116. Lag en «spis meg først»-boks i kjøleskapet

#116

Jeg så noen som hadde dette i en dokumentar på NRK, og syntes det var en god idé. I en «spis meg først»-boks legges det som er i ferd med å gå ut på dato, eller som blir dårlig raskt og bør spises i løpet av de nærmeste dagene. Slik unngår man forhåpentligvis at noe blir glemt innerst i kjøleskapet, og får mindre matsvinn.

Jeg har derfor opprettet følgende boks i kjøleskapet mitt:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Reklamer
116. Lag en «spis meg først»-boks i kjøleskapet

96. Spis skalken!

Copy of #96

En ting som irriterer meg voldsomt, er folk som ikke spiser skalk. Den stakkars skalken er da like bra som resten av brødet. Hvorfor kaste 10-20% av et godt brød? Jeg kommer fra en skalkspisende familie, og hadde ikke tenkt over skalk-problemet før jeg begynte å jobbe. I møtet med den harde virkeligheten, det vil si kantina på jobb, har jeg imidlertid oppdaget omfanget. Haugen med forlatte skalker kunne sikkert mettet en middels stor seksjon, eller i det minste konsernledelsen.

Jeg mistenker dog at mitt forslag ikke kommer til å bli akseptert av adm.dir., så enn så lenge vil jeg prøve å gjøre noe med problemet selv. For å prøve å redusere matkastingen en smule, har jeg bestemt meg for at jeg fra nå av skal prøve å bare spise skalk når jeg spiser i kantina. (Ok, jeg skal jo egentlig ha med matpakke. Men noen ganger går det ikke. Og da skal jeg spise skalk. Med pålegg, altså.) Skalk er bra!

96. Spis skalken!

92. Velg økologisk

#92

Jeg var lenge i tvil om det å kjøpe økologisk mat egentlig er et miljøtiltak. Når man ser på studier som sammenligner klimagassutslipp fra økologisk og konvensjonell (industriell) produksjon av enkeltstående matvarer, er det nemlig ikke noe klart svar. Økologisk produksjon gir mindre klimagassutslipp per areal, men gir også lavere avling, og krever da større areal for samme produksjon. Hva resultatet blir (mer klimavennlig eller ikke) avhenger altså av hvilke antagelser som gjøres når det gjelder arealbruk. Om man f.eks. får det «ekstra» arealet som trengs til økologisk jordbruk ved å brenne skog, skal det mye til å gjøre det klimavennlig…

Disse studiene får imidlertid ikke med seg det store bildet. Kanskje er det større klimagassutslipp forbundet med akkurat de økologiske tomatene som ble valgt ut i studien, men globalt sett kan økologiske produksjonsmetoder være en del av klimaløsningen.  FAO (2009) ser på muligheten for å redusere klimagassutslipp fra landbruket, og finner ut at potensialet for å binde opp CO2 i eksisterende landbruksareal ved å endre produksjonsmetoder er stort. Kombinert med redusert utslipp fra jordbruket, og redusert utslipp fra produksjon av kunstgjødsel, er det potensiale for å avbøte eller kutte estimert til 57%-98% av nåværende jordbruksutslipp. Det er mye!

redusert CO2 landbruk
Figur fra FAO (2009). Potensiale for reduserte globale klimagassutslipp ved overgang til økologiske produksjonsmetoder. 3,5-5 gigatonn CO2-ekvivalenter av totalt 5,1-6,1 gigatonn CO2-ekvivalenter.

Et annet stikkord når det gjelder økologisk landbruk er bier. Sprøytemidler og monokulturer anses som årsakene til at biene forsvinner, og uten pollinatorer går det dårlig med jordbruket. Dere husker at ca. 1/3 av det vi spiser er avhengig av pollinatorer? Da er det skikkelig dumt å drepe dem med sprøytemidler (for studier på dette, se Lu et al 2015 og Pettis et al 2013)… Økologisk jordbruk har dessuten større biologisk mangfold, med ugress og blomster som vokser mellom jordene, og dette gir biene variert mat gjennom hele sommeren, noe som gjør dem mer motstandsdyktige mot sykdommer. Biologisk mangfold er forresten en bra greie, og ikke bare for biene. Det gir en robust natur, som takler utfordringer og (klima-)forandringer bedre (mer info her).

whenwego1
Foto og kunst av Louis Masai Michel

Men er vi ikke avhengig av kunstgjødsel for å mette hele jordas befolkning? Jeg har hørt argumentet mange ganger, men stemmer det? Det er på tide å få litt tall på bordet. Ikke overraskende er det gjort en rekke studier på emnet, det mest siterte er Badgley et al (2007). Denne artikkelen tar for seg utbytte av hhv. ikke-økologisk og økologiske avlinger produsert i I- og U-land, og deretter modellerer de hvor mye utbyttet ville ha blitt dersom det ble dyrket økologisk på det allerede eksisterende landbruksarealet på jorda. De kommer fram til at ikke bare er det nok mat til dagens befolkning, men at en overgang til økologisk produksjon har potensiale til å øke utbyttet betydelig på verdensbasis (+57%). Dette skyldes  at størstedelen av verdens matproduksjon i dag foregår i utviklingsland, og mye av denne produksjonen er lite effektiv. FAO (2009) beskriver faktisk en dobling i produksjon:

«In (…) regions with periodic disruptions of water supply brought on by droughts or floods, organic agriculture is competitive to conventional agriculture and often superior with respect to yields. Numerous case studies show that in comparison to traditional subsistence farming, organic yields were 112 percent higher due to crop rotation, legumes and closed circuits.»

Beregningene til Badgley, som gir +57% i verdens matproduksjon, har blitt kritisert for å være overoptimistiske. Connor (2008) påpeker at en storstilt overgang til økologisk produksjon ikke vil gi like stor gevinst i utbytte som det man ser på enkelt-avlinger, og at det kan bli problematisk å skaffe til veie nok gjødsel for å utnytte potensialet. Badgley et al (2007) løser det sistnevnte problemet med grønngjødsling  (å plante nitrongenbindende planter, som f.eks. kløver, for å tilføre jorda næring), men Connor mener at det ikke kan utnyttes like effektivt som Badgley forutsetter.

Jeg er ingen agronom, og skal ikke mene alt for mye om gjødseleffektivitet, men det synes for meg at selv tatt Connor sine argumenter i betraktning, med jord som ligger brakk deler av tida, vil det fortsatt være potensiale for noe økt matproduksjon på verdensbasis, om ikke så dramatisk som +60%.

Og selv om matproduksjonen ikke skulle øke, men holde seg konstant, er økologisk jordbruk fortsatt mulig. For vi må faktisk ikke produsere mer mat for å greie å mette hele jordas befolkning. Hvis vi reduserer matsvinn og spiser mindre kjøtt, kan vi få mer en nok mat både til 9 og 11 milliarder. I dag produserer vi dobbelt så mye mat som vi spiser. FAO (2011) estimerer at ca. 1/3 av all mat som produseres ikke blir spist, enten fordi den blir ødelagt før den når forbrukeren (f.eks. på grunn av feil oppbevaring eller ineffektiv innhøsting) eller fordi den blir kastet fordi vi er dårlige til å planlegge.

per_capita_food_losses
Figur fra FAO (2011). Matsvinn per innbygger (kg/år) for ulike deler av verden. Blå=i landbruket og frem til varen forlater butikken, rød=hos forbrukeren.

I tillegg er det mye jordbruksland som brukes til å dyrke dyrefor i stedet for menneskemat. Stuart (2009) har beregnet at det på verdensbasis produseres 500 kcal per person og dag med kjøtt og meieriprodukter, men at det til dette har det gått med 1700 kcal per person og dag i fór. Det er et svinn på 1200 kcal per person og dag, eller omtrent halvparten av næringsbehovet til jordas befolkning. Enda en grunn til å kutte ut den biffen?

Oppsummert er økologisk mat bra for miljøet og bra for klima, og sannsynligvis nødvendig for vår fortsatte eksistens. Og om vi skulle trenge mer mat, bør vi heller slutte å kaste mat enn å dyrke opp nye arealer.

Jeg er altså overbevist om at økologisk mat er veien å gå, og skal velge økologisk så fremt jeg har mulighet til det. Jeg må kanskje øke matbudsjettet, men siden de fleste av de andre miljøtiltakene sparer meg penger, går det nok i pluss allikevel.

(Ny artikkel om økologisk jordbruk fra 2016: https://www.sciencedaily.com/releases/2016/02/160203085855.htm)

92. Velg økologisk

79. Frys ned mat som vil bli dårlig før du rekker å spise den opp

#79 (1)

I morgen tar jeg sommerferie (hurra!), og selv om jeg har levd (særdeles godt) på restemat i en uke, er det noen ting jeg ikke har greid å spise opp. Helt konkret har jeg en halv purre, noen desiliter melk og litt brød som alle hadde blitt dårlige om jeg ikke hadde gjort noe med dem i dag. Hva har jeg så gjort med dem? Glad du spør! Purren er hakket og brødet delt i skiver og lagt i fryseren. Melka har blitt til lapperøre (jeg hadde ikke egg, men det går faktisk fint an å lage lapper uten), og også den lagt i fryseren. Jeg helte liksågodt røra tilbake på melkekartongen, så blir det enkelt å ta den opp og lage lapper neste gang jeg har lyst på noe godt, eller mangler brød til frokost!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

79. Frys ned mat som vil bli dårlig før du rekker å spise den opp

71. Husk å avise fryseren

#71Jeg har benyttet kvelden til å avise fryseren. Det var av nødvendighet heller enn miljøhensyn, den var så full av is at det begynte å bli vanskelig å lukke den… Men er du litt flinkere enn jeg, husker du på å ise av fryseren med jevne mellomrom! Det sparer strøm, og gir også kaldere temperatur i fryseren, som igjen gjør at maten holder seg bedre.

En annen fin ting med å ise av fryseren, er at man finner ut hva man har. En god anledning til å spise opp gamle middagsrester, eller lage noe av den halve pakken med spinat!

71. Husk å avise fryseren

58. Kjøp fisk fra fiskebåten

#58Visste dere at man kan få kjøpt fersk fisk, fisket i Oslofjorden, direkte fra fiskebåten i Oslo? Jeg fant det ut ganske nylig, men er stor fan!

Det har seg nemlig slik at Oslofjorden frekventeres av 4-5 fiskebåter, som legger til brygga hver sine dager for å selge den ferske fangsten sin. Båtene kommer vanligvis hver onsdag, torsdag, fredag og lørdag, men sjekk Facebook for å være på den sikre siden. Der står det også hvilke(n) båt(er) som kommer, og hva slags fisk og sjømat man kan vente seg. Salget starter uansett klokka syv om morgenen, og da er det ofte mye folk i kø; det er viktig å være tidlig ute for å få den aller beste fisken! Jeg prøvde å komme klokka ti en gang, da var det bare reker igjen…

Hvorfor er dette mer miljøvennlig enn å kjøpe fisk på butikken? For det første er fisken kortreist, noe som det betyr mindre utslipp fra transport. Den lyren jeg kjøpte i dag ble for eksempel fisket rett utenfor Holmestrand, og fikk riktignok bli med en tur innom kjøleskapet på jobb før kom seg hjem til meg, men det er fortsatt ganske mye bedre enn reisen tur-retur Kina som mye annen norsk fisk tar. Uten mellomledd (grossist og butikk) går det dessuten mindre ressurser med til nedkjøling, og mindre (ingenting?) av fisken blir kastet. Fiskebåten har ikke krav om fulle hyller, fiskeren selger det han har, og når det er tomt så er det tomt. Ellers tenker jeg også at potensialet for emballasjeløst innkjøp er stort. Fisken blir i utgangspunktet puttet i dobbelt plastpose, men en medbrakt bøtte burde gjøre samme nytten? Jeg har ikke prøvd det ennå, men neste gang..!

Om du ikke er overbevist av miljøfordelene, så kan det også nevnes at fisken både er bedre og billigere enn den på butikken. Nå gjenstår det bare å se om ei Oslojente oppvokst med 90-tallets posemat greier å tilberede fisk som ikke kommer som filet…

58. Kjøp fisk fra fiskebåten

35. Lag kompost av matavfallet

_35

Hvorfor kompost? Matavfall i Oslo blir jo samlet inn og gjort om til biogass. Joda, men det krever ressurser både å samle inn og å bearbeide matavfallet. Og rent praktisk trenger jeg jord å dyrke i, så hvorfor ikke lage den selv, heller enn å kjøpe inn? Vi snakker sparing på to fronter!

Jeg begynte så smått med kompostering i midten av januar. Det vil si: jeg satt opp en plastbeholder i kjellerboden min og begynte å samle opp matavfallet mitt i den. Fordi jeg var livredd for at det skulle begynne å lukte, puttet jeg også oppi store mengder døde planter, tørr mose (julepynt) og gammel jord, og var nøye med å røre rundt et par ganger i uka for å tilføre luft. Og det funka for så vidt; det lukter minimalt. Men det brytes ikke ned noe særlig heller…

Jeg tenkte derfor at jeg skulle tilsette litt meitemark for å få fart på prosessen. Aller helst skulle jeg jo gravd den selv, men siden det fortsatt er frost i bakken, bestemte jeg meg heller for å kjøpe marken. På tirsdag dro jeg følgelig til en fiskebutikk, kjøpte to bokser meitemark og gikk glad og fornøyd hjem til kompostbingen min. Det viste seg dog at marken i den første boksen var døde.  Dårlig begynnelse. I den andre boksen var det imidlertid liv, så jeg puttet den oppi komposten og krysset fingrene.  Stor suksess?  Vel. Det viste seg at komposten var for tørr, så da jeg kikket inn til marken onsdag morgen hadde mesteparten av dem bestemt seg for å krype ut og dø på kjellergulvet mitt… Jeg føler meg som verden verste husdyreier.

Etter å ha vannet den resterende marken, har jeg lest meg litt opp på markkompostering, og innser at det må tas litt mer hensyn til marken, spesielt i begynnelsen før de har fått etablert seg. De bør få et rede, de må ha det passe vått, de bør få mat som de liker og de bør dekkes til. Det finnes diverse instruksjoner på nettet om hvordan man setter opp en markkompost (for eksempel her og her), så i neste omgang lurer jeg på om jeg faktisk skal høre på noen som har peiling. For jeg vil så gjerne få det til! Men først må de få inn mark igjen på sportsbutikken; i dag var de utsolgt.

35. Lag kompost av matavfallet

Status Januar

Januar er over, og det er på tide å oppsummere den første måneden med Grønne Hensikter. Slik har det gått med tiltakene hittil:

1. Meldte meg inn i en miljøorganisasjon
Jeg meldte meg som sagt inn i Framtiden i våre hender, men har ikke gjort noe mer ennå.  På lengre sikt er planen å engasjere meg i et lokallag, men akkurat nå må jeg innrømme at jeg har nok med bloggen…

2. Sluttet å kaste mat
Målet er å kaste mindre enn 7 kg mat i 2015. Jeg har en liste over matsvinn på kjøleskapet, og slik ser den ut for øyeblikket:

IMG_20150201_115732

Og her er hvordan jeg ligger an i forhold til målet mitt (SSB-kurven viser gjennomsnittet for Norge):

matsvinn_jan

Jeg er rett og slett ganske så fornøyd! Jeg har spist ganske mye som jeg tidligere ville ha kastet, mest bra mat, men også noe som ikke har vært fullt så bra. Blant annet to porsjoner av en mislykket middag (jeg kastet riktig nok den siste porsjonen…), brent byggryn og tørt brød. Etter en opprydding i kjøkkenskapene sist torsdag, ser jeg også at det er en god del der som er gammelt og som jeg vanligvis ikke bruker, men jeg skal prøve å se om det kan bli til mat.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg er dog litt usikker på denne boksen med ansjos, som overrasket meg stort da jeg fant den innerst på øverste hylle. Jeg skjønner ikke hvordan den har kommet dit, for jeg kan nemlig ikke huske at jeg har spis ansjos i hele mitt liv. Og det blir kanskje ikke nå heller, for den gikk ut på dato i 2013. Men jeg skal prøvesmake, altså, det kan jo hende at den er ok fortsatt? Ellers blir nok matsvinn-lista litt lengre.

Sånn bortsett fra at jeg har spist litt vond mat, liker jeg tiltaket veldig godt! Jeg har laget mye mer mat nå enn det jeg har gjort i den siste tiden og blitt tvunget til å være litt kreativ. Det er bra. Jeg har også brukt mye mindre penger på mat enn det jeg pleier, så det lønner seg definivt å spise opp den maten man kjøper!

3. Kvittet meg med reklame
Hadde gjort dette fra før av, så ikke noe nytt.

4. Meldte meg av reklame på e-post
Dette viser seg å være en kontinuerlig prosess, men jeg får i alle fall mindre reklamepost nå enn tidligere.

5. Avbestilte medlemsblader
Og har heller ikke savnet dem, må jeg innrømme…

6. Unngår produkter med mikroplast
Har ikke kjøpt verken hud- eller tannprodukter denne måneden, så det har ikke vært noen problemstilling. Jeg har dog signert dette oppropet mot mikroplast.

7. Sluttet å bruke tyggegummi
Jeg fant en halv pakke tyggegummi i en veske, og er veldig i tvil hva jeg skal gjøre med den. Skal jeg kaste den? Gi den bort? Eller bare tygge den opp selv, som en siste farvel?

8. Dro på byttemarked
Jeg dro på byttemarked og hadde med meg to topper, to kjoler, en jakke og et par sko. Kom hjem med en topp som jeg kan bruke, og en topp sannsynligvis kommer til å gå til Fretex. Synes ikke det var så mye fint der, men så kom jeg også litt ut på dagen, så det kan godt hende at jeg bare var for sent ute? Har imidlertid mer tro på byttekveld med venninner, så det skal jeg prøve å arrangere ganske snart.

9. Tar trappa i stedet for heisen
Dette begynner å bli en vane. Nå går jeg automatisk til trappa, og tenker ikke på at heisen er der. Det fine er at det gjerne får flere folk til å ta trappa også, for de kan jo ikke være dårligere enn meg..!

10. Omorganiserte kildesorteringssystemet
Fortsatt fornøyd med dette!

11. Bruker stoffposer til frukt og grønt
Dette funker fint. Eneste problem er at jeg har litt for få poser, så noen ganger må jeg sette meg ned og sy nye poser før jeg får dratt på butikken. Fordelen med det er at da får jeg poser som blir akkurat passe store til det jeg skal ha (f.eks. 4 sjampinjonger)…

12. Tar kollektivtransport til jobb
Jepp.

13. Unngår mat som har reist med fly
Må innrømme at jeg ikke har skrevet det brevet til Bama ennå. Men det står på lista mi!

14. Koker opp riktig mengde vann
Jeg skriver i posten at vannkoker er tingen, men har selv gått over til å koke opp vann til én kopp te i en liten kjele (med lokk) på induksjonsovn. Vannkokeren min har nemlig 5 dl som minste vannmengde, så jeg prøver å være flink og ikke sette den på med mindre enn det.

15. Har ikke tørkerull
Og det fungerer, som sagt, helt utmerket.

Ellers bruker jeg mye tid på å orientere meg på miljøblogger, miljønettsider, miljøbøker og miljørapporter og på å finne ut hvor jeg vil med denne bloggen. Utgangspunktet for bloggen var et Excel-ark med ca. 200 ideer til tiltak, men jeg hadde ikke så mye mer planer enn det. Jeg vurderte derfor å vente med «lanseringen» til jeg hadde fått forberedt mer, men så tenkte jeg at det var best å bare begynne, og heller finne ut ting etterhvert. Så det er det jeg driver med nå. Etterhvert håper jeg å kunne presentere et mer helhetlig innhold med mer oppskrifter, bedre research, finere bilder og massevis av fine figurer. Det er med andre ord bare å glede seg! Tips mottas også med takk.

Status Januar