I disse dager åpner Roan vindpark, den største som er bygget i Norge hittil. Innbyggerne i Roan kommune gleder seg over nytt sykehjem og rassikre veier som følge av skatteinntekter fra vindparken, og verden gleder seg over nesten 1 TWh ny, fornybar energi. Allikevel er det meste som skrives om vindmøller idag negativt, flere utbygginger blir forsøkt hindret av sivil ulydighet, og selv i klimapartiet MdG har det vært forslag om å kutte ned på vindkraft. For meg virker som det er endel misforståelser ute og går, og mangel på å se de store sammenhengene. Jeg vil derfor prøve å rette opp dette med et innlegg.
Først litt om Norges kraftsystem og kraftproduksjon. Norge hadde i 2017 årsproduksjon på ca. 150 TWh (150 000 000 000 kWh), hvorav ca. 96% kommer fra vannkraft og 2% fra vindkraft (kilde). Vi hadde et forbruk på 134 TWh, det vil si at netto eksport var på ca. 16 TWh. Kraftutveksling med utlandet gjør at vi er mindre sårbare for variasjoner i nedbør, vi kan selge overskuddsenergi når det regner mye, og vi kan importere kraft når magasinene våre er tomme. Siden vi har mye bedre forutsetninger enn alle andre land i Europa til å produsere fornybar energi, kan vi også bidra til grønnere elektrisitet ved nettopp å eksportere kraft. Dette vil erstatte fossil energi, fra kull, olje og gass, og bidra til å redusere de totale klimagassutslippene. I tillegg bidrar vi til å redusere lokal forurensning, som er svært viktig for liv og helse. 23 000 mennesker i Europa dør årlig av kullforurensning (kilde). Eksporten gir også inntekt til staten, som igjen kommer oss til gode. Overføringsnettet til utlandet har en kapasitet på drøyt 6000 MW, så vi kunne teoretisk sett ha eksport ca. 54 TWh, mer enn tre ganger så mye som vi eksporterer i dag.
Vi vil dessuten trenge mer elektrisitet i fremtiden, etterhvert som fossil energi erstattes av grønn elektrisitet. Selv om det private forbruket ikke er forespeilt å øke, fordi energieffektivisering utjevner økt bruk til f.eks. elbiler, har NVE beregnet at økt strømbruk i industrien og etablering av nye datasenteret vil kreve større produksjon av elektrisitet enn det vi har i dag (kilde). Totalt sett er det snakk om et økt forbruk på 23 TWh i 2040. Om vi legger til et økt «eksportpotensiale» på 38 TWh, er det rom for ca. 60 TWh ny, fornybar kraft.
Noe av denne økningen kan dekkes opp at økt effektivitet i eksisterende kraftsystem, som opprustning av gamle vannkraftverk og gammelt kraftnett, men når det gjelder vannkraftverk er det begrenset hva som er mulig å gjøre uten en totalomveltning av skattesystemet for vannkraft. Rene oppgraderinger uten utvidelser gir dessuten kun begrenset effekt, typisk under 10% økning. Det gjennomføres dessuten revisjonsprosesser av vannkraftkonsesjoner i tiden fremover, og da blir det krav om bl.a. slipp av mer vann utenom kraftverkene. Jeg gjorde i 2016 beregninger for representative vassdrag i forbindelse med et prosjekt på jobb, og kommet fram til et tap på ca. 8% som følge av krav til økt minstevannføring. Da er mesteparten av økningen som følge av oppgraderingene borte.
Hva med sol? La oss si at vi satte opp solceller på absolutt alle tak og fasader i Norge. Da ville vi, i følge denne artikkelen, ha produsert ca. 30 TWh. Det er kun halvparten av mitt «mål» på 60 TWh, og selv den mest entusiastiske solkraftfan vil nok være enig i at 30 TWh ikke er realistisk. NVEs anslag er på under en tiendedel.
Vi står derfor igjen med vindkraftverk. Ulempen med vindkraftverk er at de kan ha en viss miljøpåvirkning. Derfor krever NVE omfattende konsekvensutredninger før de gir tillatelse til utbygging. I motsetning til det som man kanskje får inntrykk av i media, gis det ikke tillatelse til utbygging i de mest sårbare områdene, eller hvis utbyggingen er svært negativ for miljøet. Men faktum er at all produksjon av energi har en miljøpåvirkning. Vannkraft fjerner vann fra vassdrag og demmer opp kunstige innsjøer, utvinning av silisium til solceller skjer i gruver eller massetak som ødelegger landarealer og kan gi lokal forurensning og vi har ikke ennå funnet en god måte å kvitte oss med radioaktivt avfall fra atomkraftverk. Dette er allikevel bedre alternativer enn fossile energikilder som, i tillegg til lokal forurensning, koker kloden så den ikke lenger blir beboelig.
Hvorfor ikke heller bygge vindmøllene f.eks. i Tyskland? De gjør det også. Men vi trenger mer energi, og endel steder i Norge har svært gunstige vindforhold. Når man først setter opp en vindmølle, er det bedre at den ene vindmølla produserer mest mulig effektivt. Et annet sted måtte man kanskje ha satt opp tre tilsvarende møller for å produsere den samme energien.
Hva med andre alternativer? Hva med havvind? Jo, det er et alternativ. Det er større klimagassutslipp, fordi installasjonene er større og mer kompliserte, men det er mulig. Problemet er det koster ca. dobbelt så mye som vind på land. Hvis du vil ha havvind, må du derfor være villig til å betale dobbelt pris for strømmen. Og mange av dem som klager på vindkraft er vel også dem som klager på strømprisen?
Så med mindre du vil bo i en gamme ute i skogen, uten tilgang på strøm, så vil ditt liv påvirke naturen. Det er kanskje lettere å akseptere at inngrepene skjer der du ikke ser dem, f.eks. i Kina, der turutstyret ditt blir produsert. I motsetning til dem som bor på Stillehavsøyer som i ferd med å forsvinne, kjenner du ikke klimaendringene direkte på kroppen. Men hvor mange er du villig til å la dø for at du skal slippe å ha en vindmølle i bakgården din?
Det siste var egentlig tenkt som et retorisk spørsmål, men jeg fikk lyst til å regne på det. Kullkraftproduksjon i EU var på 670 TWh i 2017 i følge denne rapporten. Med 23 000 årlige dødsfall pga. kullforurensning, blir det 34 dødsfall per TWh. Den nye vindparken på Roan kan altså hindre 34 mennesker fra å dø, hvert år. For den nevnte vindparken på Frøya, hvor utbygningen er midlertidig stoppet, er det snakk om ca. 7 mennesker i året, eller ca. 200 mennesker over parkens levetid. I tillegg kommer selvsagt alle de millionene av menneskene som vil dø som følge av klimaendringer.
Grønne hensikter 