119. Velg økologisk vin

#119

Det er supert å velge økologisk mat, men glem ikke det som er i glasset! Økologisk vin er laget av druer som er dyrket uten sprøytemidler og kunstgjødsel, og det er vi enige om at bra, sant? Nå som utvalget av økologisk vin på vinmonopolet begynner å bli ganske godt, er det ingen grunn til å ikke velge økologisk drikke til maten. Du finner også økologisk cava, prosecco og champagne. Jeg bare nevner det.

Denne artikkelen påstår forøvrig at økologisk vin gjør dagen-derpå litt bedre, fordi tillatt nivå av svoveldioksid i økologisk vin kun er halvparten av det i konvensjonell vin. Jeg vet ikke om jeg er helt overbevist, men vi får se på 1. nyttårsdag…

Advertisements
119. Velg økologisk vin

92. Velg økologisk

#92

Jeg var lenge i tvil om det å kjøpe økologisk mat egentlig er et miljøtiltak. Når man ser på studier som sammenligner klimagassutslipp fra økologisk og konvensjonell (industriell) produksjon av enkeltstående matvarer, er det nemlig ikke noe klart svar. Økologisk produksjon gir mindre klimagassutslipp per areal, men gir også lavere avling, og krever da større areal for samme produksjon. Hva resultatet blir (mer klimavennlig eller ikke) avhenger altså av hvilke antagelser som gjøres når det gjelder arealbruk. Om man f.eks. får det «ekstra» arealet som trengs til økologisk jordbruk ved å brenne skog, skal det mye til å gjøre det klimavennlig…

Disse studiene får imidlertid ikke med seg det store bildet. Kanskje er det større klimagassutslipp forbundet med akkurat de økologiske tomatene som ble valgt ut i studien, men globalt sett kan økologiske produksjonsmetoder være en del av klimaløsningen.  FAO (2009) ser på muligheten for å redusere klimagassutslipp fra landbruket, og finner ut at potensialet for å binde opp CO2 i eksisterende landbruksareal ved å endre produksjonsmetoder er stort. Kombinert med redusert utslipp fra jordbruket, og redusert utslipp fra produksjon av kunstgjødsel, er det potensiale for å avbøte eller kutte estimert til 57%-98% av nåværende jordbruksutslipp. Det er mye!

redusert CO2 landbruk
Figur fra FAO (2009). Potensiale for reduserte globale klimagassutslipp ved overgang til økologiske produksjonsmetoder. 3,5-5 gigatonn CO2-ekvivalenter av totalt 5,1-6,1 gigatonn CO2-ekvivalenter.

Et annet stikkord når det gjelder økologisk landbruk er bier. Sprøytemidler og monokulturer anses som årsakene til at biene forsvinner, og uten pollinatorer går det dårlig med jordbruket. Dere husker at ca. 1/3 av det vi spiser er avhengig av pollinatorer? Da er det skikkelig dumt å drepe dem med sprøytemidler (for studier på dette, se Lu et al 2015 og Pettis et al 2013)… Økologisk jordbruk har dessuten større biologisk mangfold, med ugress og blomster som vokser mellom jordene, og dette gir biene variert mat gjennom hele sommeren, noe som gjør dem mer motstandsdyktige mot sykdommer. Biologisk mangfold er forresten en bra greie, og ikke bare for biene. Det gir en robust natur, som takler utfordringer og (klima-)forandringer bedre (mer info her).

whenwego1
Foto og kunst av Louis Masai Michel

Men er vi ikke avhengig av kunstgjødsel for å mette hele jordas befolkning? Jeg har hørt argumentet mange ganger, men stemmer det? Det er på tide å få litt tall på bordet. Ikke overraskende er det gjort en rekke studier på emnet, det mest siterte er Badgley et al (2007). Denne artikkelen tar for seg utbytte av hhv. ikke-økologisk og økologiske avlinger produsert i I- og U-land, og deretter modellerer de hvor mye utbyttet ville ha blitt dersom det ble dyrket økologisk på det allerede eksisterende landbruksarealet på jorda. De kommer fram til at ikke bare er det nok mat til dagens befolkning, men at en overgang til økologisk produksjon har potensiale til å øke utbyttet betydelig på verdensbasis (+57%). Dette skyldes  at størstedelen av verdens matproduksjon i dag foregår i utviklingsland, og mye av denne produksjonen er lite effektiv. FAO (2009) beskriver faktisk en dobling i produksjon:

«In (…) regions with periodic disruptions of water supply brought on by droughts or floods, organic agriculture is competitive to conventional agriculture and often superior with respect to yields. Numerous case studies show that in comparison to traditional subsistence farming, organic yields were 112 percent higher due to crop rotation, legumes and closed circuits.»

Beregningene til Badgley, som gir +57% i verdens matproduksjon, har blitt kritisert for å være overoptimistiske. Connor (2008) påpeker at en storstilt overgang til økologisk produksjon ikke vil gi like stor gevinst i utbytte som det man ser på enkelt-avlinger, og at det kan bli problematisk å skaffe til veie nok gjødsel for å utnytte potensialet. Badgley et al (2007) løser det sistnevnte problemet med grønngjødsling  (å plante nitrongenbindende planter, som f.eks. kløver, for å tilføre jorda næring), men Connor mener at det ikke kan utnyttes like effektivt som Badgley forutsetter.

Jeg er ingen agronom, og skal ikke mene alt for mye om gjødseleffektivitet, men det synes for meg at selv tatt Connor sine argumenter i betraktning, med jord som ligger brakk deler av tida, vil det fortsatt være potensiale for noe økt matproduksjon på verdensbasis, om ikke så dramatisk som +60%.

Og selv om matproduksjonen ikke skulle øke, men holde seg konstant, er økologisk jordbruk fortsatt mulig. For vi må faktisk ikke produsere mer mat for å greie å mette hele jordas befolkning. Hvis vi reduserer matsvinn og spiser mindre kjøtt, kan vi få mer en nok mat både til 9 og 11 milliarder. I dag produserer vi dobbelt så mye mat som vi spiser. FAO (2011) estimerer at ca. 1/3 av all mat som produseres ikke blir spist, enten fordi den blir ødelagt før den når forbrukeren (f.eks. på grunn av feil oppbevaring eller ineffektiv innhøsting) eller fordi den blir kastet fordi vi er dårlige til å planlegge.

per_capita_food_losses
Figur fra FAO (2011). Matsvinn per innbygger (kg/år) for ulike deler av verden. Blå=i landbruket og frem til varen forlater butikken, rød=hos forbrukeren.

I tillegg er det mye jordbruksland som brukes til å dyrke dyrefor i stedet for menneskemat. Stuart (2009) har beregnet at det på verdensbasis produseres 500 kcal per person og dag med kjøtt og meieriprodukter, men at det til dette har det gått med 1700 kcal per person og dag i fór. Det er et svinn på 1200 kcal per person og dag, eller omtrent halvparten av næringsbehovet til jordas befolkning. Enda en grunn til å kutte ut den biffen?

Oppsummert er økologisk mat bra for miljøet og bra for klima, og sannsynligvis nødvendig for vår fortsatte eksistens. Og om vi skulle trenge mer mat, bør vi heller slutte å kaste mat enn å dyrke opp nye arealer.

Jeg er altså overbevist om at økologisk mat er veien å gå, og skal velge økologisk så fremt jeg har mulighet til det. Jeg må kanskje øke matbudsjettet, men siden de fleste av de andre miljøtiltakene sparer meg penger, går det nok i pluss allikevel.

(Ny artikkel om økologisk jordbruk fra 2016: https://www.sciencedaily.com/releases/2016/02/160203085855.htm)

92. Velg økologisk

89. Kjøp mat på Bondens marked (hele 10 gode grunner)

#89

Bondens marked arrangeres jevnlig i 27 ulike byer og tettsteder i Norge, og bringer byfolk og matprodusenter sammen. Da jeg skulle skrive denne posten, fant jeg så mange gode grunner til å kjøpe mat på Bondens marked, at jeg rett og slett satt opp en liste.

Her har dere 10 grunner til å kjøpe mat på Bondens marked:

  1. Mindre matsvinn
    Her i vesten blir opp til 40% av frukt og grønnsaker kastet fordi de ikke oppfyller matbutikkenes kostmetiske krav. Løken er for stor eller for liten, guleroten har en bøy og poteten er rett og slett for «stygg». På Bondens marked er det bøndene selv som setter kravene, og de vil jo helst selge mest mulig av avlingen sin.
    Kjøp i løsvekt gir deg forresten mulighet til å kun kjøpe det du trenger, og dermed redusere matsvinnet ytterligere.
  2. Maten har reist kortere
    Det er viktigere hva du spiser, og hvordan det er produsert, enn hvor langt det er blitt transportert, men klimagassutslipp fra transport blir nødvendigvis lavere om maten har reist 50 km i stedet for 5000. Framtiden i våre hender har regnet på det i denne rapporten, og her finner du et amerikansk studie som viser at gjennomsnittlig reiselengde for mat er ca. 2400 km. Jeg tipper at det ikke er kortere her til lands.
  3. Uten emballasje
    I alle fall i større grad enn i butikken. Grønnsaker kjøpes stort sett i løsvekt, uten plastpose, og du kan ta med egen eggekartong å putte eggene i. Om du skal kjøpe ost, leer ikke bonden på et øyebryn om du har med egen boks å ha den i (i stedet for at den blir pakket inn). Jeg har prøvd.
  4. Kan få tak i mat som ikke finnes på butikken
    Det norske dagligvaremarkedet er dominert av noen få, store butikkjeder, og disse bestemmer hva som finnes i butikken. Om du ikke er skeptisk fra før av, se gjerne denne nrk-dokumentaren. Den var en øyeåpner for meg. På Bondens marked finnes varer du ikke visste fantes; som knutekål og lilla gulrøtter.
  5. Sesongens varer
    Matinnkjøp på Bondens marked er et supertriks for å spise etter sesong.
  6. Smak
    Ferske varer smaker bedre. Her er du ganske sikker på å få sesongens varer, rett fra åkeren.
  7. Snakk med produsenten
    Det er et krav på Bondens marked at de som står og selger også skal ha vært med på produksjonen. Ved å snakke med selgeren, kan du altså finne ut nøyaktig hvordan grønnsakene er dyrket, hvor stor plass hønene har eller hva kua heter. Og om du skulle ha egne forslag, kan du formidle dem direkte til produsenten.
  8. Beholde bynære landbruksarealer
    Det er stort press på bynære landbruksarealer. Bare 3% av Norges areal egner seg til dyrking (i 1955 var det 5%), men allikevel går mer og mer matjord går tapt til kjøpesentre eller boliger. Støtt bonden, og hjelp til å vern om matjorda!
  9. Økologisk mat
    Økologisk matproduksjon bidrar til større biologisk mangfold, og er trolig nødvendig for å beholde våre naturlige pollinatorer. Det kommer mer om dette senere!
  10. Bonden får skikkelig betalt
    Ja, maten på Bondens marked er dyrere enn maten i matbutikken. Men spørsmålet er ikke hvorfor maten på markedet er så dyr, heller hvorfor maten i butikken er så billig. Jeg vil støtte bonden, slik at hun fortsetter å dyrke mat til meg!
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fine, fargerike gulerøtter på Bondens marked i Birkelunden.

Jeg har altså planer om å kjøpe mer av maten min på Bondens marked.

89. Kjøp mat på Bondens marked (hele 10 gode grunner)

73. Velg økologisk kaffe

#71 (1)

Kaffe er en av de avlingene i verden som blir behandlet kraftigst med sprøytemidler, inkludert mange midler som er forbudt i Europa. Dette er et problem både for det biologiske mangfoldet og for helsa til de som jobber med kaffen eller bor i nærheten av kaffeplantasjer. For å ta det første først: Sprøytemidler dreper eller hemmer insekter, ugress, dyr, fugl og fisk. Problemet med dette er at plantene og dyra som blir påvirket, har en funksjon i naturen, og når disse blir svekket, kommer naturen «ute av balanse» og blir mer sårbar. Sprøytemidlene påvirker dessuten naturen i et mye større område enn kun kaffeplantasjen; de blir fraktet med vann som renner av fra kaffeplantasjen, og kan dermed påvirket livet i hele vassdraget nedstrøms for plantasjen. I et studie fra Brasil ble det funnet rester av 24 ulike sprøytemidler i elvevannet i en region med mye kaffedyrking.

Som om ikke det er ille nok, er kaffebøndene er gjerne fattige, og har begrenset kunnskap om skadevirkningen av sprøytemidler. Det gjør at de ikke nødvendigvis bruker tilstrekkelig verneutstyr eller bruker sprøytemidlene på en slik måte at de ikke utgjør noen helserisiko (En liten (og trist) digresjon: Sprøytemidler er visst den vanligste måten å ta selvmord på i Sri Lanka. Så det er definitivt ikke ufarlig). I tillegg er det også et helseproblem når sprøytemidlene forurenser vann og vassdrag som folk skal drikke.

Jeg pleier å kjøpe økologisk kaffe selv, men drikker de fleste koppene mine på jobb, og der er jeg jammen ikke sikker på hva det går i. Det skal jeg finne ut av på mandag. Hvis det ikke er økologisk kaffe nå, kan det jo hende at det kan bli det? Ellers får jeg begynne å brygge min egen.

73. Velg økologisk kaffe