82. Kjøp klimakvoter

#82

Da er sommerferien over for min del, og hverdagen i gang. Det er ikke så dumt det heller. Det er fint å komme tilbake til bier og kjøkkenhage, honningen er klar til å høstes, tomatene er modne og skogen full av bær. Det blir med andre ord nok å gjøre, og å skrive om her på Grønne hensikter. Jeg gleder meg!

Men aller først har jeg litt å rydde opp i, og da kommer vi inn på dagens tiltak: Å kjøpe klimakvoter (offsets på engelsk) for å bøte på skaden forårsaket av sommerens flyreise. Jepp, jeg har tatt fly. Riktignok bare én reise (jeg tok tog og buss den ene veien), og det er den eneste hittil i år, så det er en stor forbedring fra tidligere år (på samme tid i fjor hadde jeg tatt fem tur-retur flyreiser utenlands), men flytransport er såpass klimaskadelig at denne ene reisen har en betydelig innvirkning på mitt totale klimagassutslipp. Så nå skal jeg kjøpe klimakvoter for å gjøre regnskapet litt bedre.

Dette går hovedsaklig ut på å betale penger for å redusere klimagassutslipp ett sted, for å veie opp for klimagassutslipp et annet sted. Det er f.eks. mulig å betale noen for å plante trær for å «nulle ut» utslippene fra en flyreise. Men fungerer det? Jeg er i utgangspunktet skeptisk. Både til konseptet, at rike folk kan fortsette å forurense og overforbruke ressurser med god samvittighet bare de betaler for seg, og til om systemet gir noen reell effekt. Forutsetningen for systemet er at reduksjonen i klimagassutslipp pga. kjøpte klimakvoter ikke ville ha skjedd dersom folk ikke hadde betalt for den. Og det er en vanskelig forutsetning. For hvem vet hva som ville ha skjedd i en alternativ virkelighet? Kanskje skogen ville blitt plantet uansett, og fornybar-energi-prosjektet blitt økonomisk lønnsomt også uten tilskudd? Den eneste måten man kan være sikker på en reell reduksjon i klimagassutslipp på, er å redusere egne utslipp.

Når det gjelder flyreisen min, har deg seg imidlertid slik at den allerede er gjennomført, så reduksjon er ikke lenger et alternativ. Her kommer derfor klimakvotene inn. Selv om jeg egentlig er skeptisk til systemet, er det fortsatt bra å støtte klimavennlige tiltak, og det er definitivt bedre å betale for utslippene sine enn å ikke gjøre det. Så jeg kjøper klimakvoter for turen Krakow-Oslo. Hvor mange kvoter trenger jeg? Krakow-Oslo er på 1240 km, og med 290 gram CO2ekvivalenter per km (se klimakalkulatoren), gir den et utslipp på 355 kg CO2ekvivalenter. Dette tilsvarer 0,36 VER (Verified Emission Reductions, en standard måleenhet for klimakvoter tilsvarende 1 tonn CO2ekvivalenter).

Nå gjelder det å finne en bra organisasjon å kjøpe kvoter fra. Uten at jeg er en ekspert på emnet, vil jeg påstå at det er viktig å velge sak med omhu. Som alltid, når det gjelder valg av veldedige formål. Heldigvis finnes det en del sertifiserings-ordninger som skal sørge for at pengene faktisk gir den utslippsreduksjonen som er oppgitt. Den best kjente av disse er Gold Standard, som setter mange krav i tillegg til kun klimagassutslipp. På nettsiden er det linker til ulike prosjekter i hele verden, slik av man kan velge et prosjekt eller organisasjon selv.

Jeg har bestemt meg for å kjøpe klimakvoter fra Hestian, som lager kokeovner i leire i Malawi og Rwanda. Disse ovnene utnytter brenselet på en mer effektiv måte enn bål og ovner som er vanlige i bruk, og bidrar derfor til å redusere avskoging, som igjen gjør at mindre CO2 slippes løs i atmosfæren. Det gjør også at kvinnene må bruke mindre tid på å samle ved, og gir forbedret inneklima og luftkvalitet. Jeg liker også at produksjonen foregår lokalt, og gir arbeidsplasser og inntekter i Malawi og Rwanda. Om klimagassreduksjonen ikke skulle holde mål, bidrar man til noe annet positivt!

Advertisements
82. Kjøp klimakvoter

63. Sykle til jobben

#63

Med sykkelens dag i morgen, og et månedskort som går ut i dag, passet det veldig godt at jeg fikk min nye, gamle sykkel i går. Hurra! Den gamle sykkelen ble stjålet i fjor høst, og jeg har tenkt på å kjøpe en ny (brukt) en i mange måneder, men ikke greid å bestemme meg for hva slags sykkel jeg ville ha. Bysykkel med kurv eller en lett hybridsykkel med mange gir? Heldigvis kom min tante meg til unnsetning; hun hadde nemlig en gammel damesykkel stående som hun ikke brukte. Så da ble det kurv.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg er nå den fornøyde eier av en DBS av en passe gammel årgang (jeg tipper tidlig 90-tall), forhåpentligvis for gammel for å være interessant for sykkeltyvene, men ikke gammel nok til å være retro. Den trenger litt kjærlighet i form av olje og en vask, men skal nok fungere riktig fint!

Basert på regnestykket mitt fra januar, sparer sykling til jobben drøyt 700 kg CO2-ekvivalenter sammenlignet med å kjøre bil, og ca. 300 kg CO2-ekvivalenter sammenlignet med kollektivtransport. Når det i tillegg går raskere, og gir gratis trening, er det ingen grunn til å fornye månedskortet!

63. Sykle til jobben

42. Ta tog i stedet for fly

_42 (2)

I går bestemte jeg meg for å kutte ut storbyhelgene. Men hva med når jeg ikke kan droppe turen sånn helt uten videre? Jo, da er det selvsagt tog som gjelder!

Ikke bare er det et mer miljøvennlig fremkomstmiddel, det er også en mye mer behagelig måte å reise på. I dag skulle jeg for eksempel på et møte i Stavanger som begynte kl 08.30. Om jeg skulle tatt fly, måtte jeg ha stått opp grytidlig for å rekke frem. Med nattoget fikk jeg en behagelig natts søvn i sovekupe, og rakk cafefrokost (jeg elsker frokost på cafe!) i Stavanger før møtet begynte. Tilbake tok jeg dagtoget, og fikk massevis at tid til å lese de rapportene som jeg aldri rekker å komme gjennom når jeg sitter på kontoret. Bare fordeler, altså!

Men: Til tross for at jeg er kjempefan av sovekupeer, har jeg vært i tvil om de faktisk er mer miljøvennlige enn fly. En sovekupe tar jo opp mye mer plass enn et sete, så hvordan blir egentlig det endelige miljøregnskapet?

Jo, nå skal dere høre. En vanlig vogn har 80 seter eller 15 sovekupeer (jeg har telt). Klimakostnaden for en sovekupe blir altså tilsvarende ca. 5,3 vanlige sitteplasser. Togturen til Stavanger bruker, i følge NSBs egen miljøkalkulator, ca. 28 kWh per sete dersom toget er fullt. Med et utslipp på 0,122 kg CO2-ekvivalenter per kWh, blir det 3,4 kg CO2-ekvivalenter per sete, noe som gir 18 kg CO2-ekvivalenter per sovekupe. Med et tog som i snitt er 1/3 fullt, havner vi på hele 54 kg CO2-ekvivalenter for reisen til Stavanger.

Ok, men hvordan ser det ut for flyturen? Flytur en vei til Stavanger er på ca. 340 km, og medfører, i følge tallene fra Miljødirektoratet, et utslipp på snaut 100 kg CO2-ekvivalenter. Da har jeg neglisjert transport til og fra flyplassene. Konklusjonen er altså at det lønner seg med toget uansett! Skjønt, det beste hadde nok vært å få til møtet som en videokonferanse…

42. Ta tog i stedet for fly

41. Dropp storbyhelgene

#41

La meg si det med én gang: Jeg er glad i å reise. Og fordi jeg er i full jobb, og ikke har all verdens tid,  er det praktisk med weekendturer. Tenk så fint å bare sette seg på et fly, og så være i en europeisk storby innen et par timer! Ikke koster det stort heller. Bortsett fra for miljøet, da.

Det er nemlig faktum at flyreiser er skikkelig lite miljøvennlig. Beklager, men det er ikke til å komme bort i fra. Det er kanskje utopi å kutte ut flyreiser fullstendig, men det går an å redusere antall reiser, f.eks. ved å droppe helgeturene. Det er bedre å ta færre turer, og heller være lengre borte når man først tar fly. Det er dessuten grenser for hva man rekker å oppleve på en helg, så sånn sett er det mye bedre å være borte ei uke eller to, og faktisk ha tid til å utforske reisemålet, ikke bare stresse rundt.

Hvor stor klimapåvirkning har egentlig en storbyhelg? Miljødirektoratet oppgir et klimagassutslipp på 234 gram CO₂-ekvivalenter (130*1,8) per person og km.  Med en avstand på 1000 km (tilsvarer Oslo-Amsterdam), blir det snaut et halvt tonn CO₂-ekvivalenter for en tur-returreise. To reiser tilsvarer altså et utslipp lik nordmenns årlige kjøttforbruk, og én reise slipper ut like mye klimagasser som å kjøre bil til jobb et helt år. Hvis jeg hadde droppet mine tre helgeturer i fjor (til hhv. Paris, St. Petersburg og Amsterdam), ville jeg spart i størrelsesorden 1,5 tonn CO₂-ekvivalenter. Det er for sent å gjøre noe med nå, men i framtiden skal jeg være mye flinkere!

Er det kjedelig å ikke ta en storbyweekend i ny og ne? Neida, man kan jo alltids dra på hytta, på telttur eller på weekend-tur til en norsk småby. Hvem blir med til Fredrikstad?

41. Dropp storbyhelgene

13. Unngå frukt og grønt som har reist med fly

0001-59943574

Kortreist mat er i vinden, men langreist mat er ikke nødvendigvis et stort klimaproblem. Så lenge maten har reist med båt, har det mye mer å si hva du spiser enn hvor den kommer fra. Hvis maten har reist med fly, er det imidlertid en annen sak. Flytransport medfører ca. 100 ganger så stort klimagassutslipp som transport med båt [1]. Men hva er det egentlig som transporteres med fly?

Her er noen hint:

wpid-20150121_183255.jpg
Blåbær fra Chile
wpid-20150121_183353.jpg
Druer fra Sør-Afrika
wpid-20150121_183608.jpg
Asparges fra Peru
wpid-20150121_183146.jpg
Avokado fra Chile
sukkererter
Sukkererter fra Guatemala

Bær, frukt og grønnsaker som er lite holdbare og utenfor sesongen i Norge transporteres med fly for å rekke en tur rundt verden før de blir dårlige. Hvor ille ser det egentlig ut?

Her er et eksempel på klimakostnadene for transport av druer [2]:
Druer fra Chile                 7,4 kg CO₂ per kg
Druer fra Østerrike           0,01 kg CO₂ per kg

og for produksjon og transport av asparges [1]:
Asparges fra Peru          14 kg CO₂ per kg
Asparges dyrket lokalt     0,5 kg CO₂ per kg

Det er ganske heftige forskjeller!

Jeg vet forresten ikke om de produktene som jeg har tatt bilde av faktisk har blitt transportert med fly, jeg bare anser det som veldig sannsynlig.  I mitt kjøleskap mugner blåbær etter et par dager, så jeg nekter å tro at de greier seg i flere uker på båt.

Fra og med i dag skal jeg ikke kjøpe friske bær utenfor sesongen, og jeg skal sende et brev til Bama (og ev. til matbutikken) hvor jeg ber om opplysninger om transport av annen frukt og grønt. Forhåpentligvis får jeg svar. I mellomtiden får jeg nøye meg med en kritisk vurdering av opprinnelsesland for samtlige frukter og grønnsaker som jeg vurderer å putte i handlekurven.

[1] How Bad Are Bananas?: The carbon footprint of everything

[2] Airfreight transport of food and vegetables – a review of the environmental impact and policy options

13. Unngå frukt og grønt som har reist med fly

12. Reis kollektivt til jobb

Ok, jeg har ikke lappen, så det er egentlig ikke noe alternativ å ta bil til jobb. Men hvis jeg hadde hatt lappen, og bil, hadde jeg kunnet bruke den til å komme meg på jobb. Og da hadde jeg kunnet spare miljøet for følgende ved å bytte til buss:

Det er 7 km mellom der jeg bor og der jeg jobber. Med et CO₂-utslipp på 240 g/km (inkl. produksjon av drivstoff og produksjon/vedlikehold av bil), gir dette et utslipp på 3,4 kg per dag. Med antagelse om 220 arbeidsdager i året, gir dette et årlig utslipp på 742 kg CO₂-ekvivalenter per år. Buss gir også utslipp, men her er de på 103 g/km, noe som gir 317 kg CO₂-ekvivalenter per år. Et bytte fra bil til buss gir altså et redusert utslipp på drøyt 400 kg/CO₂ per år. Det er ganske mye, det! CO₂-ekvivalentene er hentet fra klimakalkulatoren.

12. Reis kollektivt til jobb