89. Kjøp mat på Bondens marked (hele 10 gode grunner)

#89

Bondens marked arrangeres jevnlig i 27 ulike byer og tettsteder i Norge, og bringer byfolk og matprodusenter sammen. Da jeg skulle skrive denne posten, fant jeg så mange gode grunner til å kjøpe mat på Bondens marked, at jeg rett og slett satt opp en liste.

Her har dere 10 grunner til å kjøpe mat på Bondens marked:

  1. Mindre matsvinn
    Her i vesten blir opp til 40% av frukt og grønnsaker kastet fordi de ikke oppfyller matbutikkenes kostmetiske krav. Løken er for stor eller for liten, guleroten har en bøy og poteten er rett og slett for «stygg». På Bondens marked er det bøndene selv som setter kravene, og de vil jo helst selge mest mulig av avlingen sin.
    Kjøp i løsvekt gir deg forresten mulighet til å kun kjøpe det du trenger, og dermed redusere matsvinnet ytterligere.
  2. Maten har reist kortere
    Det er viktigere hva du spiser, og hvordan det er produsert, enn hvor langt det er blitt transportert, men klimagassutslipp fra transport blir nødvendigvis lavere om maten har reist 50 km i stedet for 5000. Framtiden i våre hender har regnet på det i denne rapporten, og her finner du et amerikansk studie som viser at gjennomsnittlig reiselengde for mat er ca. 2400 km. Jeg tipper at det ikke er kortere her til lands.
  3. Uten emballasje
    I alle fall i større grad enn i butikken. Grønnsaker kjøpes stort sett i løsvekt, uten plastpose, og du kan ta med egen eggekartong å putte eggene i. Om du skal kjøpe ost, leer ikke bonden på et øyebryn om du har med egen boks å ha den i (i stedet for at den blir pakket inn). Jeg har prøvd.
  4. Kan få tak i mat som ikke finnes på butikken
    Det norske dagligvaremarkedet er dominert av noen få, store butikkjeder, og disse bestemmer hva som finnes i butikken. Om du ikke er skeptisk fra før av, se gjerne denne nrk-dokumentaren. Den var en øyeåpner for meg. På Bondens marked finnes varer du ikke visste fantes; som knutekål og lilla gulrøtter.
  5. Sesongens varer
    Matinnkjøp på Bondens marked er et supertriks for å spise etter sesong.
  6. Smak
    Ferske varer smaker bedre. Her er du ganske sikker på å få sesongens varer, rett fra åkeren.
  7. Snakk med produsenten
    Det er et krav på Bondens marked at de som står og selger også skal ha vært med på produksjonen. Ved å snakke med selgeren, kan du altså finne ut nøyaktig hvordan grønnsakene er dyrket, hvor stor plass hønene har eller hva kua heter. Og om du skulle ha egne forslag, kan du formidle dem direkte til produsenten.
  8. Beholde bynære landbruksarealer
    Det er stort press på bynære landbruksarealer. Bare 3% av Norges areal egner seg til dyrking (i 1955 var det 5%), men allikevel går mer og mer matjord går tapt til kjøpesentre eller boliger. Støtt bonden, og hjelp til å vern om matjorda!
  9. Økologisk mat
    Økologisk matproduksjon bidrar til større biologisk mangfold, og er trolig nødvendig for å beholde våre naturlige pollinatorer. Det kommer mer om dette senere!
  10. Bonden får skikkelig betalt
    Ja, maten på Bondens marked er dyrere enn maten i matbutikken. Men spørsmålet er ikke hvorfor maten på markedet er så dyr, heller hvorfor maten i butikken er så billig. Jeg vil støtte bonden, slik at hun fortsetter å dyrke mat til meg!
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fine, fargerike gulerøtter på Bondens marked i Birkelunden.

Jeg har altså planer om å kjøpe mer av maten min på Bondens marked.

Reklamer
89. Kjøp mat på Bondens marked (hele 10 gode grunner)

86. Spis etter sesong

#86 (1)

Vi er bortskjemt med å kunne kjøpe hva som helst hele året, og de fleste tenker ikke over at aspargesen vi kjøper i november har reist verden rundt (med fly!) før den havner på middagsbordet. Eller at de smaksløse tomatene i mars stammer fra et kulloppvarmet drivhus i Nederland. Det er ikke spesielt miljøvennlig. Og ikke er det spesielt godt heller. Det har seg jo sånn at frukt, bær og grønt er aller best når de er i sesong. Har du prøvd å kjøpe en kurv jordbær i februar, vet du hva jeg snakker om. Og jammen er det sånn at sesongvare er billigst også. Best, billigst og mest bærekraftig; jeg skal bli flinkere til å spise sesongbasert!

Men hva gjør jeg når jeg når jeg har bodd hele livet mitt i by, og ikke har peiling på hva som er i sesong? Tidligere var min hovedkilde til sesongens råvarer hva som var på tilbud i matbutikken, samt oppslag som «nå er nypotetene her!». Nå vet jeg litt bedre. Kjøkkenhageprosjektet gir meg litt erfaring med hva som blir modent når (for ikke å snakke om hvor lang tid det tar før ting blir modne!), men min hovedkilde til sesongens grønnsaker er Oslo kooperativ. Der betaler jeg 200 kroner og får en pose med økologiske grønnsaker fra bønder i Oslo-området. Jeg har vært medlem siden de startet som en prøveordning på Blindern, og er superfornøyd. Det er like spennende å se hva jeg får i posen hver gang.  Det blir i blant litt for mye grønnsaker å spise opp for én person, men med litt planlegging går det bra. Det er også spennende å bli introdusert for nye grønnsaker. I denne ukens pose var denne krabaten:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Knutekål. Hva brukes den til, mon tro?

Jeg er veldig spent på hvordan den smaker!

Ellers har jeg funnet denne praktiske sesongkalenderen hos fylkesmannen,samt denne fine plakaten:

Fås kjøpt fra Oikos eller på Mathallen. Jeg lurer på om jeg skal prøve å finne plass til en på kjøkkenet mitt.

86. Spis etter sesong

83. Plukk bær!

#83
Gammelt bilde. Det er MYE mer bær i Oslo-området i år!

Selv om sommeren hittil har vært skikkelig dårlig, er det noe som trives: bærene. Jeg kan ikke huske å ha sett så mye blåbær i skogen noen sinne! Og bringebæravlingen er ikke så verst den heller. Det er bare å komme seg ut i skogen, eventuelt hagen, og plukke! Jeg skal prøve å plukke nok til hele vinteren, så unngår jeg forhåpentligvis fristelsen til å kjøpe langreiste, flytransporterte bær.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nam!
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bikkja plukker også bringebær
83. Plukk bær!

13. Unngå frukt og grønt som har reist med fly

0001-59943574

Kortreist mat er i vinden, men langreist mat er ikke nødvendigvis et stort klimaproblem. Så lenge maten har reist med båt, har det mye mer å si hva du spiser enn hvor den kommer fra. Hvis maten har reist med fly, er det imidlertid en annen sak. Flytransport medfører ca. 100 ganger så stort klimagassutslipp som transport med båt [1]. Men hva er det egentlig som transporteres med fly?

Her er noen hint:

wpid-20150121_183255.jpg
Blåbær fra Chile
wpid-20150121_183353.jpg
Druer fra Sør-Afrika
wpid-20150121_183608.jpg
Asparges fra Peru
wpid-20150121_183146.jpg
Avokado fra Chile
sukkererter
Sukkererter fra Guatemala

Bær, frukt og grønnsaker som er lite holdbare og utenfor sesongen i Norge transporteres med fly for å rekke en tur rundt verden før de blir dårlige. Hvor ille ser det egentlig ut?

Her er et eksempel på klimakostnadene for transport av druer [2]:
Druer fra Chile                 7,4 kg CO₂ per kg
Druer fra Østerrike           0,01 kg CO₂ per kg

og for produksjon og transport av asparges [1]:
Asparges fra Peru          14 kg CO₂ per kg
Asparges dyrket lokalt     0,5 kg CO₂ per kg

Det er ganske heftige forskjeller!

Jeg vet forresten ikke om de produktene som jeg har tatt bilde av faktisk har blitt transportert med fly, jeg bare anser det som veldig sannsynlig.  I mitt kjøleskap mugner blåbær etter et par dager, så jeg nekter å tro at de greier seg i flere uker på båt.

Fra og med i dag skal jeg ikke kjøpe friske bær utenfor sesongen, og jeg skal sende et brev til Bama (og ev. til matbutikken) hvor jeg ber om opplysninger om transport av annen frukt og grønt. Forhåpentligvis får jeg svar. I mellomtiden får jeg nøye meg med en kritisk vurdering av opprinnelsesland for samtlige frukter og grønnsaker som jeg vurderer å putte i handlekurven.

[1] How Bad Are Bananas?: The carbon footprint of everything

[2] Airfreight transport of food and vegetables – a review of the environmental impact and policy options

13. Unngå frukt og grønt som har reist med fly