87. Bruk handlenett

#87

Et klassisk miljøtiltak idag, og jeg har spart det i hele syv måneder. Hvorfor? Jo, jeg skulle sjekke ut det vanligste argumentet mot gjenbruksnettet:

«Men jeg trenger å kjøpe plastposer til søpla.»

Nå har jeg levd i over et halv år uten å kjøpe en eneste plastpose, og jeg kan si at det ikke stemmer. Jeg putter fortsatt søpla mi i plastposer, for all del. Trikset er å produsere mindre søppel. Jeg har forsatt en lang vei å gå før jeg blir helt søppelfri, og jeg er ikke sikker på at jeg noen gang kommer dit, men en generell bevissthet rundt søppel og emballasje har hjulpet meg med å kutte søppelproduksjonen min mye. Det hjelper også at jeg har begynt å veie alt jeg kaster. Jeg må jo ha litt statistikk! Det kan forøvrig anbefales, det er interessant å følge med på sitt eget «forbruk», og det tar heller ikke mye tid. Jeg veier og skriver opp på tavla på kjøkkendøra før jeg går ut med posen, og så fører jeg det inn i Excelarket mitt med ujevne mellomrom.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dørtavla akkurat nå.

Figuren under viser hva jeg har kastet av restavfall hittil i år:

søppel
Ca. 7 kg søppel hittil i år. Definitivt ikke søppelfri, men det er mindre enn de 144 kg som den gjennomsnittlige nordmann produserer per år (stiplet linje). Den bratte kurven i april skyldes ryddesjauet mitt.

De posene jeg har brukt hittil. har vært poser som jeg har hatt fra før, eller poser som venner har lagt igjen etter å ha vært på besøk. Jeg er ganske sikker på at det aldri vil være noe problem å finne poser til søpla mi, selv om jeg ikke kjøper dem selv…

Ok, nok om søppel. Denne posten skal jo egentlig handle om handlenett. Handlenett er superbra: de tåler mer enn plastposer, er bedre å bære, og så man sparer man også penger og miljø. Jeg tror egentlig ikke jeg trenger å overbevise noen; bortsett fra søppelpose-argumentet, er vel de fleste enige om at handlenett på matbutikken er tingen?

Verre er det med handlenett til andre innkjøp; hvem er det som drar fram handlenettet i klesbutikken eller på apoteket? Jeg, selvfølgelig. Og kanskje du? Det kan være litt stress å få stoppet butikkpersonalet før de legger innkjøpene i en plastpose, men det går som regel bra. Og om det verste skulle ha skjedd, at de har lagt tingene i posen, går det faktisk an å ta dem ut igjen. Jeg vil jo ikke ha med meg unødvendig søppel hjem. For om jeg ikke har bruk for matbutikk-posen, så har jeg i hvert fall ikke bruk den lille apotek-posen. Nei, da legger jeg heller det jeg har handlet rett i veska. Eller i et handlenett. Det som (nesten) alltid ligger klart i veska.

Og om du lurer på klimaregnskapet, så kommer det nå: En plastpose har et klimagassutslipp på ca. 40 g CO2-ekvivalenter (kilde). Om man bruker fire poser hver uke, blir det 8 kg CO2-ekvivalenter per år. En gjenbrukspose i nylon (sånne som man kjøper på butikken) veier ca. 45 gram. Med et CO2-utslippet på ca. 24 kg CO2 per kg nylon (kilde), blir det 1 kg CO2 per pose. Det vil si at så lenge du bruker opp færre enn åtte gjenbruksposer i nylon per år, lønner det seg altså å velge disse fremfor plastposer. Enda bedre er det dog å sy egne handlenett av gjenbrukte materialer. Nytt liv til en utslitt sommerkjole?

87. Bruk handlenett

25. Unngå engangsprodukter

_25

Som jeg har skrevet tidligere, synes jeg det er feil å bruke masse ressurser på å produsere (og kvitte oss med) ting som bare skal brukes én gang. Dagens tiltak går derfor på nettopp dette; jeg skal unngå engangsprodukter. Ikke at jeg noen gang har vært en storforbruker av pappkrus og plastskjeer, men nå er det helt stopp.

Engangsprodukter inkluderer blant annet:

  • Papp- og plastkopper
  • Engangsbestikk
  • Sugerør
  • Engangsgrill
  • Plastposer
  • Sminkeservietter
  • Papp- og plastservice
  • Bokser til take-awaymat

Betyr det at jeg skal greie meg helt uten sushi og smoothie og grilling i parken i sommer? Ikke nødvendigvis. Engangsproduktene er en relativt ny oppfinnelse, og det finnes bedre alternativer til det meste. I stor grad handler det om å være forberedt, for eksempel med en spork, en kopp og et handlenett i veska (sammen med mine fine stoffposer!). Å be om å få sushi i medbrakt boks kan kanskje bli mer utfordrende, men jeg skal prøve. Full rapport følger!

25. Unngå engangsprodukter

23. Ta med vannflaske

#23

I 2014 ble det solgt over 90 millioner liter med flaskevann i Norge, altså i snitt ca. 45 liter per nordmann. Dette til tross for at det ofte er det samme vannet som vi finner i springen, bare at det koster ca. 2000 ganger mer. Hørt uttrykket om å selge sand i Sahara? «The Story of Bottled Water» forteller om dette imponerende stykke markedsføring:

Jeg skulle gjerne sagt at jeg ikke bidro til de 90 millioner literne, men det stemmer ikke. Jeg kjøper flaskevann. Ikke fordi jeg tror det er bedre enn annet vann, eller fordi jeg har så voldsomt lyst på vann på flaske, men fordi jeg har glemt vannflaska mi hjemme, og er tørst. Når jeg skal til å dra hjemmefra virker det ofte som lettere å bare kjøpe en flaske vann på en tilfeldig kiosk enn å styre med å finne fram vannflaska og passe på at den blir med ut døra. Faktum er imidlertid at jeg bruker mer tid på å kjøpe den flasken med vann, enn jeg ville brukt på å fylle min egen flaske, i tillegg til at jeg bruker penger og belaster miljøet. Det er det slutt på nå. Jeg har en fin vannflaske, og det skal bli fast inventar i min veske.

Når det gjelder miljøsiden av saken, så har jeg gjort litt googling, og finner et klimagassutslipp på mellom 100 og 300 gram CO2-ekvivalenter per liter flaskevann, hvor den største delen av utslippet er knyttet til produksjon av plastflasken. Det vil si at en gjennomsnittsnordmann står for et klimagassutslipp på et sted mellom 5 og 15 kg CO2-ekvivalenter kun gjennom flaskevannkonsum.

23. Ta med vannflaske

11. Bruk stoffposer til frukt og grønt

#11

Jeg er ikke overbegeistret for unødvendig emballasje, og irriterer meg grønn (bokstavelig talt?) over de tynne, gjennomsiktige plastposene som brukes til frukt og grønt og som er helt ubrukelige til alt annet. Derfor har jeg sydd meg tynne poser av stoff (gammelt sengetøy og stoffrester fra andre prosjekter) til å oppbevare frukt og grønnsaker i. De er holdbare, og kan gå i vaskemaskinen når de er skitne. Dessuten ser de fine ut, og kan godt ligge og slenge på kjøkkenet uten at det ser rotete ut. Synes jeg, da. Jeg synes også at de er ganske bra til oppbevaring av endel grønnsaker i kjøleskapet. Det blir ikke så tett at de begynner å mugne, men heller ikke så tørt at de tørker ut.

Hva med klimaregnskapet? De tynne plastposene veier ca. 2 gram hver (jepp, jeg har veid dem), og med antagelse om at det går med ti poser i uka, blir det ca. 1 kg med plast per år. Det går med ca. 2 kg olje per kg plast som blir produsert, og 1 kg olje tilsvarer ca. 3 kg CO₂-ekvivalenter. Å droppe plastposene gir altså en årlig besparelse på ca. 6 kg CO₂-ekvivalenter. Dette regnestykket forutsetter riktignok at du brenner plastposene i bakgården etter bruk, så hvis du derimot er flink og leverer dem til gjenvinning, blir besparelsen noe mindre, ca. 3,5 kg CO₂-ekvivalenter. Dette handler imidlertid mest om prinsippet, å unngå unødvendig søppel, så redusert klimagassutslipp er i grunnen bare et bonus. Men det er bare å ta fram symaskina, altså!20150120_222406

Men hvordan går det an å bruke posene i butikken? De er jo ikke gjennomsiktige! Vel, det har seg sånn at det gjerne sitter en person bak kassa, og den personen går det faktisk an å kommunisere med. Det er bare å si: «Det er appelsiner i den første posen og sjampinjonger i den neste». Null problem!

11. Bruk stoffposer til frukt og grønt

7. Dropp tyggegummi

_7

Tyggegummi er laget av plast og er ikke nedbrytbar eller resirkulerbar, noe som i seg selv burde være en god grunn til å unngå den. Den øvrige ingredienslista er ofte også tvilsom, om ikke (bare) for miljøet, så for helsa. Forbrukerrådet har nylig fastslått at over halvparten av tyggegummien som selges på det norske markedet inneholder hormonforstyrrende stoffer. Tyggis som havner på bakken eller setter seg fast i andre ting er dessuten vanskelig og dyrt å fjerne og krever gjerne sterke kjemikalier som er skadelige for miljøet. Budskaper er altså klart: Dropp tyggisen!

Det finnes andre alternativer for frisk pust: Ta en halstablett, puss tenne eller tygg på en persillekvast! Alternativt går det an å tygge kvae. I Russland får man faktisk kjøpe kvaetyggis i butikken.

7. Dropp tyggegummi

6. Unngå mikroplast

Mikroplast er en fellesbetegnelse på biter av plast som er mindre enn 1 mm i diameter, og finnes blant annet som (totalt unødvendig) tilsetning i tannkrem og hudprodukter. Problemet med disse er at de er så små at de ikke fjernes i renseanleggene, og de havner derfor i havet hvor de forstyrrer økosystemet. Mikroplastens overflate absorberer giftstoffer, og når plasten forveksles med plankton og spises av mindre sjødyr, som igjen spises av større fisk, sprer forurensning seg oppover i næringskjeden. Det fullstendige omfanget og konsekvensene av mikroplast er ennå ikke kjent, men foreløpige resultater er urovekkende. NIVA har for tiden et forskningsprosjekt på mikroplast og mer informasjon om mikroplast finnes her.

Fra nå av blir det full gjennomgang av ingredienslista på potensielt tvilsomme produkter før de får slippe inn i leiligheten min!

6. Unngå mikroplast