I kjøleskapet hjemme er det øl

Øl som jeg har kjøpt i løsvekt! Det har seg nemlig slik at det idag åpnet en ny fantastisk butikk i Oslo; ølbutikken Growleriet. I tillegg til diverse håndverksøl på flasker, selger de øl fra tapp i 2-liters growlere. Og når man har drukket opp øllet sitt (f.eks. i Sofienbergparken), tar man rett og slett flasken med seg tilbake i butikken, og får den fylt opp på nytt igjen. Hvor kult er ikke det? Og miljøvennlig, ikke minst! Jeg har tidligere snakket om å kjøpe lokalt øl, og øl på tapp. Her får du begge deler, og kan til og med ta det med deg hjem.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Påfyll av growlere.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Growleriet holder til i Seilduksgata 26 på Grünerløkka
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Perfekt øl i parken.
Advertisements
I kjøleskapet hjemme er det øl

114. Puss tenna med natron

#114

Tannkrem ligger i det jeg vil kalle den miljømessige gråsonen. Den inneholder en rekke ingredienser som kan være skadelige for miljøet (denne masteroppgaven har identifisert 19 potensielt miljøskadelige ingredienser i tannkremer på det svenske markedet), men de forekommer i såpass små mengder at det sannsynligvis ikke har noen avgjørende betydning. Mengden fosfor fra tannkrem blir f.eks. forsvinnende liten sammenlignet med fosfor i avrenning fra jordbruket… Tannkremen kommer riktignok i ikke-resirkulerbar emballasje, med med mindre tannkremen inneholder mikroplast, er det ikke total krise for miljøet om du fortsetter å bruke det.

Når jeg allikevel har valgt å bytte den ut, er det fordi det finnes et bedre alternativ:  Vidundermiddelet natron er bakteriedrepende (kilde), er bedre til å fjerner plakk enn vanlig tannkrem (kilde),  fjerner lukt og gir også hvitere tenner (kilde). Natron har ingen kjente negative miljøpåvirkninger og fås kjøpt i løsvekt hos Mølleren Sylvia.

Natron forekommer naturlig, men blir idag stort sett fremstilt ved en kjemisk prosess. Dette er ikke negativt: Natron kan faktisk brukes i karbonfangst. Selskapet Skyionic har utviklet en teknologi som tar ut CO2 fra kullkraftverk, tilsette salt og vann og produsere natron (samt klorgass og hydrogengass. Mer info her). Kult, hva?

Jeg bytta ut tannkremen med natron en gang i vår, og det fungerer helt utmerket. Natron i seg selv smaker salt, men helt greit. For å få en friskere smak, har jeg nå tilsatt noen dråper eterisk peppermynteolje. Det går også an å blande ut natronen med vann eller kokosolje for å få kremkonsistens.

Jeg var forresten hos tannlegen nå i desember; null hull og jeg fikk ros for hvor flink jeg var til å pusse tennene. Det skal sies at jeg i tillegg til natron bruker flourtabletter og tanntråd. Det er grenser for hvor mye jeg vil eksperimentere med tennene mine…

114. Puss tenna med natron

110. Bruk klut

#110

Jeg vil slå et slag for den gode, gamle kluten. Ikke bare funker den bedre enn tilsvarende engangsprodukter, den kan også brukes om og om igjen.

I stedet for sminkeservietter og bomullspads: bruk klut! I stedet for tørkepapir: Klut! I stedet for allskens engangs rengjøringsprodukter: Klut, ja. Klut er best!

Om du vil ta gjenbruket til nye høyder, går det an å lage kluter av gamle klær. T-skjorter, f.eks. Jeg er ikke helt der ennå, men vær sikker på at jeg skal fortelle om det når jeg kommer dit!

110. Bruk klut

99. Kjøp i løsvekt

#99
Nydelige Mølleren Sylvia

Den mest åpenbare grunnen til å kjøpe varer i løsvekt, er at man kan unngå unødig søppel ved å ta med seg egen emballasje. Stoffposer og syltetøyglass egner seg utmerket til både transport og oppbevaring, og tar seg også mye bedre ut på kjøkkenet… Dette er imidlertid ikke den viktigste grunnen. Det som har størst miljømessig betydning, er at man kan kjøpe nøyaktig den mengden man trenger. Da blir det mindre svinn, og både lommeboka og miljøet blir fornøyde. Hvem bruker f.eks. en pakke med 10 chilipepper? Ikke jeg…

I Oslo har vi i løpet av September fått ikke bare én, men to løsvektsbutikker! Holisten på mathallen har frukt og grønt, samt en del tørrvarer, mens Mølleren Sylvia i Hedgehaugsveien bak Kunstneres Hus tar sikte på å bli en komplett emballasjefri butikk med alt man trenger av dagligvarer. Jeg var innom begge butikkene sist lørdag, og er superfornøyd! Neste gang tar jeg med kameraet mitt, så jeg får tatt noen skikkelige bilder.

Søppelfritt innkjøp krever litt planlegging. For det første er det lurt å finne ut hva man har tenkt til å kjøpe. Deretter gjelder å finne fram passende emballasje. Stoffposer i mange ulike størrelser er fint. Til alt som ikke egner seg i stoffposer, er det bra med syltetøyglass. Mål opp både egenvekt og volum av glassene på forhånd (skriv det ned på lokket?), så vet du hvor mye de rommer.

Neste steg er å finne de riktige butikkene. Bor du i Oslo, kan du ta en titt på min emballasjefri innkjøpsguide. Den er ikke komplett, men utvides og oppdateres stadig. Grønare kvardag har en tilsvarende guide for Bergen. Det krever litt mer enn å stikke innom Rema på vei hjem fra jobb, men siden antall handleturer (forhåpentligvis) også blir redusert, ser jeg for meg å spare både tid og penger.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Resultat av første handletur hos Mølleren Sylvia (ok, jeg kjøpte grønnsaker og bakevarer også, men de var alt spist opp da jeg kom på at skulle ta et bilde)
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kikerter, speltcouscous og pistasjenøtter
99. Kjøp i løsvekt

93. Lag hjemmelaget deodorant

#93

Hjemmelaget deodorant er en klassiker i miljøbloggverdenen, så det er vel på høy tid at jeg legger ut en oppskrift? Et utkast til innlegget har faktisk ligget og ventet helt siden januar, og jeg fant det igjen nå mens jeg gikk igjennom gamle kladder. Jeg tror jeg lot det ligge fordi jeg ville finne ut om deodoranten funker før jeg postet noe. Den gjør det. Det er ingen anti-persperant, men den hindrer vondt lukt, og det er jo formålet.

På miljøtiltak-sida er formålet å unngå unødvendig emballasje. Og gjerne også brystkreft.

Deodoranten er laget av ingredienser som finnes på kjøkkenet mitt. Natron dreper bakterier og hindrer lukt. Potetmel absorberer fukt. Kokosolje gjør huden myk, og deodoranten smørbar.

20150118_140642

Ingredienser

1 del natron 
1 del potetmel
1 del kokosolje

Smelt kokosoljen. Bland inn de øvrige ingrediensene. Tilsett eventuelt litt eterisk olje om du ønsker en annen duft. Kokosoljen har en mild duft av kokos, og jeg synes egentlig det er ganske godt.

Hell over i passende beholder.
20150118_141346

20150118_142627

93. Lag hjemmelaget deodorant

91. Drikk øl fra fat heller enn fra flaske

Copy of #90

Neste steg etter å velge lokalprodusert øl, er å velge øl fra fat heller enn fra flaske. Hvorfor? Mindre emballasje og lettere transport.

Jeg har gjort et overslag på CO2-regnskapet for transporten. Hvis et 50-liters ølfat veier 12,6 kg (kilde), blir det 0,126 kg per halvliter. Til sammenligning kan en tom halvlitersflaske veie 0,38 kg (jeg har veid en jeg fant hjemme). Det vil si at transport av øl i flaske gir 0,254 kg økt vekt per halvliter. Denne artikkelen oppgir et CO2-utslipp for varetransport på 150 g per tonn varer per km. Om halvliteren transporteres 500 km, blir altså det økte CO2-utslippet på ca. 20 gram. Ikke så voldsomt mye, men det kommer jo an på hvor mange halvlitere du drikker… Fem halvliteren i uka, gir 5 kg CO2 per år.

91. Drikk øl fra fat heller enn fra flaske

89. Kjøp mat på Bondens marked (hele 10 gode grunner)

#89

Bondens marked arrangeres jevnlig i 27 ulike byer og tettsteder i Norge, og bringer byfolk og matprodusenter sammen. Da jeg skulle skrive denne posten, fant jeg så mange gode grunner til å kjøpe mat på Bondens marked, at jeg rett og slett satt opp en liste.

Her har dere 10 grunner til å kjøpe mat på Bondens marked:

  1. Mindre matsvinn
    Her i vesten blir opp til 40% av frukt og grønnsaker kastet fordi de ikke oppfyller matbutikkenes kostmetiske krav. Løken er for stor eller for liten, guleroten har en bøy og poteten er rett og slett for «stygg». På Bondens marked er det bøndene selv som setter kravene, og de vil jo helst selge mest mulig av avlingen sin.
    Kjøp i løsvekt gir deg forresten mulighet til å kun kjøpe det du trenger, og dermed redusere matsvinnet ytterligere.
  2. Maten har reist kortere
    Det er viktigere hva du spiser, og hvordan det er produsert, enn hvor langt det er blitt transportert, men klimagassutslipp fra transport blir nødvendigvis lavere om maten har reist 50 km i stedet for 5000. Framtiden i våre hender har regnet på det i denne rapporten, og her finner du et amerikansk studie som viser at gjennomsnittlig reiselengde for mat er ca. 2400 km. Jeg tipper at det ikke er kortere her til lands.
  3. Uten emballasje
    I alle fall i større grad enn i butikken. Grønnsaker kjøpes stort sett i løsvekt, uten plastpose, og du kan ta med egen eggekartong å putte eggene i. Om du skal kjøpe ost, leer ikke bonden på et øyebryn om du har med egen boks å ha den i (i stedet for at den blir pakket inn). Jeg har prøvd.
  4. Kan få tak i mat som ikke finnes på butikken
    Det norske dagligvaremarkedet er dominert av noen få, store butikkjeder, og disse bestemmer hva som finnes i butikken. Om du ikke er skeptisk fra før av, se gjerne denne nrk-dokumentaren. Den var en øyeåpner for meg. På Bondens marked finnes varer du ikke visste fantes; som knutekål og lilla gulrøtter.
  5. Sesongens varer
    Matinnkjøp på Bondens marked er et supertriks for å spise etter sesong.
  6. Smak
    Ferske varer smaker bedre. Her er du ganske sikker på å få sesongens varer, rett fra åkeren.
  7. Snakk med produsenten
    Det er et krav på Bondens marked at de som står og selger også skal ha vært med på produksjonen. Ved å snakke med selgeren, kan du altså finne ut nøyaktig hvordan grønnsakene er dyrket, hvor stor plass hønene har eller hva kua heter. Og om du skulle ha egne forslag, kan du formidle dem direkte til produsenten.
  8. Beholde bynære landbruksarealer
    Det er stort press på bynære landbruksarealer. Bare 3% av Norges areal egner seg til dyrking (i 1955 var det 5%), men allikevel går mer og mer matjord går tapt til kjøpesentre eller boliger. Støtt bonden, og hjelp til å vern om matjorda!
  9. Økologisk mat
    Økologisk matproduksjon bidrar til større biologisk mangfold, og er trolig nødvendig for å beholde våre naturlige pollinatorer. Det kommer mer om dette senere!
  10. Bonden får skikkelig betalt
    Ja, maten på Bondens marked er dyrere enn maten i matbutikken. Men spørsmålet er ikke hvorfor maten på markedet er så dyr, heller hvorfor maten i butikken er så billig. Jeg vil støtte bonden, slik at hun fortsetter å dyrke mat til meg!
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fine, fargerike gulerøtter på Bondens marked i Birkelunden.

Jeg har altså planer om å kjøpe mer av maten min på Bondens marked.

89. Kjøp mat på Bondens marked (hele 10 gode grunner)

87. Bruk handlenett

#87

Et klassisk miljøtiltak idag, og jeg har spart det i hele syv måneder. Hvorfor? Jo, jeg skulle sjekke ut det vanligste argumentet mot gjenbruksnettet:

«Men jeg trenger å kjøpe plastposer til søpla.»

Nå har jeg levd i over et halv år uten å kjøpe en eneste plastpose, og jeg kan si at det ikke stemmer. Jeg putter fortsatt søpla mi i plastposer, for all del. Trikset er å produsere mindre søppel. Jeg har forsatt en lang vei å gå før jeg blir helt søppelfri, og jeg er ikke sikker på at jeg noen gang kommer dit, men en generell bevissthet rundt søppel og emballasje har hjulpet meg med å kutte søppelproduksjonen min mye. Det hjelper også at jeg har begynt å veie alt jeg kaster. Jeg må jo ha litt statistikk! Det kan forøvrig anbefales, det er interessant å følge med på sitt eget «forbruk», og det tar heller ikke mye tid. Jeg veier og skriver opp på tavla på kjøkkendøra før jeg går ut med posen, og så fører jeg det inn i Excelarket mitt med ujevne mellomrom.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dørtavla akkurat nå.

Figuren under viser hva jeg har kastet av restavfall hittil i år:

søppel
Ca. 7 kg søppel hittil i år. Definitivt ikke søppelfri, men det er mindre enn de 144 kg som den gjennomsnittlige nordmann produserer per år (stiplet linje). Den bratte kurven i april skyldes ryddesjauet mitt.

De posene jeg har brukt hittil. har vært poser som jeg har hatt fra før, eller poser som venner har lagt igjen etter å ha vært på besøk. Jeg er ganske sikker på at det aldri vil være noe problem å finne poser til søpla mi, selv om jeg ikke kjøper dem selv…

Ok, nok om søppel. Denne posten skal jo egentlig handle om handlenett. Handlenett er superbra: de tåler mer enn plastposer, er bedre å bære, og så man sparer man også penger og miljø. Jeg tror egentlig ikke jeg trenger å overbevise noen; bortsett fra søppelpose-argumentet, er vel de fleste enige om at handlenett på matbutikken er tingen?

Verre er det med handlenett til andre innkjøp; hvem er det som drar fram handlenettet i klesbutikken eller på apoteket? Jeg, selvfølgelig. Og kanskje du? Det kan være litt stress å få stoppet butikkpersonalet før de legger innkjøpene i en plastpose, men det går som regel bra. Og om det verste skulle ha skjedd, at de har lagt tingene i posen, går det faktisk an å ta dem ut igjen. Jeg vil jo ikke ha med meg unødvendig søppel hjem. For om jeg ikke har bruk for matbutikk-posen, så har jeg i hvert fall ikke bruk den lille apotek-posen. Nei, da legger jeg heller det jeg har handlet rett i veska. Eller i et handlenett. Det som (nesten) alltid ligger klart i veska.

Og om du lurer på klimaregnskapet, så kommer det nå: En plastpose har et klimagassutslipp på ca. 40 g CO2-ekvivalenter (kilde). Om man bruker fire poser hver uke, blir det 8 kg CO2-ekvivalenter per år. En gjenbrukspose i nylon (sånne som man kjøper på butikken) veier ca. 45 gram. Med et CO2-utslippet på ca. 24 kg CO2 per kg nylon (kilde), blir det 1 kg CO2 per pose. Det vil si at så lenge du bruker opp færre enn åtte gjenbruksposer i nylon per år, lønner det seg altså å velge disse fremfor plastposer. Enda bedre er det dog å sy egne handlenett av gjenbrukte materialer. Nytt liv til en utslitt sommerkjole?

87. Bruk handlenett

84. Lag syltetøy

#84

Den naturlig fortsettelse på gårsdagens bærplukk er å lage syltetøy av bærene, så det er dagens tiltak. Hjemmelaget syltetøy er etter min mening ca. tusen ganger bedre enn butikksyltetøy, og har dessuten den fordelen av man kan variere og tilpasse det etter sin egen smak. Miljømessig er det naturligvis også bedre, både bærene og syltetøyet har reist kortere og syltetøyglassene er gjenbruk.

I går kveld tok jeg en tur i foreldrene mine sin hage på jakt etter bær til syltetøy, og ettersom både bringebær og solbær var modne, ble det bringebær-solbær-syltetøy. En ny smakskombinasjon for min del, men jeg synes det ble godt. Som et mildt solbærsyltetøy, med bringebærsmak. Oppskriften og blandingsforholdene mine kommer under. Jeg liker syltetøy som ikke er alt for søtt, så det kan være at du vil ha mer sukker. Det er ikke verre enn å smake på syltetøyet underveis…

I det siste har jeg brukt ferdig syltesukker når jeg lager syltetøy, i stedet for å kjøpe sukker og pektin hver for seg. Litt dyrere, men veldig praktisk! Dessuten slipper jeg plastemballasjen på pektinpakka.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bringebær- og solbærsyltetøy

600 g bringebær
300 g solbær
400 g syltesukker
(eller sukker+pektin etter forholdet på pektin-pakka)

Bær og syltesukker blandes i en kjele. Kok opp, og la koke i ca. 5 minutter. Fordel i rene, varme glass. Det er viktig å fylle glassene så fulle som mulig, om det blir luft i glassene kan det bli mugg i syltetøyet. Jeg har lært at glassene skal avkjøles opp-ned, men tror egentlig at det ikke har noen betydning… Denne oppskriften gav meg syltetøy til to mellomstore og ett lite glass, pluss en liten skål syltetøy til å spise umiddelbart.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

84. Lag syltetøy

76. Ta med spork

_76 (1)

Etter nesten et halvt år med denne bloggen, har jeg kommet fram at det å være miljøvennlig i hverdagen i stor grad handler om å være forberedt. Å gjøre det lett for seg selv å ta gode miljøvalg. Små ting som å ha vannflaske i veska, å alltid ha med bysykkelkort og å ha spisesaker på jobb, er ikke bare miljøvennlige, men også praktisk sånn generelt. Det samme gjelder for sporken, som nå får fast plass i veska sammen med drikkeflaska og kaffekoppen. Kjekt å ha til improviserte måltider, og uvurderlig til grilling i parken!

76. Ta med spork