Honning

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Et lite utvalg av årets honningproduksjon

Honningen er på glass og har omsider fått etiketter. For at gjenbruksglassene skal se litt mer ordentlig ut, har jeg også spraylakket de fleste av lokkene svarte. Jeg er fornøyd med resultatet!

Advertisements
Honning

Høsting og slynging av honning

Min nye yndlingshobby, birøkt, gir stadig nye opplevelser og utfordringer. Det siste på programmet, og høydepunktet i birøkterkarrieren hittil, er det vi har drevet med de siste ukene: høsting og slynging av honning.

Høsting av honning, altså å hente den fra biene, var overraskende lett. Vi satte på en énveisventil mellom de kassene vi skulle høste honning fra, og den nederste kassen (der hvor biene skal overvintre), og noen dager senere var det bare å børste bort de få biene som satt igjen på honningtavlene, og ta tavlene med oss inn. Bonus: Styrketrening.

Neste steg var å få honningen ut av tavlene. Sist mandag tok vi derfor med oss honningkassene og dro på besøk til birøkterlærer Svein.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kasser med honningtavler.

Svein har slyngerom og alt utstyr som trengs til honningbearbeiding, og veiledet oss kyndig i gjennom prosessen.

Det første som må gjøres, er å fjerne voksen som forsegler honningcellene, og å løsne honningen så den slipper tavlene lettere.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Honningløsner. Piggene til høyre går inn i cellene for å løsne opp voksen som forsegler cellene, og for å gjøre honningen mer tyntflytende
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ferdig honingløsnet tavle. Ikke alle tavlene er fulle med honning…
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Honningtavler klare for slynga

Neste steg er å få honningen ut av tavlene. Til dette brukes en slynge, som fungerer som en sentrifuge som slynger honningen ut i sidene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tavlene settes inn i slynga
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Slynga kjører, og honningen kastes ut mot sidene i slynga
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Honning renner ut av slynga

Den nyslyngede honningen har en del vokserester i seg, og må siles gjennom både grov og fin sil før den er klar til bruk.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Grov sil
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ferdig silet honning!

Etter et par timers innsats, kjørte vi hjem med 47 kg honning i bagasjen. Vi er godt fornøyd! Flinke bier.

Jobben er imidlertid ikke ferdig. Norsk honning holder seg ikke flytende i mer enn noen uker, den kommer til å krystallisere seg. Og for å få kontroll på krystalliseringsprossesen, må man røre i honningen både morgen og kveld. Så det driver jeg med nå…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Røring. Drillen begynte å ryke. Tror det er et dårlig tegn.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fersk, urørt honning er ikke så dumt det heller…
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Namnam!
Høsting og slynging av honning

92. Velg økologisk

#92

Jeg var lenge i tvil om det å kjøpe økologisk mat egentlig er et miljøtiltak. Når man ser på studier som sammenligner klimagassutslipp fra økologisk og konvensjonell (industriell) produksjon av enkeltstående matvarer, er det nemlig ikke noe klart svar. Økologisk produksjon gir mindre klimagassutslipp per areal, men gir også lavere avling, og krever da større areal for samme produksjon. Hva resultatet blir (mer klimavennlig eller ikke) avhenger altså av hvilke antagelser som gjøres når det gjelder arealbruk. Om man f.eks. får det «ekstra» arealet som trengs til økologisk jordbruk ved å brenne skog, skal det mye til å gjøre det klimavennlig…

Disse studiene får imidlertid ikke med seg det store bildet. Kanskje er det større klimagassutslipp forbundet med akkurat de økologiske tomatene som ble valgt ut i studien, men globalt sett kan økologiske produksjonsmetoder være en del av klimaløsningen.  FAO (2009) ser på muligheten for å redusere klimagassutslipp fra landbruket, og finner ut at potensialet for å binde opp CO2 i eksisterende landbruksareal ved å endre produksjonsmetoder er stort. Kombinert med redusert utslipp fra jordbruket, og redusert utslipp fra produksjon av kunstgjødsel, er det potensiale for å avbøte eller kutte estimert til 57%-98% av nåværende jordbruksutslipp. Det er mye!

redusert CO2 landbruk
Figur fra FAO (2009). Potensiale for reduserte globale klimagassutslipp ved overgang til økologiske produksjonsmetoder. 3,5-5 gigatonn CO2-ekvivalenter av totalt 5,1-6,1 gigatonn CO2-ekvivalenter.

Et annet stikkord når det gjelder økologisk landbruk er bier. Sprøytemidler og monokulturer anses som årsakene til at biene forsvinner, og uten pollinatorer går det dårlig med jordbruket. Dere husker at ca. 1/3 av det vi spiser er avhengig av pollinatorer? Da er det skikkelig dumt å drepe dem med sprøytemidler (for studier på dette, se Lu et al 2015 og Pettis et al 2013)… Økologisk jordbruk har dessuten større biologisk mangfold, med ugress og blomster som vokser mellom jordene, og dette gir biene variert mat gjennom hele sommeren, noe som gjør dem mer motstandsdyktige mot sykdommer. Biologisk mangfold er forresten en bra greie, og ikke bare for biene. Det gir en robust natur, som takler utfordringer og (klima-)forandringer bedre (mer info her).

whenwego1
Foto og kunst av Louis Masai Michel

Men er vi ikke avhengig av kunstgjødsel for å mette hele jordas befolkning? Jeg har hørt argumentet mange ganger, men stemmer det? Det er på tide å få litt tall på bordet. Ikke overraskende er det gjort en rekke studier på emnet, det mest siterte er Badgley et al (2007). Denne artikkelen tar for seg utbytte av hhv. ikke-økologisk og økologiske avlinger produsert i I- og U-land, og deretter modellerer de hvor mye utbyttet ville ha blitt dersom det ble dyrket økologisk på det allerede eksisterende landbruksarealet på jorda. De kommer fram til at ikke bare er det nok mat til dagens befolkning, men at en overgang til økologisk produksjon har potensiale til å øke utbyttet betydelig på verdensbasis (+57%). Dette skyldes  at størstedelen av verdens matproduksjon i dag foregår i utviklingsland, og mye av denne produksjonen er lite effektiv. FAO (2009) beskriver faktisk en dobling i produksjon:

«In (…) regions with periodic disruptions of water supply brought on by droughts or floods, organic agriculture is competitive to conventional agriculture and often superior with respect to yields. Numerous case studies show that in comparison to traditional subsistence farming, organic yields were 112 percent higher due to crop rotation, legumes and closed circuits.»

Beregningene til Badgley, som gir +57% i verdens matproduksjon, har blitt kritisert for å være overoptimistiske. Connor (2008) påpeker at en storstilt overgang til økologisk produksjon ikke vil gi like stor gevinst i utbytte som det man ser på enkelt-avlinger, og at det kan bli problematisk å skaffe til veie nok gjødsel for å utnytte potensialet. Badgley et al (2007) løser det sistnevnte problemet med grønngjødsling  (å plante nitrongenbindende planter, som f.eks. kløver, for å tilføre jorda næring), men Connor mener at det ikke kan utnyttes like effektivt som Badgley forutsetter.

Jeg er ingen agronom, og skal ikke mene alt for mye om gjødseleffektivitet, men det synes for meg at selv tatt Connor sine argumenter i betraktning, med jord som ligger brakk deler av tida, vil det fortsatt være potensiale for noe økt matproduksjon på verdensbasis, om ikke så dramatisk som +60%.

Og selv om matproduksjonen ikke skulle øke, men holde seg konstant, er økologisk jordbruk fortsatt mulig. For vi må faktisk ikke produsere mer mat for å greie å mette hele jordas befolkning. Hvis vi reduserer matsvinn og spiser mindre kjøtt, kan vi få mer en nok mat både til 9 og 11 milliarder. I dag produserer vi dobbelt så mye mat som vi spiser. FAO (2011) estimerer at ca. 1/3 av all mat som produseres ikke blir spist, enten fordi den blir ødelagt før den når forbrukeren (f.eks. på grunn av feil oppbevaring eller ineffektiv innhøsting) eller fordi den blir kastet fordi vi er dårlige til å planlegge.

per_capita_food_losses
Figur fra FAO (2011). Matsvinn per innbygger (kg/år) for ulike deler av verden. Blå=i landbruket og frem til varen forlater butikken, rød=hos forbrukeren.

I tillegg er det mye jordbruksland som brukes til å dyrke dyrefor i stedet for menneskemat. Stuart (2009) har beregnet at det på verdensbasis produseres 500 kcal per person og dag med kjøtt og meieriprodukter, men at det til dette har det gått med 1700 kcal per person og dag i fór. Det er et svinn på 1200 kcal per person og dag, eller omtrent halvparten av næringsbehovet til jordas befolkning. Enda en grunn til å kutte ut den biffen?

Oppsummert er økologisk mat bra for miljøet og bra for klima, og sannsynligvis nødvendig for vår fortsatte eksistens. Og om vi skulle trenge mer mat, bør vi heller slutte å kaste mat enn å dyrke opp nye arealer.

Jeg er altså overbevist om at økologisk mat er veien å gå, og skal velge økologisk så fremt jeg har mulighet til det. Jeg må kanskje øke matbudsjettet, men siden de fleste av de andre miljøtiltakene sparer meg penger, går det nok i pluss allikevel.

(Ny artikkel om økologisk jordbruk fra 2016: https://www.sciencedaily.com/releases/2016/02/160203085855.htm)

92. Velg økologisk

Den første birøkt

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
To fine bifolk i hagen til foreldrene mine.

Jeg har tenkt på bier en stund. Jeg har en kollega på jobb som har bier, rett ved rundkjøringen på Carl Berner («der ingen skulle tru at bier kunne bu»), og  jeg har lenge syntes at det høres spennende ut! Dessuten er jeg glad i honning… Etter å ha lest diverse artikler om biedød, og hvor viktig pollinatorer er for verdens matproduksjon, bestemte jeg meg. Jeg skulle bli birøkter! Dette var i desember en gang. Jeg meldte meg på nybegynnerkurs, fikk låne en bok om birøkt, tok den med meg hjem til mamma og pappa på juleferie og snakket ustanselig om bier hele jula. Og sannelig fant pappa ut at han også gjerne ville bli birøkter! De siste månedene har derfor far og datter møttes jevnlig på Kunstnernes hus for å lære om bier og birøkt, og nå får vi endelig prøvd det ut i praksis. Det skal sies at mamma ble blek i maska da hun fikk høre at det kom til å flytte inn 100 000 bier rett utenfor soveromsvinduet hennes (hun hadde sagt «ja» til to kuber, men ikke spurt noe om antall bier i de to kubene), men hittil går det bra.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bier på vei inn i kuben. Frøkna oppe til høyre er flink til å samle pollen!

Nå i pinsa var det på tide med første røkting av biene, og siden pappa var bortreist, tok jeg med meg ei venninne som også går på nybegynnerkurset. Sol og varmt vær gir blide bier, så det var en helt perfekt dag for vårt første møte!

Biene klarer seg forresten godt selv, de trenger veldig lite fra oss. Hensikten med å kikke inn til dem er å:

  1. Sjekke at de har passe med plass. Hvis de har for lite plass, er det fare for at de svermer for å finne et nytt sted å bo. Hvis de har for mye plass, må de bruke masse energi for å holde det passe varmt for yngelet, og da er det færre bier som kan fly ut for å hente pollen og nektar.
  2. Se at de er friske. Gjøre tiltak hvis biene blir syke.
  3. Passe på at de har nok mat. Ikke noe problem på sommeren, men om våren før det har kommet noe særlig blomster eller i perioder med dårlig vær (biene flyr ikke hvis det regner), kan det være nødvendig å fóre ekstra med sukker
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Klar for å gå gjennom den svakeste kuben.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den sterkeste kuben. Mye bier!
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dronning Gnafs sammen med hoffet sitt

I dagens birøkt fant vi begge dronningene (den grønne prikken betyr at de er født i 2014), prøvde å anslå hvor mye bier, yngel og fór det var, og prøvde å finne ut hva i all verden alt vi så på tavlene var for noe. Ikke så lett for ferske birøktere, men vi tror har blitt litt klokere.

Tavle
Honning, pollen og yngel i flere stadier på én tavle. Dronning Gnur i grønt.

Ellers flyttet vi én tavle med forseglet yngel fra den sterkeste kuben til den svakeste kuben og satte inn dronerammer (=tom ramme som biene bruker til å bygge droneceller på. Droner er hannbier, og er litt større enn arbeiderne) i begge kubene.

Det ble også litt action da vi fant en dronningcelle midt på en tavle i den sterkeste kuben. Det kan bare være én dronning per bifolk, så det betyr at biene enten tenker på å sverme, eller at de i det minste har tenkt til å bytte ut min fine oppdrettsdronning med sin egen. Det kan vi ikke ha noe av, så dronninglarven i dronningcellen ble myrdet med kaldt blod. Det skal ikke være lett å være kongelig… Jeg lurer på om vi egentlig burde gjort flere tiltak mot sverming, men nå har vi forhåpentligvis kjøpt oss litt tid. Det blir spennende å se hva som har skjedd til neste gang vi åpner kuben!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tavle med honning! Enn så lenge trenger biene den selv, dessverre…
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Noen bier er mer oppmerksomhetssyke enn andre…
Den første birøkt

70. Bli birøkter

#69 (2)

Det er estimert at omtrent en tredjedel av maten vi spiser er avhengig av pollinatorer, og med stadig dårligere kår for villbier og humler, spiller «tamme» honningbier en stadig viktigere rolle. I store deler av verden er faktisk dette den viktigste, og mest inntektsskapende, grunnen til å drive med birøkt, honningen er kun en bieffekt. Om enn en god en.

Honningbiene har det imidlertid ikke så bra de heller. Bruk av sprøytemidler, monokulturer og færre blomsterenger og grøftekanter med variert flora, gjør det vanskeligere å være bie, og er trolig årsaken til det som kalles CCD, Colony Collapse Disorder, som går ut på at hele bifolket plutselig er sporløst borte fra kuben sin. Skumle greier. Se dette TED-foredraget for mer om hvorfor biene forsvinner.

Derfor er det viktig å ta vare på biene, å legge til rette for biene og å skape oppmerksomhet rundt dem. Og den beste måten å gjøre det på, er å bli birøkter. Så det har jeg blittDenne våren går jeg på nybegynnerkurs i birøkt i regi av ByBi, og på tirsdag fikk vi våre første bifolk! De bor i hagen til foreldrene mine, og ser ut til å trives godt. Jeg skal skrive om min første birøkt ganske snart, men nå må jeg lete opp paljettkjolen for å dra på Grand Prix-fest! Her har dere noen bilder så lenge:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

70. Bli birøkter