Det spirer! Her er min planteplan for 2017

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Plantehylle (fra IKEA) med lys. Nederst har jeg tomme potter, samt boksen min med frø. I bøtta til høyre er det jord.

Bloggen har vært stille en stund, men hjemme hos meg er det masse liv. I år har jeg nemlig utvidet produksjonen med en hylle med vekstlys, sånn at jeg kan så tidligere og få flere og bedre planter. I fjor ble det ikke noe paprika eller chili i det hele tatt, for jeg sådde dem alt for sent (i slutten av mars). I år (eller rettere sagt i fjor) sådde jeg i romjula, så nå har jeg massevis av små chiliplanter som koser seg under vekstlys i stua. 19 planter er kanskje litt i overkant av hva jeg egentlig trenger, men sånn går det når grobarheten plutselig er 95%. Det er uansett ganske trivelig å tjuvstarte våren, og få det litt grønnere i stua.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Små chilispirer, samt litt salat, i øverste hylle, og større chiliplanter nederst. Alle ble sådd samtidig, men noen har vokst bedre enn andre.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Plantelyset er LED-lys, og har timer, slik at det er ca. 14 timer på og 10 timer av.

Ellers har jeg også fått tomat- og auberginefrø i jorda. Det er kanskje littegrann tidlig, men jeg får heller ha plantene en stund i vinduskarmen om de skulle bli for store før det er varmt nok til å plante dem ut. Chili, paprika, aubergine og tomat skal uansett bo i drivhus, så da tenker jeg de bør kunne flytte ut i mai.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Årets tomater. Jeg trodde jeg hadde en pakke til (av sorten Roma), men finner den ikke. Jaja, det blir nok bra allikevel.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg har glemt å hente gamle aviser til å lage såpotter av, så nå har jeg sådd i noen gamle potter som jeg fant hos foreldrene mine. Du får dem tilbake, mamma!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For å huske hva jeg skal så videre i vår, og til hvilke tidspunkter, har jeg også laget meg en planteliste. Den er som følger:

Januar
Så inne
Chili: Espelette, Black Jalapeno, Bulgarian Carrot
Paprika: Ferenc Tender, Yesil Tatli

Februar
Så inne
Tomat: Quadro, Taxi, Roma og Naranja
Aubergine: Rosita

Vintersådd ute
Gulrot: Amsterdam Forcing (sommergulrot)
Salat: Salatblanding, ruccola
Spinat: Matador
Reddik: French breakfast
Hvitløk (skulle egentlig blitt plantet på høsten, men det glemte jeg)

Mars
Så inne
Agurk: Tanja (slangeagurk)
Melon: Sweet Granite
Vårløk: Idun
Persille: Gigante di Napoli
Timian
Grønnkål: Westland Winter
Rosenkål: Groninger

April
Så inne
Mais: Painted mountain (mais til maismel)
Gresskar: Howden, Rouge vit Etampes
Squash: Gold Rush
Basilikum: Italiensk Storbladig Basilika
Ringblomst

I kjøkkenhagen
Spinat: Bloomsdale Long Standing
Gulrøtter: Gulrotmiks og Flakker 2 (vintergulrøtter)
Reddik: French breakfast og reddikmiks
Salat
Jordskokk

Mai 
I kjøkkenhagen
Sukkererter: Carouby de Mausanne og Engelsk Sabel
Reddik: French breakfast og reddikmiks
Salat: Fedco Green Mix
Rødbeter: Cylindra
Poteter
Pastinakk: Student
Bønner: Blauhilde og Purple Queen
Blomkarse

Ok, ok, dette er kanskje i overkant mange sorter for min lille kjøkkenhage, men jeg har jo lyst til å dyrke ALT. Jeg får vel prøve å begrense mengden litt (for det gikk jo kjempebra med chili- og paprikasådden).  Om det skulle bli helt fullt, får jeg prøve å gi bort planter til venner som har balkong.

Jeg kjøper så godt som alle mine frø fra Runåbergs fröer. De er økologiske, har godt utvalg i gamle sorter, og er ikke hybrider (F1). Det er en svensk nettbutikk, men portoen er rimelig, de sender frøene i en konvolutt uten plast, og er vanligvis raske. Husk bare å holde bestillingen på under 350 kroner, ellers blir pakken sittende fast i tollen, og det blir veldig dyrt.

Ellers på dyrkefronten har jeg fått boka Alle fingra gröna i julegave. Den er skrevet av en av mine favorittbloggere, Farbror Grön. Boka er superfin, og veldig «to the point», med all info som en bybonde trenger. Anbefales på det varmeste!

Det spirer! Her er min planteplan for 2017

Kan du leve søppelfritt i én uke?

Zero-Waste-Week-1024x683

I morgen , mandag, starter Zero Waste Week, en årlig kampanje for å øke bevisstheten rundt søppel. Vi nordmenn produserer svimlende 440 kg avfall i året. Hver. Er dette god bruk av jordas begrensede ressurser? Svaret er åpenbart «nei». Jeg er overbevist om at vi må endre måten vi tenker på søppel på, og en søppelfri uke er en god anledning til å bli mer oppmerksom på hvor mye søppel vi omgir oss med . Vil du bli med?

En uke uten å produsere noe som helst avfall (papir og plast til resirkulering teller også med) høres kanskje uoverkommelig ut, men det trenger ikke være så vanskelig å redusere søppelberget dramatisk. Bevisste valg i hverdagen, og litt planlegging, kan være alt som skal til.

Her er mine tips for en søppelfri uke:

  1. Ta med vannflaske, handlenett og ev. kaffekopp (hvis du pleier å kjøpe kaffe til å ta med). Legg det i veska nå, så husker du det.
  2. Si «nei takk» til engangsprodukter som sugerør og engangsbestikk. Mye er helt unødvendig (det går faktisk an å drikke brus uten sugerør), eller kan elimineres ved litt planlegging. Vet du at du skal grille i parken, så ta med en flergangsgrill og spisesaker.20150607_154828
  3. Bruk klut. Prøv å dropp sminkeservietter og tørkerull i en uke, og bruk klut i stedet. Fortrinnsvis to forskjellige kluter. OLYMPUS DIGITAL CAMERA
  4. Bruk opp mat du allerede har i kjøleskapet. Søppelfri uke er en god anledning til å gjøre en kjøleskapsopprydding, og bruke opp de vasne gulerøttene som ligger innerst i grønnsaksskuffen (de er supergode i gryteretter).
  5. Prøv å legge merke til emballasje i matbutikken. Er det mulig å velge alternativer med mindre emballasje? Kanskje det er en idé å ta en uke som vegetarianer? Grønnsaker og frukt finnes det mye av i løsvekt, og tørre linser/bønner har vanligvis lite emballasje i forhold til hvor mye mat man får. Om du har løsvektsbutikker i nærheten (som Mølleren Sylvia og Ekte Vare i Oslo), er dette også et bra tidspunkt å oppsøke dem på! Ellers kan det være lurt å ikke ha en helt fast plan om hva du skal handle, men heller se hva slags matvarer du finner, og improvisere matlagingen rundt disse.OLYMPUS DIGITAL CAMERA
  6. Shoppestopp. Siden det bare er snakk om én uke, burde det ikke være så vanskelig å unngå å kjøpe ting (utover mat)?
  7. Matavfall som eggeskall og kaffegrut er ikke søppel, så ikke kast det i restavfallet. Matavfall inneholder mye vann, og reduserer derfor virkningsgraden på forbrenningsanlegget (det vi at det blir mindre produsert energi) når det brennes sammen med restavfallet. Når matavfall brennes, går også næringsstoffene tapt. Om renovasjonsetaten der du bor ikke samler inn matavfall, og du ikke har egen kompost, kan du legge matavfallet i en bøtte med lokk, og grave det ned i et blomsterbedd på slutten av uka. P2212795.JPG
  8. Det er greit å ikke være perfekt. Søppel har en tendens til å snike seg inn på en når man minst venter det. Når dette skjer: ta vare på søpla du produserer denne uka. Det er supernyttig å se hvor problemområdene er, sånn at man kan lage en plan for å forbedre seg.

Flere tips finnes under taggen søppelfri her på Grønne hensikter, og hvis du melder deg opp på Zero Waste Week sin mailingliste, får du mail med nyttige tips gjennom uka. Det har jeg gjort!

Kan du leve søppelfritt i én uke?

I kjøleskapet hjemme er det øl

Øl som jeg har kjøpt i løsvekt! Det har seg nemlig slik at det idag åpnet en ny fantastisk butikk i Oslo; ølbutikken Growleriet. I tillegg til diverse håndverksøl på flasker, selger de øl fra tapp i 2-liters growlere. Og når man har drukket opp øllet sitt (f.eks. i Sofienbergparken), tar man rett og slett flasken med seg tilbake i butikken, og får den fylt opp på nytt igjen. Hvor kult er ikke det? Og miljøvennlig, ikke minst! Jeg har tidligere snakket om å kjøpe lokalt øl, og øl på tapp. Her får du begge deler, og kan til og med ta det med deg hjem.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Påfyll av growlere.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Growleriet holder til i Seilduksgata 26 på Grünerløkka
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Perfekt øl i parken.
I kjøleskapet hjemme er det øl

Nytt husdyr

Hvem sier man ikke kan ha husdyr i en liten leilighet? Fra før av har jeg noen tusen meitemark, og i dag kom det et nytt tilskudd til familien, nemlig en surdeigstarter! Venninna mi Frøydis inviterte til 17.-maifrokost med nydelig, hjemmebakt surdeigsbrød, og jammen hadde hun ikke laget i stand en avlegger av hennes starter som jeg fikk med meg hjem.

Jeg har aldri bakt med surdeig før, men nå gleder jeg meg veldig til å prøve. Tips mottas med takk!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nytt husdyr

Kjøkkenhagen 2016

Det er stille på bloggen for tiden, men det betyr ikke at det ikke skjer noe. Kjøkkenhagen som vi laget i fjor brukes selvfølgelig i år også. De siste ukene har jeg satt i stand beddene for sesongen, sådd, satt poteter og jordskokk og plantet ut noen få småplanter, så nå er det i grunnen bare å vente til det begynner å bli grønt!

I helga laget jeg også en «tunnel» av armeringsnett, der gresskar og sukkererter skal få klatre. Litt skeiv og rar, men det passer jo med resten av hagen… Jeg planlegger forøvrig å sette ned noen armeringsjern på venstre side for å rette den opp litt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jord
I pallekarmene i fjor var det en blanding av oslokompost (fra hageavfall) og leire. Det var ikke helt optimalt, og jeg er ganske sikkert på at plantene fikk for lite næring. I år har jeg derfor prøvd å gjøre noen forbedringer.

Aller viktigst er at jeg har blandet inn 2 bøtter kompost fra varmkomposten i hvert bedd. Supplert med noen never hønsegjødsel, håper jeg at plantene blir fornøyde. Ellers har jeg silet de øverste 30 cm av jorda i hver kasse, for å bli kvitt leireklumper, kvister og planterester. Det har tatt fryktelig lang tid, men jorda har fått en veldig mye bedre konsistens, så jeg tror det er verdt det!

Plan
For å prøve å unngå smellen fra i fjor, da jeg prøvde å plante «alt», og sådde flere bedd på nytt igjen fordi jeg hadde glemt hva jeg først hadde sådd, har jeg laget en plan for kjøkkenhagen. Den ser sånn ut:

20160407_122012

Nytt av året blir squash, jordskokk og rosenkål, og jordbærene som tidligere stod et annet sted i hagen, er også flyttet til kjøkkenhagen. Blomkål og brokkoli, som ikke gitt så bra i fjor, har jeg droppet i år, og jeg har heller ikke planer om å dyrke løk.

Tradisjon tro har det allerede skjedd endringer i forhold til tegningen; jeg var så godt i gang med å så pastinakk, at jeg glemte meg og sådde hele pallekarmen. Jammen godt at jeg er glad i pastinakk! Ellers har jeg sådd buskbønner der hvor det står sukkererter på planen, for jeg vil heller at sukkerertene skal klatre på tunnelen.

Videre har foreldrene mine kjøpt inne drivhus, så i år får tomatene, agurkene, paprikaen og chilien vokse i mer egnede omgivelser. Hvis huset blir ferdig før sesongen er omme, vel og merke. Jeg har mine tvil.

Kjøkkenhagen 2016

Når er det trygt å plante ut?

Den siste uka i Oslo har ikke akkurat fristet til hagearbeid. I går våknet jeg til snø, og i skrivende stund er det fire grader og regn utafor kjøkkenvinduet mitt. Jammen godt at jeg ikke begynte plantinga i kjøkkenhagen de fine dagene vi hadde for et par uker siden!

Men når er det egentlig greit å flytte alle småplantene som fyller opp vinduskarmene ut i kjøkkenhagen? I fjor plantet jeg ut i begynnelsen av mai, men jammen kom det ikke en frostnatt 9. mai og tok knekken på mange av plantene. Bare uflaks, eller burde jeg ha hørt på kjerringrådet og ventet til etter 17. mai?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vinduskarmen på stua

Her må temperaturdata konsulteres.

Jeg har lastet ned temperaturen ved målestasjonen på Blindern de siste 30 årene (1986-2015). Videre har jeg antatt at det er 0,5 grader kaldere i min kjøkkenhage sammenlignet med målingene på Blindern, siden det gjerne er kaldere langs bakken enn der temperaturen måles. Deretter har jeg funnet fram til siste frostnatt for hvert av årene i serien min. Resultatet er som følger:

frostnatt
Graf over siste frostnatt for perioden 1986-2015

Tidligste siste frostnatt er 5. april, men seneste er 16. mai. Det der tipset om å plante ut etter 17. mai er kanskje ikke så dumt? I allefall om man skal være (nesten) helt sikker på å unngå frost. Om man ikke vil vente så lenge, er det også rimelig sikkert å plante ut etter 9. mai. Kun 10% av årene har frostnetter etter dette. Det er forøvrig bare 25% av årene som har frost etter dagens dato, 30. april, men langtidsvarselet viser lave nattetemperaturen i noen dager til, så det er nok bedre å vente. Værvarselet for neste helg ser dog lovende ut!

Når er det trygt å plante ut?

121. Spir!

121

De første frøene er kommet i jorda i kjøkkenhagen, men det er fortsatt mange uker til det dukker opp noe som det går an å spise. Heldigvis finnes det en snarvei til egengrodde grønnsaker, nemlig spirer. 

Spirer er stappfulle av næringsstoffer, og superenkle å gro på eget kjøkken. Det går an å spire masse ulike frø, linser og bønner. Alfa-alfafrø, mungbønner, kikerter, erter, linser, solsikkefrø og sennepsfrø er noen eksempler, men det er i grunnen bare å prøve seg frem med dem man har. Akkurat nå spirer jeg mungbønner.

Når det kommer til miljø, så gjelder omtrent det samme for spirer som for bønner, bare at de er enda litt bedre, fordi det er ikke er nødvendig å bruke energi på å koke dem. Spis så mye du kan, med andre ord.

Hvordan lage spirer? Jo, nå skal du høre. Det går an å kjøpe egne spireglass, å spire i en stoffpose som henger over vasken, eller å spire i et glass med ostelerret over, men jeg foretrekker syltetøyglass med hull i lokket.

Du trenger:

Frø eller tørre bønner/linser
Et stort syltetøyglass
Hammer
Spiker

Lag hull i lokket til syltetøyglasset med hammer og spiker. Størrelsen på hullene avhenger av hva du skal spire; hullene bør helst være så små at frøene ikke faller ut.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lag hull i syltetøyglasset.

Fyll syltetøyglasset 1/4 fullt med bønner/frø/linser. Husk at spirene tar mye mer plass enn de tørre frøene, så ta heller for lite enn for mye. Fyll deretter glasset opp med vann, og la det stå mørkt (f.eks. inne i et kjøkkenskap) over natta.

Neste morgen tømmer du glasset for vann, skyller bønnene, og tømmer glasset igjen. Så settes glasset på skrå opp ned i en skål, og settes tilbake i kjøkkenskapet. Sånn her:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Spireglass i kjøkkenskapet. Det er lurt å sette det i et skap man kikker i ofte, så glemmer man dem ikke…

Avhengig av hva du spirer, vil de begynne å spire etter 1-3 dager. Mens du venter på at spirene skal få passe størrelse, bør de skylles hver morgen og kveld. Når du er fornøyd med spirene, bør de oppbevares i kjøleskap og spises ganske raskt. Spirer er ferskvare.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Spirede mungbønner. Jeg har tatt ut ca. halvparten av glasset til å spise nå, og tenker å la resten få spire litt til.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Spirede mungbønner på brødskive med linsepostei. Godt og supersunt!

Om spirer er godt, spør du? Mens jeg skrev dette innlegget, har jeg gomlet i meg mesteparten av spireskåla på bildet som snacks…

121. Spir!

Vår!

Hestehoven er i full blomst, biene er ute og surrer, vinduskarmen begynner å fylle seg opp med spirer og idag har jeg plukket årets første skvallerkål.

Det er utvilsomt vår!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det spirer!
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Årets første blomsterbukett
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Skvallerkål. Jeg så også løkurt og brennesle, så nå er det bare å forsyne seg!
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Morgendagens middag
Vår!

Miljøtiltak 2015, del 4

Hver gang jeg har satt meg ned for å skrive denne posten, har jeg begynt å pusse sko, stoppe sokker og lappe hullete klær. Men her kommer den omsider.

91. Drikk øl fra fat heller enn fra flaske
Øl fra tapp er transportøkonomisk, og sparer emballasje. Ølutvalg på tapp er blitt veldig bra de siste årene, så dette er null problem!

92. Velg økologisk
Økologisk landbruk spiller på lag med naturen, bevarer økologisk mangfold og utarmer ikke jorda. Jeg har gått over til å kjøpe nesten utelukkende økologiske produkter, og det har blitt mye lettere med nye økologiske dagligvarebutikker som Mølleren Sylvia og Ekte Vare.

93. Lag hjemmelaget deodorant
Bruker hjemmelaget deodorant, synes at det funker.

94. Ta med matpakke
Skikkelig dårlig på dette…

95. Kjøp brukt
Jeg har innsett at jeg stort sett har alt jeg trenger, og har derfor kjøpt veldig lite i det siste.

96. Spis skalk
Jeg tar alt for sjelden med matpakke, men til gjengjeld spiser jeg kun skalker når jeg spiser brødmat i kantina. Mindre matsvinn!

97. Bruk honning i stedet for sukker
Som birøkter med tilnærmet ubegrenset tilgang på honning, skulle man tro at dette ville være piece of cake (honningkake, selvsagt), men jeg har et stort forbedringspotensiale.

98. Tørk urter til te
Har drukket myntete hele vinteren.

99. Kjøp i løsvekt
Ja, jeg kjøper mesteparten av matvarene mine i løsvekt. Her er resultatet av en handletur hos Mølleren Sylvia:

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA
100. Unngå antibakterielt treningstøy
Intet nytt treningstøy siden sist.

101. Stopp sokker
Jepp, har stoppet masse sokker! Og alle hullene i ullundertøyet mitt også, faktisk. Veldig fornøyd med det.

102. Skriv en miljøvennlig ønskeliste
Jeg skrev ønskeliste, men fikk i grunnen veldig lite av det som stod på lista. Da jeg klaget over at jeg ikke hadde fått en brukt presskanne i lunsjen på jobb, kom det fram at en kollega hadde en presskanne han ikke brukte. Og det i skapet i kontorlandskapet! Så da fikk jeg den.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ny gammel presskanne
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg liker den!

103. Velg klær av bærekraftige materialer
Jeg har nylig begynt å trene brasiliansk jiu-jistu, og trengte en drakt. Jeg burde selvfølgelig ha kjøpt en brukt en, og prøvde faktisk å søke på Finn, men hadde ingen lykke med meg. Så da kjøpte jeg en ny en. Heldigvis fant en i hamp.

104. Gi bort hjemmelagde julegaver
Det var mye hjemmelaget fra meg under treet i fjor. Hyggelig å lage, hyggelig å gi bort, og jeg tror det meste falt i smak. Se «spiselige julegaver» for noe av det jeg har laget.

105. Ta kontroll på temperaturen
Med unntak av varmekablene på badet, slår de andre ovnene seg av om natta, og når jeg er på jobb. Praktisk! Neste steg er å senke innetemperaturen. Jeg gleder meg ikke så veldig mye til det…

106. Dropp kapselmaskinen
Jeg er skikkelig fornøyd med å ha solgt kapselmaskinen. Det er deilig med mer plass på kjøkkenbenken, og det er mye hyggeligere å lage kaffe «fra bunnen».

107. Gi bort spiselige julegaver
Jeg er superfan av både å få og gi spiselige gaver. Her er noe av det jeg gav bort til jul:

  • Honningsennep
  • Kirsebærlikør
  • Honning
  • Syltetøy
  • Knekkebrød
  • Fløtekarameller

108. Reparer
Jeg lappet nettopp et laken med hull. Jepp, det er meg og oldemor, liksom.

109. Gi bort opplevelser
Har forbedringspotensiale her. Skal gå for flere middagsinvitasjoner, teaterbilletter og kurs i framtiden.

110. Bruk klut
Jepp.

111. Puss sko
Skokremen jeg laget er kjempebra! Har riktignok bare pusset skoene med den to ganger, men er veldig fornøyd både med hvor lett den er å smøre på, og hvor godt den fungerer. Anbefales på det varmeste!

112. Gjør innkjøp i små, uavhengige butikker
Jeg har flyttet matinnkjøpene mine fra store kjeder til små butikker, og det har i grunnen gått overraskende greit, men for andre innkjøp er det en del vaner som jeg ikke har fått endret på ennå. Men jeg kommer nok dit etterhvert!

113. Pakk inn miljøvennlig
Om ikke familien min tok helt av på den miljøvennlige gavefronten, så tok de i alle fall dette tiltaket til hjertet. Det var mye avispapir under juletreet i år, for å si det sånn. Pappa var spesielt fornøyd med innpakkingen på sin gave til mamma. Det var en gjenstand som var pakket inn i et A4-papir som var hovedgaven (gavekort på middag eller ferie eller noe). Og pakkebåndet var gjenbruk av et bånd som hadde vært på en av mine venninnegaver som jeg hadde åpnet opp tidligere på dagen.

114. Puss tenna med natron
Jeg var hos tannlegen, og hun hadde ingenting å utsette på tannpussen, så da kommer jeg til å fortsette med dette.

115. Dropp skyllemiddel
Siden jeg ikke brukte skyllemiddel i første omgang, er det ikke et stort savn.

116. Lag en «spis meg først»-boks i kjøleskapet
Boksen har ikke revolusjonert matsvinnet mitt i like stor grad som jeg skulle ønske, men den fungerer ok. Det er færre halve løk og sitroner som forsvinner bakerst i kjøleskapet nå enn tidligere.

117. Dropp neglelakk
Jeg har vel egentlig kommet fram til at det er greit å bruke opp den gamle neglelakken, så det blir nok neglelakk på tærne i sommer allikevel. Men når jeg er tom, om en 10-15 år, da er det stopp!

118. Velg sengetøy i lin
Det er pent, godt og miljøvennlig med sengetøy i lin, men jeg trenger strengt tatt ikke mer sengetøy.

119. Velg økologisk vin
Økologisk vin er godt merket på Vinomonopolet, så dette er lett! Jeg leter dog fortsatt etter en økologisk portvin.

120. Lag miljøfokuserte nyttårsforsetter
Jeg ligger litt bakpå med de 50 innleggene som skulle postes i 2016, men det er fortsatt god tid, sant?

Miljøtiltak 2015, del 4

Zero waste -en feilslått miljøstrategi?

La meg si det med én gang: Jeg er fascinert av den søppelfrie livsstilen. Tenke å leve helt uten å produsere søppel! Å ha et hjem uten stygg emballasje, kjøkkenskapene fylt av glass med rene matvarer og baderomshyller med vakre krukker. Sånn som Bea Johnson i Zero Waste Home, Lauren Singer i Trash is for Tossers og Kristine Ullaland med Grønare Kvardag her i Norge. Mange av miljøtiltakene mine går også ut på å redusere søppel; jeg gjør innkjøp i løsvekt med mine egne stoffposer, bruker ikke engangsprodukter, og skulle gjerne ha kuttet ut alt av søppel fra livet mitt. Ja, og så har jeg på Annikas oppfordring nettopp blitt medlem av Zero Waste Bloggers Network.

Men er det egentlig en effektiv klima- eller miljøstrategi? Iblant tenker jeg at Zero waste er ekstremutgaven av kildesortering: Det får folk til å føle seg bra, men har liten klimaeffekt.

At en søppelfri livsstil er en effektiv demonstrasjon, er jeg dog ikke i tvil om. Det er mye lettere å legge merke til at noen har med seg rare bokser på matbutikken, eller nekter å spise den innpakkede baguetten i kantina, enn at de har etterisolert huset sitt, selv om sistnevnte har mye større påvirkning på klima. Faktum er nemlig at søppel ikke har så voldsomt mye å si i den store (klima-)sammenhengen. I alle fall om det bare er selve søppelet som er i fokus.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Søppelfritt innkjøp. Det har dog mye større betydning hva jeg kjøper enn hva slags emballasje det kommer i.

Nordmenn kaster drøyt 400 kg søppel hver i året. Dersom forbrenning gir et klimagassutslipp på 2 kg CO2-ekvivalenter per kg søppel, blir det totale klimagassutslippet på ca. 800 kg CO2-ekvivalenter. Og det er litt, det, for all del. Men strømforbruket i en gjennomsnittsbolig tilsvarer et utslipp på 2 400 kg CO2-ekvivalenter (med 120 g CO2-ekvivalenter/kWh). Og den ene flyreisen tur-retur Thailand kommer på 4000 kg CO2-ekvivalenter. Sammenlignet med dette, er ikke redusert søppelproduksjon et effektivt klimatiltak.

Heldigvis er de fleste som forsøker å leve søppelfritt også opptatt av andre ting, som å kjøpe økologisk og kortreist mat og å velge produkter uten negativ miljøpåvirkning. Og om man skal leve virkelig søppelfritt, har dette også stor påvirkning på forbruket. Det er veldig mye som det ikke går an å få kjøpt nytt uten emballasje, og man er nesten nødt til å kjøpe brukt i stedet for nytt.

Min konklusjon er dermed som følger: Prøv gjerne å lev søppelfritt (jeg prøver jeg også), men ikke for enhver pris! Det er viktig å ikke glemme det store bildet, og å ta gode valg også ellers i livet.

Og viktigst av alt er å droppe den vinterferien til Thailand…

Zero waste -en feilslått miljøstrategi?