59. Dropp engangsgrillen

#59
Grilling i middelalderparken.

Så snart sola titter fram og temperaturen kryper over 15 grader, merker jeg en akutt trang til å finne en park og fyre opp en grill, og om jeg skal dømme ut fra grill-tettheten i Frognerparken en tilfeldig sommerettermiddag, er jeg ikke alene. Det er forsåvidt fint, det hadde vært kjedelig å grille alene. Problemet er at det ofte brukes engangsgriller, og de er ikke akkurat bra for miljøet.

Grillene genererer mye søppel, de lager svimerker i gresset, og det er egentlig ikke noe særlig å grille på. Nei, dropp engangsgrillen og gå til anskaffelse av en flergangsgrill! Det har jeg gjort nå. Grillen heter Barbeco, og er en av de minste på markedet. Den får fint plass i veska. Jeg lurer på om den skal få bo der i hele sommer, så er jeg alltid klar for grilling!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hjemmelaget fiskekake i hjemmebakt burgerbrød med eple, rødløk, rømme, sennep, vassarve og gauksyre. Kan anbefales!

I dag har jeg egentlig ikke «grillet», jeg har bare varmet opp et par fiskekaker som jeg laget at fisken jeg kjøpte fra fiskebåten i går. Det var første gangen jeg lagde fiskekaker, og det var i grunnen ganske enkelt. Godt ble deg også! Om dere vil ha oppskriften, finnes den her. Jeg gjorde ikke noen særlige endringer på den, bare byttet ut melken med fløte og potetmel med maizena (fordi jeg ikke hadde potetmel).

59. Dropp engangsgrillen

58. Kjøp fisk fra fiskebåten

#58Visste dere at man kan få kjøpt fersk fisk, fisket i Oslofjorden, direkte fra fiskebåten i Oslo? Jeg fant det ut ganske nylig, men er stor fan!

Det har seg nemlig slik at Oslofjorden frekventeres av 4-5 fiskebåter, som legger til brygga hver sine dager for å selge den ferske fangsten sin. Båtene kommer vanligvis hver onsdag, torsdag, fredag og lørdag, men sjekk Facebook for å være på den sikre siden. Der står det også hvilke(n) båt(er) som kommer, og hva slags fisk og sjømat man kan vente seg. Salget starter uansett klokka syv om morgenen, og da er det ofte mye folk i kø; det er viktig å være tidlig ute for å få den aller beste fisken! Jeg prøvde å komme klokka ti en gang, da var det bare reker igjen…

Hvorfor er dette mer miljøvennlig enn å kjøpe fisk på butikken? For det første er fisken kortreist, noe som det betyr mindre utslipp fra transport. Den lyren jeg kjøpte i dag ble for eksempel fisket rett utenfor Holmestrand, og fikk riktignok bli med en tur innom kjøleskapet på jobb før kom seg hjem til meg, men det er fortsatt ganske mye bedre enn reisen tur-retur Kina som mye annen norsk fisk tar. Uten mellomledd (grossist og butikk) går det dessuten mindre ressurser med til nedkjøling, og mindre (ingenting?) av fisken blir kastet. Fiskebåten har ikke krav om fulle hyller, fiskeren selger det han har, og når det er tomt så er det tomt. Ellers tenker jeg også at potensialet for emballasjeløst innkjøp er stort. Fisken blir i utgangspunktet puttet i dobbelt plastpose, men en medbrakt bøtte burde gjøre samme nytten? Jeg har ikke prøvd det ennå, men neste gang..!

Om du ikke er overbevist av miljøfordelene, så kan det også nevnes at fisken både er bedre og billigere enn den på butikken. Nå gjenstår det bare å se om ei Oslojente oppvokst med 90-tallets posemat greier å tilberede fisk som ikke kommer som filet…

58. Kjøp fisk fra fiskebåten

Ukas ugress: Løkurt

Løkurten nå i april

Som jeg skrev i går, vil jeg bli flinkere til å bruke ugress i  matlaging, og først ut er løkurt! Ikke hørt om løkurt før? Ikke jeg heller, før i fjor. Her er hva jeg har funnet ut om den: Løkurt er en to- eller flerårig plante i korsblomstfamilien som blir opp til en meter høy. Det første året dannes bladrosetten (bildet over), mens blomsterstengelen utvikles det andre året (bilde under). Løkurten er egentlig en relativt sjelden vekst, men her i Oslo vokser den absolutt over alt. Som navnet tilsier, minner smaken om løk, og bladene lukter omtrent som gressløk om du gnir dem mellom fingrene.

(Kilder: Boka «Norsk smak. Våre ville kryddervekster» og ugresskurset etter hukommelsen)

løkurt
Løkurten senere på året. Bildet er lånt herifra.

Løkurt mister smaken om den blir varmebehandlet eller tørket, og egner seg følgelig best rå. Jeg bestemte meg derfor for å lage pestopasta. Og nå er jeg nødt til å si en ting: jeg var ikke helt overbevist etter å ha laget pestoen. Jeg syntes rett og slett at den smakte litt besk. Siden jeg ikke kaster mat, var jeg imidlertid nødt til å spise den uansett, så jeg blandet pestoen med pasta, sopp og soltørkede tomater; og med ett var det en helt annen rett! Ja, faktisk riktig godt. Hvem skulle trodd det?

I etterkant har jeg oppdaget at jeg med fordel kunne ha ventet med løkurten til senere på året; bladene fra stengelen nemlig er midlere enn de i bladrosetten. Så hvis dere vil maule løkurtpesto er nok det lurest. Men som pastasaus funket denne fint.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Pestopasta
1-2 porsjoner

1/2 liter løkurt
1/2 dl mandler
2 ss olivenolje
2 ss revet parmesan

pasta
5-6 aromasopp
1 liten neve valnøtter (eller mandler)
3 soltørkede tomater,  i biter
salt og pepper

Kok pasta etter anvisningene på pakken. Lag pesto av løkurt, mandler, olivenolje og parmesan. Del soppen i biter og stek den i stekepanna. Bland pasta med pesto, stekt sopp, valnøtter og soltørkede tomater. Funker garantert også kald som pastasalat.

Ukas ugress: Løkurt

52. Spis ugress

#52

Endelig begynner våren å komme skikkelig i gang, og det er på tide med årets første matauk. Det er nemlig nesten ikke grenser for hva som finnes av spiselige i vekster i grøftekantene våre; det er bare å lære seg hvilke som er gode, og slå seg løs!

Miljøgevinsten av å spise ugress trengs vel ikke forklares noe nærmere? Det er mat som det ikke krever noen ressurser å fremstille, snarere tvers om: du sparer gartnere og hageeiere for masse luking ved å spise ugresset heller en å la det stå. Her er det bare å spise så mye som mulig med verdens beste samvittighet!

For å utvide ugress-repertoaret mitt (tidligere kun bestående av brennesle og skvallerkål) var jeg i fjor var jeg på ugresskurs («Mat av vårens ville vekster») i regi av Oslo sopp- og nyttevekstforening. Det var skikkelig bra, og maten som ble laget siste kurskvelden var helt himmelsk! Det kan ha noe å gjøre med at det var opptil flere kokker (3?) som var deltakere på kurset, men jeg vil påstå at ingrediensene også spilte en rolle. Sprøstekt geitrams med ramsløkmajones, salat med vassarve, parmesan og markblomster, brenneslepai og karvekålsuppe… Jeg blir sulten bare av å tenke på det! Denne våren har jeg derfor planer om å lage masse mat av ting jeg finner i grøftekanten.

Notatene mine fra ugresskurset er ikke akkurat fullstendige, men her er i alle fall eksempler på planter som egner seg godt til mat:

Ugress
Brennelse, Engkarse, Løvetann og Skvallerkål
Løkurt, Alm, Karvekål, Vinterkarse og Vassarve

Planen min er å lage mat med så mange som mulig av disse, og poste resultatene mine her. «Ukas ugress» innføres fra og med denne uka.

Jeg så masse løkurt på vei hjem fra jobb i går, så i morgen tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på en rett med den i hovedrollen. Det er bare å glede seg! (Kanskje..)

52. Spis ugress

Hvordan bruke tørkede bønner

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bønner er noe av det mest miljøvennlige det går an å spise, og kjøper du tørkede bønner i stedet for bønner på boks reduseres emballasjebehovet kraftig. Det krever imidlertid mye tid, strøm og planlegging å skulle koke opp én porsjon med tørkede bønner hver gang det står bønner på menyen. Heldigvis finnes det en bedre løsning!

Kjøp inn tørkede bønner, og kok opp hele pakken på én gang. Usikker på hvordan tørkede bønner kokes opp? Jeg pleier å legge bønnene i bløt over natta i en bolle eller gryte som er 2-3 ganger så stor som volumet av de tørre bønnene. Dagen etter bytter jeg ut vannet og koker dem i en stor gryte sammen med litt salt og et par teskjeer natron. Natron i vannet øker pH’en, noe som gjør bønnene mykere og reduserer koketida.

Så snart bønnene er kokt møre, fordeles de i tomme, rene og steriliserte syltetøyglass som fylles opp med kokevann fra gryta til glassene er helt fulle. Skru deretter på lokk, og la syltetøyglassene avkjøle seg før de settes i kjøleskapet. Oppbevart slik holder de seg i flere måneder, og det er bare å hente ut et glass når man skulle trenge det.

Hvordan bruke tørkede bønner

49. Velg fisk fra bærekraftige bestander

#49

Etter å ha forsøkt å leve vegansk i mars, har jeg nå gått tilbake til min sedvanlige tilværelse som pescetarianer. Jeg spiser altså fisk. Men ikke lenger hvilken som helst fisk.

Det er nemlig stor forskjell på hvordan ulike fiskebestander blir forvaltet. I følge WWF, er hele 85% av fiskeartene på jorda truet av overfiske. De har derfor laget en sjømatguide som oppdateres hvert år, hvor den mest vanlige sjømaten er fordelt i kategorier etter hvor bærekraftig bestanden er. Fisk og sjømat i grønn kategori (=spis i vei) er som følger:

  • Blåskjell
  • Hyse/Kolje
  • Kamskjell
  • Kongekrabbe
  • Pollock (Alaska)
  • Reker (Barentshavet)
  • Sei
  • Sild
  • Stillehavsøsters
  • Taskekrabbe
  • Torsk/skrei (Barentshavet)
  • Tunfisk (Albacore)

Dette er lista jeg skal velge fisk fra nå av.

Hvis man glemmer lista, går det også an å se etter sjømat som er MSC-merket, skjønt det fortsatt ikke helt etablert på det norske markedet.

image_thumb

49. Velg fisk fra bærekraftige bestander

Helgefrokost

Tapenade

Helgefrokost er noe av det beste jeg vet. Spesielt på dager som i dag, med strålende sol utenfor kjøkkenvinduet, og all verdens tid til å drikke kaffe. Og til å nyte hjemmebakt brød med hjemmelaget pålegg. For endelig føler jeg at jeg har fått tak på dette med vegansk pålegg, og herre min hatt så godt det er! I dag er det en vakker, lilla kalamata-tapenade, pesto av soltørkede tomater og et mildt nøttepålegg av peanøtter og kikerter på menyen. Alle tre påleggene er helt nydelige på hvert sitt vis. Jeg legger ved oppskriftene mine under, i tilfelle noen er interessert.

Untitled design (1) Tapenade

1 hvitløksfedd
1 glass kalamata-oliven (165 gram, minus det jeg maula underveis)
2 ss god olivenolje
1 ss sitronsaft
1 liten neve hakket bladpersille
Pepper

Soltørket tomat-pesto

1 hvitløksfedd
en neve valnøttkjerner
1 glass soltørkede tomater i olje (85 gram tomater)
2 ss av oljen (+kapersen) fra glasset

Nøttepålegg

2,5 dl kikerter
4-5 ss peanøttsmør
1 ss honning
1/4 ts kanel
ev. litt salt hvis det ikke er salt i peanøttsmøret

Samtlige pålegg tilberedes ved å putte alle ingrediensene i en blender, eller gå løs på dem med en stavmikser.

Untitled design (2)

Helgefrokost

30. Kutt kjøttet

#27

FAO (FNs landbruksorganisasjon) oppgir at ca. 15% av menneskeskapt klimagassutslipp er knyttet til husdyrhold (jeg snakker kyr, ikke gullfisk). Ikke så mye, sier du? Vel, det er mer enn det totale utslippet fra transportsektoren (13%) og nesten dobbelt så mye som byggenæringen (8%). Sorry, men vi er nødt til å kutte her.

Nordmenns spiser nemlig dobbelt så mye kjøtt nå som for 50 år siden. I 2014 hadde den gjennomsnittlige nordmann et kjøttforbruk på hele 80 kg (slaktevekt) (Helsedirektoratet 2015).  Figuren under viser utvikling i kjøttforbruk fra 1959 til i dag.

kjøttforbruk
Kilder: Utviklingen i norsk kosthold 2014 (Helsedirektoratet 2015), SSB.no (folketall ulike år)

Hva slags klimagassutslipp gir dette kjøttforbruket? Det er vanskelig å beregne det nøyaktig. Det er riktignok gjort massevis av studier på klimagassutslipp fra kjøttproduksjon, men resultatene varierer enormt. Forskjellene skyldes til viss grad at produksjonsmetodene varierer (for eksempel er det forskjell på kjøtt fra melkekyr og fra kjøttfe), men også beregningsmåtene. Jeg mener å se en viss trend mot større beregnede klimagassutslipp i nyere rapporter, men har ikke gjort et grundig nok litteraturstudie til å kunne konkludere med noe.

Hille et al. (2009) påpeker at produksjonskjedene for mat i Norge skiller seg vesentlig fra de fleste andre europeiske land, så resultater fra internasjonale studier er ikke nødvendigvis overførbare til Norge. For å finne klimagassutslipp for kjøtt produsert i Norge, bør jeg altså se på norske studier. Her er dessverre utvalget tynt.

Jeg har kun funnet ett studie (Bioforsk 2013) for klimagassutslipp fra kjøttproduksjon i Norge. I tråd med Hille et al (2009) velger jeg å bruke tallene herifra, men jeg har også inkludert minimum- og maksimumverdier fra andre studier for å illustrere spekteret i resultatene. Disse tallene er hentet fra Nymoen og Hille (2012) og Scarborough et al. (2014). De dyreartene som ikke er oppgitt i rapportene har jeg gjort egne antagelser for (se under). CO₂-ekvivalentene inkluderer ikke foredling eller transport av kjøttet.

Resultatet er som følger:

kg CO₂-ekv. per kg kjøtt kg kjøtt per person og år CO₂-ekv. per person og år
Bioforsk (2013) Min Maks    
Storfe og kalv 26,7 13,4 35,9 19,4 519
Sau, lam, geit og kje 26,3 12,0 64,2 5,2 137
Hest 0,0 0,1 0
Svin 4,0 4,0 12,1 25,4 101
Fjørfe 2,3 1,4 7,1 19,6 45
Tamrein og kaniner 15,0 0,4 6
Vilt 0,0 1,5 0
Kjøttbiprodukter 15,0 4,8 72
Grensehandel 15,0 4,1 62
SUM       80,4 942

*Hester avles ikke opp til kjøttproduksjon.
**Antatt. Gjennomsnitt av svin og storfe
***Antar at det faktisk er ville dyr, ikke vilt avlet fram på en gård.

Det er altså snakk om nesten et tonn CO₂-ekvivalenter (min 530 kg, maks 1700 kg) per person og år. Til sammenligning har korn og grønnsaker typisk CO₂-ekvivalent på 0,1-1 kg per kg mat.

Klimagassutslipp er i midlertid ikke den eneste grunnen til å kutte kjøttet. De fleste fikk vel med seg problemene med antibiotikaresistente bakterier funnet hos kylling i høst; nå er det også påvist slike hos griser i Norge.

Jeg har vært semi-pescetarianer siden jeg var 17. Det vil at jeg har spist egg, meieriprodukter, fisk, vilt og sau, men ikke annet kjøtt. Sauer har jeg spist fordi jeg mener at de gjør en viktig oppgave med å vedlikeholde kulturlandskapet, og bruker ressurser (=utmark) som ellers ikke ville vært utnyttet. Det mener jeg fortsatt, men samtidig er det ikke sikkert at det blir så mye kulturlandskap igjen om temperaturen øker med flere grader. Og siden sauer er drøvtyggere, er deres klimagassutslipp betydelig. Jeg har derfor besluttet å kutte ut lammekjøttet også.

Nå skal jeg faktisk kutte ut øvrige animalske produkter også, om enn bare for en måned. Norsk vegansamfunn arrangerer nemlig «vegansk vår» som er en oppfordring til folk om å spise vegansk i hele mars. Selv etter ti år som «vegetarianer» har jeg faktisk aldri prøvd meg som veganer, så jeg tenkte at dette kunne være en fin anledning til å bli bedre kjent med vegansk mat, lære å bruke nye råvarer, lage nye rettter, og ikke minst ha et litt mer miljøvennlig kosthold. Litt for mange av mine «supertriks» på kjøkkenet involverer melkeprodukter (det kan liksom ikke gå galt med nok smør og fløte…), så jeg håper å lære meg noen nye. Jeg gleder meg til å se hva norsk vegansamfunn har å komme med av matplaner, oppskrifter og handlelister!

30. Kutt kjøttet

27. Spis bønner og linser

#27 (1)

Belgfrukter er skikkelig bra, både for folk og for miljøet. Bønner og linser inneholder masse næringsstoffer, inkludert gode mengder protein, og er anvendelig i overraskende mye forskjellig mat (smakt bønnebrownies?). Belgfrukter er også supert for jordbruket, blant annet fordi plantene binder nitrogen fra lufta, og dermed reduserer behovet for gjødsel (og redusert behov for kunstgjødsel sparer også CO₂). Etter å ha lest denne og denne artikkelen, er jeg nesten overbevist om at belgfrukter er løsningen på selve klimakrisa (ok, bare nesten)!

Når det gjelder klimagassutslippet, så er dette typisk 2-3 kg per kg tørre bønner, og bønnene veier ca. 3 ganger så mye etter bløtlegging og koking. Forutsatt at det går med 1,5 kWh til å koke den kiloen med tørre bønner, kan vi legge til et par hundre gram CO₂ på klimagassutslippet, men vi havner allikevel kun på ca. 1 kg CO₂-ekvivalenter for kg kokte bønner. Og når vi snakker gram CO₂-ekvivalenter per kcal, så er det ikke mye som slår bønnene:

gram per kcal
Slengt sammen fort og gæli. Tallene kommer herifra og herifra, samt egne beregninger (bønner og biff). 

Jeg spiser vanligvis ganske mye belgfrukter, spesielt kikerter og linser, og skal fortsette med det. Det jeg skal bli flinkere til er å spise bønner utenom middag, som f.eks. hummus som snacks eller linsepostei på brødskiva.

27. Spis bønner og linser