mikrobryggeriet
  • Eplemost, f.eks. fra Epleslang
  • Økologisk te eller kaffe
  • Hjemmelaget nøttesmør

Noen flere idéer?

107. Gi bort spiselige julegaver

97. Bruk honning i stedet for sukker

#97

Sukker er en ikke bare en av de verste tingene du kan få deg helsemessig, i følge denne rapporten av WWF, er sukker er også en miljømessig versting. Produksjon av sukkerrør krever mye vann, det er utstrakt bruk av kunstgjødsel og pesticider, og avrenning fra sukkerplantasjene, samt avløpsvann fra sukkerfabrikkene, fører til forurensning av vann og vassdrag. Sukkerrør blir dessuten pekt ut som den avlingen som har ført til størst tap av biologisk mangfold på verdensbasis, først og fremst fordi den dyrkes som monokultur over enorme områder.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sukkerplantasje i Uganda. Jeg var her i forbindelse med jobb i 2013. Det var sukkerør så langt øye kunne se, og ganske mye lenger.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bearbeiding av sukkerør

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sukkerproduksjon på sukkerfabrikken. Se for dere 35 grader +, søt, kvalm lukt, og masse vanndamp i lufta.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sukkerfabrikk.

Nå skal det nevnes at mye av sukkeret som selges i Norge, kommer fra sukkerbeter dyrket i Danmark, Sverige og Litauen, og produksjon av disse er ikke riktig så ille som sukkerrørproduksjon i Afrika, men i følge den overnevnte rapporten, er det fortsatt mye å gå på når det kommer til bruk av agro-kjemikalier og forurensning.

Og når sukkeret ikke gir oss noe annet enn tom energi, er det lik så greit å prøve å kutte ned først som sist. Eller forsøke å erstatte med noe som er litt bedre helsemessig, og en god del bedre miljømessig: Honning.

Jeg har tidligere skrevet om hvorfor det er viktig med bier. Ved å kjøpe honning, støtter du birøkterne, og gir dem grunnlag for å opprettholde driften. Kjøper du i tillegg lokalprodusert honning, er den kortreist og lite ressurskrevende. Legg merke til at mye av den honningen som selges i matbutikken har reist verden rundt. Jeg anbefaler derfor å kjøpe honning på bondens marked. Eller direkte fra din lokale birøkter.

Når sant skal sies, så slipper man ikke helt unna sukkerindustrien selv om man kun bruker honning, for biene fores med sukker om vinteren. Dette er nødvendig for at de skal holde seg friske gjennom en lang, norsk vinter. Om de hadde overvintret på honning, ville biene måttet gjøre fra seg inne i kuben, noe som lett fører til bakterieutvikling og sykdom. Siden sukker er renere, gir det ikke de samme problemene. Mengden sukkerfor er forøvrig mye mindre enn honningproduksjonen, så det går allikevel i pluss miljømessig.

Jeg skal 1) prøve å kutte ned på sukker i kostholdet mitt og 2) erstatte ev. sukker med honing så langt det lar seg gjøre. Jeg har tross alt 47 kg honning stående…

97. Bruk honning i stedet for sukker

94. Ta med matpakke

Copy of #94

Om kantina di har kortreist mat, av sesongens økologiske varer, uten kjøtt og emballasje, er jeg misunnelig på deg (og vil gjerne vite om dere har en ledig stilling)! Kantina på jobben min er ikke så verst, men det er sjelden at den greier å oppfylle mer enn ett av kriteriene over, og det holder jo ikke. Jeg har derfor besluttet at jeg skal slutte å kjøpe lunsj i kantina, og heller ta med egen matpakke.

Fordelene med å ta med matpakke er i grunnen mange. I tillegg til at jeg kan velge mat laget av miljøvennlige ingredienser, uten å produsere søppel, sparer jeg masse penger (40 kroner hver arbeidsdag er omtrent 8000 kroner i året), og får også mat som smaker bedre. Ulempen er at jeg må huske å ta med meg matboksen…

94. Ta med matpakke

92. Velg økologisk

#92

Jeg var lenge i tvil om det å kjøpe økologisk mat egentlig er et miljøtiltak. Når man ser på studier som sammenligner klimagassutslipp fra økologisk og konvensjonell (industriell) produksjon av enkeltstående matvarer, er det nemlig ikke noe klart svar. Økologisk produksjon gir mindre klimagassutslipp per areal, men gir også lavere avling, og krever da større areal for samme produksjon. Hva resultatet blir (mer klimavennlig eller ikke) avhenger altså av hvilke antagelser som gjøres når det gjelder arealbruk. Om man f.eks. får det «ekstra» arealet som trengs til økologisk jordbruk ved å brenne skog, skal det mye til å gjøre det klimavennlig…

Disse studiene får imidlertid ikke med seg det store bildet. Kanskje er det større klimagassutslipp forbundet med akkurat de økologiske tomatene som ble valgt ut i studien, men globalt sett kan økologiske produksjonsmetoder være en del av klimaløsningen.  FAO (2009) ser på muligheten for å redusere klimagassutslipp fra landbruket, og finner ut at potensialet for å binde opp CO2 i eksisterende landbruksareal ved å endre produksjonsmetoder er stort. Kombinert med redusert utslipp fra jordbruket, og redusert utslipp fra produksjon av kunstgjødsel, er det potensiale for å avbøte eller kutte estimert til 57%-98% av nåværende jordbruksutslipp. Det er mye!

redusert CO2 landbruk
Figur fra FAO (2009). Potensiale for reduserte globale klimagassutslipp ved overgang til økologiske produksjonsmetoder. 3,5-5 gigatonn CO2-ekvivalenter av totalt 5,1-6,1 gigatonn CO2-ekvivalenter.

Et annet stikkord når det gjelder økologisk landbruk er bier. Sprøytemidler og monokulturer anses som årsakene til at biene forsvinner, og uten pollinatorer går det dårlig med jordbruket. Dere husker at ca. 1/3 av det vi spiser er avhengig av pollinatorer? Da er det skikkelig dumt å drepe dem med sprøytemidler (for studier på dette, se Lu et al 2015 og Pettis et al 2013)… Økologisk jordbruk har dessuten større biologisk mangfold, med ugress og blomster som vokser mellom jordene, og dette gir biene variert mat gjennom hele sommeren, noe som gjør dem mer motstandsdyktige mot sykdommer. Biologisk mangfold er forresten en bra greie, og ikke bare for biene. Det gir en robust natur, som takler utfordringer og (klima-)forandringer bedre (mer info her).

whenwego1
Foto og kunst av Louis Masai Michel

Men er vi ikke avhengig av kunstgjødsel for å mette hele jordas befolkning? Jeg har hørt argumentet mange ganger, men stemmer det? Det er på tide å få litt tall på bordet. Ikke overraskende er det gjort en rekke studier på emnet, det mest siterte er Badgley et al (2007). Denne artikkelen tar for seg utbytte av hhv. ikke-økologisk og økologiske avlinger produsert i I- og U-land, og deretter modellerer de hvor mye utbyttet ville ha blitt dersom det ble dyrket økologisk på det allerede eksisterende landbruksarealet på jorda. De kommer fram til at ikke bare er det nok mat til dagens befolkning, men at en overgang til økologisk produksjon har potensiale til å øke utbyttet betydelig på verdensbasis (+57%). Dette skyldes  at størstedelen av verdens matproduksjon i dag foregår i utviklingsland, og mye av denne produksjonen er lite effektiv. FAO (2009) beskriver faktisk en dobling i produksjon:

«In (…) regions with periodic disruptions of water supply brought on by droughts or floods, organic agriculture is competitive to conventional agriculture and often superior with respect to yields. Numerous case studies show that in comparison to traditional subsistence farming, organic yields were 112 percent higher due to crop rotation, legumes and closed circuits.»

Beregningene til Badgley, som gir +57% i verdens matproduksjon, har blitt kritisert for å være overoptimistiske. Connor (2008) påpeker at en storstilt overgang til økologisk produksjon ikke vil gi like stor gevinst i utbytte som det man ser på enkelt-avlinger, og at det kan bli problematisk å skaffe til veie nok gjødsel for å utnytte potensialet. Badgley et al (2007) løser det sistnevnte problemet med grønngjødsling  (å plante nitrongenbindende planter, som f.eks. kløver, for å tilføre jorda næring), men Connor mener at det ikke kan utnyttes like effektivt som Badgley forutsetter.

Jeg er ingen agronom, og skal ikke mene alt for mye om gjødseleffektivitet, men det synes for meg at selv tatt Connor sine argumenter i betraktning, med jord som ligger brakk deler av tida, vil det fortsatt være potensiale for noe økt matproduksjon på verdensbasis, om ikke så dramatisk som +60%.

Og selv om matproduksjonen ikke skulle øke, men holde seg konstant, er økologisk jordbruk fortsatt mulig. For vi må faktisk ikke produsere mer mat for å greie å mette hele jordas befolkning. Hvis vi reduserer matsvinn og spiser mindre kjøtt, kan vi få mer en nok mat både til 9 og 11 milliarder. I dag produserer vi dobbelt så mye mat som vi spiser. FAO (2011) estimerer at ca. 1/3 av all mat som produseres ikke blir spist, enten fordi den blir ødelagt før den når forbrukeren (f.eks. på grunn av feil oppbevaring eller ineffektiv innhøsting) eller fordi den blir kastet fordi vi er dårlige til å planlegge.

per_capita_food_losses
Figur fra FAO (2011). Matsvinn per innbygger (kg/år) for ulike deler av verden. Blå=i landbruket og frem til varen forlater butikken, rød=hos forbrukeren.

I tillegg er det mye jordbruksland som brukes til å dyrke dyrefor i stedet for menneskemat. Stuart (2009) har beregnet at det på verdensbasis produseres 500 kcal per person og dag med kjøtt og meieriprodukter, men at det til dette har det gått med 1700 kcal per person og dag i fór. Det er et svinn på 1200 kcal per person og dag, eller omtrent halvparten av næringsbehovet til jordas befolkning. Enda en grunn til å kutte ut den biffen?

Oppsummert er økologisk mat bra for miljøet og bra for klima, og sannsynligvis nødvendig for vår fortsatte eksistens. Og om vi skulle trenge mer mat, bør vi heller slutte å kaste mat enn å dyrke opp nye arealer.

Jeg er altså overbevist om at økologisk mat er veien å gå, og skal velge økologisk så fremt jeg har mulighet til det. Jeg må kanskje øke matbudsjettet, men siden de fleste av de andre miljøtiltakene sparer meg penger, går det nok i pluss allikevel.

(Ny artikkel om økologisk jordbruk fra 2016: https://www.sciencedaily.com/releases/2016/02/160203085855.htm)

92. Velg økologisk

89. Kjøp mat på Bondens marked (hele 10 gode grunner)

#89

Bondens marked arrangeres jevnlig i 27 ulike byer og tettsteder i Norge, og bringer byfolk og matprodusenter sammen. Da jeg skulle skrive denne posten, fant jeg så mange gode grunner til å kjøpe mat på Bondens marked, at jeg rett og slett satt opp en liste.

Her har dere 10 grunner til å kjøpe mat på Bondens marked:

  1. Mindre matsvinn
    Her i vesten blir opp til 40% av frukt og grønnsaker kastet fordi de ikke oppfyller matbutikkenes kostmetiske krav. Løken er for stor eller for liten, guleroten har en bøy og poteten er rett og slett for «stygg». På Bondens marked er det bøndene selv som setter kravene, og de vil jo helst selge mest mulig av avlingen sin.
    Kjøp i løsvekt gir deg forresten mulighet til å kun kjøpe det du trenger, og dermed redusere matsvinnet ytterligere.
  2. Maten har reist kortere
    Det er viktigere hva du spiser, og hvordan det er produsert, enn hvor langt det er blitt transportert, men klimagassutslipp fra transport blir nødvendigvis lavere om maten har reist 50 km i stedet for 5000. Framtiden i våre hender har regnet på det i denne rapporten, og her finner du et amerikansk studie som viser at gjennomsnittlig reiselengde for mat er ca. 2400 km. Jeg tipper at det ikke er kortere her til lands.
  3. Uten emballasje
    I alle fall i større grad enn i butikken. Grønnsaker kjøpes stort sett i løsvekt, uten plastpose, og du kan ta med egen eggekartong å putte eggene i. Om du skal kjøpe ost, leer ikke bonden på et øyebryn om du har med egen boks å ha den i (i stedet for at den blir pakket inn). Jeg har prøvd.
  4. Kan få tak i mat som ikke finnes på butikken
    Det norske dagligvaremarkedet er dominert av noen få, store butikkjeder, og disse bestemmer hva som finnes i butikken. Om du ikke er skeptisk fra før av, se gjerne denne nrk-dokumentaren. Den var en øyeåpner for meg. På Bondens marked finnes varer du ikke visste fantes; som knutekål og lilla gulrøtter.
  5. Sesongens varer
    Matinnkjøp på Bondens marked er et supertriks for å spise etter sesong.
  6. Smak
    Ferske varer smaker bedre. Her er du ganske sikker på å få sesongens varer, rett fra åkeren.
  7. Snakk med produsenten
    Det er et krav på Bondens marked at de som står og selger også skal ha vært med på produksjonen. Ved å snakke med selgeren, kan du altså finne ut nøyaktig hvordan grønnsakene er dyrket, hvor stor plass hønene har eller hva kua heter. Og om du skulle ha egne forslag, kan du formidle dem direkte til produsenten.
  8. Beholde bynære landbruksarealer
    Det er stort press på bynære landbruksarealer. Bare 3% av Norges areal egner seg til dyrking (i 1955 var det 5%), men allikevel går mer og mer matjord går tapt til kjøpesentre eller boliger. Støtt bonden, og hjelp til å vern om matjorda!
  9. Økologisk mat
    Økologisk matproduksjon bidrar til større biologisk mangfold, og er trolig nødvendig for å beholde våre naturlige pollinatorer. Det kommer mer om dette senere!
  10. Bonden får skikkelig betalt
    Ja, maten på Bondens marked er dyrere enn maten i matbutikken. Men spørsmålet er ikke hvorfor maten på markedet er så dyr, heller hvorfor maten i butikken er så billig. Jeg vil støtte bonden, slik at hun fortsetter å dyrke mat til meg!
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fine, fargerike gulerøtter på Bondens marked i Birkelunden.

Jeg har altså planer om å kjøpe mer av maten min på Bondens marked.

89. Kjøp mat på Bondens marked (hele 10 gode grunner)

86. Spis etter sesong

#86 (1)

Vi er bortskjemt med å kunne kjøpe hva som helst hele året, og de fleste tenker ikke over at aspargesen vi kjøper i november har reist verden rundt (med fly!) før den havner på middagsbordet. Eller at de smaksløse tomatene i mars stammer fra et kulloppvarmet drivhus i Nederland. Det er ikke spesielt miljøvennlig. Og ikke er det spesielt godt heller. Det har seg jo sånn at frukt, bær og grønt er aller best når de er i sesong. Har du prøvd å kjøpe en kurv jordbær i februar, vet du hva jeg snakker om. Og jammen er det sånn at sesongvare er billigst også. Best, billigst og mest bærekraftig; jeg skal bli flinkere til å spise sesongbasert!

Men hva gjør jeg når jeg når jeg har bodd hele livet mitt i by, og ikke har peiling på hva som er i sesong? Tidligere var min hovedkilde til sesongens råvarer hva som var på tilbud i matbutikken, samt oppslag som «nå er nypotetene her!». Nå vet jeg litt bedre. Kjøkkenhageprosjektet gir meg litt erfaring med hva som blir modent når (for ikke å snakke om hvor lang tid det tar før ting blir modne!), men min hovedkilde til sesongens grønnsaker er Oslo kooperativ. Der betaler jeg 200 kroner og får en pose med økologiske grønnsaker fra bønder i Oslo-området. Jeg har vært medlem siden de startet som en prøveordning på Blindern, og er superfornøyd. Det er like spennende å se hva jeg får i posen hver gang.  Det blir i blant litt for mye grønnsaker å spise opp for én person, men med litt planlegging går det bra. Det er også spennende å bli introdusert for nye grønnsaker. I denne ukens pose var denne krabaten:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Knutekål. Hva brukes den til, mon tro?

Jeg er veldig spent på hvordan den smaker!

Ellers har jeg funnet denne praktiske sesongkalenderen hos fylkesmannen,samt denne fine plakaten:

Fås kjøpt fra Oikos eller på Mathallen. Jeg lurer på om jeg skal prøve å finne plass til en på kjøkkenet mitt.

86. Spis etter sesong

83. Plukk bær!

#83
Gammelt bilde. Det er MYE mer bær i Oslo-området i år!

Selv om sommeren hittil har vært skikkelig dårlig, er det noe som trives: bærene. Jeg kan ikke huske å ha sett så mye blåbær i skogen noen sinne! Og bringebæravlingen er ikke så verst den heller. Det er bare å komme seg ut i skogen, eventuelt hagen, og plukke! Jeg skal prøve å plukke nok til hele vinteren, så unngår jeg forhåpentligvis fristelsen til å kjøpe langreiste, flytransporterte bær.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nam!
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bikkja plukker også bringebær
83. Plukk bær!

74. Grill grønnsaker

#74 (1)

I går fikk vi endelig et glimt av sommer her i Oslo, så da passet det å ta fram grillen som har stått ubrukt siden begynnelsen av mai. Denne gangen er det ikke grillen som er i fokus, men hva som puttes oppå den. Det er nemlig på tide med miljøvennlig grillmat.

For all del, pølser og koteletter er ikke det aller verste å spise, sånn miljømessig. Jeg er egentlig ganske positiv til svinekjøtt, spesielt hvis grisen har en diett bestående av matrester, og pølser er god utnyttelse av dyrerester som folk ellers ikke ville ha spist. Det er allikevel liten tvil om at en mer miljøvennlige grillmat er grønnsaker.

Heldigvis er grill og grønnsaker er utmerket kombinasjon. De fleste grønnsaker blir bedre av å grilles, og det meste funker på grillen. Det er bare å pensle med litt olje og grille i vei! Jeg har gått for det tradisjonelle valget: grillspyd. Hvorfor endre på noe som fungerer? På mine grillspyd er det cherrytomater, squash, sjampinjong og paprika. Ikke optimalt, da tomater og sopp blir ferdig lenge før squash og paprika. Alt ble mye bedre da jeg gjorde om på spydene og puttet det som har omtrent samme steketid sammen. Serveres med dressing, krydder eller litt frisk sitronsaft!

74. Grill grønnsaker