Mobilen som redder verden (nesten)

Hils på min nye bestevenn: Fairphone 2!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fairphone sier «hei»

Den gamle telefonene min har sunget på siste verset i kanskje et år. Omtrent annenhver gang jeg forsøker å ringe, kommer det bare skurring, og det tar gjerne et minutt å få åpnet en app. Ikke veldig praktisk. Og nei, det hjalp ikke å sende den til reparasjon. Da jeg så at det skulle lages en ny runde med Fairphone, bestemte jeg meg derfor for å slå til. I juli bestilte jeg min nye telefon, og på mandag fikk jeg den i hånda. Den skulle utvikles og produseres først, må vite.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bakside, fortsatt i innpakking

Hva er greia med Fairphone? Jo, det er en telefon der alle materialer og alle ledd i utviklingen av telefonen er forsøkt å gjøre så rettferdig som mulig. Videre ønsker Fairphone å være transparente, sånn at man kan vite hva alle pengene går til. Aller viktigst for meg er imidlertid at telefonen er laget for å kunne bli reparert. Den er modulbasert, og om én del går i stykker, skal man forholdsvis enkelt kunne erstatte denne med en ny en. Ellers kommer telefonen uten gadgets som lader og høretelefoner, og den er pakket inn i papp. Det liker jeg! Jeg liker også at dekselet har gummi på siden, sånn at telefonen ikke er så lett å miste (den forrige telefonen har jeg knust skjermen på tre ganger, hvorav to i stresset i sikkerhetskontrollen på Gardermoen…).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mitt inntrykk etter å ha brukt telefonen i tre dager er godt. Alt fungerer, alt går veldig mye fortere enn på min gamle telefon, og idag etter en hel dags bruk har jeg fortsatt over 60% på batteriet. Det er ikke hverdagskost! Telefonen har kanskje ikke de råeste spesifikasjonene, men hvem bryr seg? Den har alt jeg trenger, og vel så det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Telefonen følger med på hvor lenge det var siden jeg sist kikket på den. Litt skummelt.

Jeg har stor tro på at jeg og Fairphone 2 skal få et langt og lykkelig liv sammen!

 

Mobilen som redder verden (nesten)

118. Velg sengetøy i lin

#118 (2)

Er det ikke strålende når det som er best miljømessig også er best på alle andre mulige måter? Sånn er det, etter min mening, med sengetøy av lin. Lin kom best ut i min gjennomgang av bærekraftige tekstiler, med under halvparten av klimagassutslippet til bomull, det ser fantastisk ut, er nydelig å sove i og er holdbart.

Det som ikke er fullt så bærekraftig, er å kjøpe masse nytt sengetøy i lin, når man allerede har en hel haug med fullt brukbart sengetøy i bomull liggende, og overhode ikke trenger nytt sengetøy de neste årene… Jepp, jeg har gått i forbruksfella. Så ikke noe mer nytt sengetøy på meg.

118. Velg sengetøy i lin

108. Reparer

#108

«Det lønner seg ikke å reparere den, du bør heller kjøpe ny». Hvor mange ganger har du blitt fortalt det? Jeg merker at jeg blir sint når jeg hører det. Det er nemlig feil. Miljømessig lønner det seg helt klart å reparere fremfor å kjøpe nytt. Du sparer ressursene som ville gått med til å produsere den nye gjenstanden, du sparer søppel og du bruker pengene dine på tjenester heller enn på ting, noe som er mer bærekraftig (i følge klimakalkulatoren).

Og, tro det eller ei, i blant lønner deg seg faktisk økonomisk også. De som sier at det ikke lønner seg, har en tendens til å ville selge deg nye ting. Og nye ting er spennende, for all del. Men husk at det rushet av endorfiner som kan følge med et innkjøp er kortvarig. Å reparere ting er desto mer tilfredstillende i lengden!

Hovedproblemet mitt når det gjelder å levere inn ting til reparasjon, er at det så mye styr. Jeg vet godt hvordan jeg går i butikken og kjøper en ny gjenstand, men hvordan får jeg den gamle reparert? Det prøver jeg å bli flinkere til å finne ut av. Første gjenstand ut var kameraet mitt, som begynte å gi fra seg en rar lyd, og plutselig gikk i svart i fjor sommer. Det tok et helt år før jeg somlet meg til å levere det inn til reparasjon, men etter en runde i fotobutikken, fungerer det nå utmerket igjen! Det hadde kanskje kosta meg mindre å kjøpe et nytt kamera (men ærlig talt: jeg hadde garantert brukt mer penger, og kjøpt et mer fancy et. Som ikke hadde holdt noe lenger det heller), men jeg har spart ressurser og unngått søppel. Og har kameraet, som jeg liker godt, tilbake!

I dag har jeg også, omsider, somlet meg til å bestille reperatør til vaskemaskinen min (som har vært ødelagt i kanskje 1,5 år…). Bedre sent enn aldri! Heldigvis er jeg litt raskere når det gjelder å reparere klær. Knappen i vinterjakka mi kom på igjen etter kun 2 måneder…

108. Reparer

99. Kjøp i løsvekt

#99
Nydelige Mølleren Sylvia

Den mest åpenbare grunnen til å kjøpe varer i løsvekt, er at man kan unngå unødig søppel ved å ta med seg egen emballasje. Stoffposer og syltetøyglass egner seg utmerket til både transport og oppbevaring, og tar seg også mye bedre ut på kjøkkenet… Dette er imidlertid ikke den viktigste grunnen. Det som har størst miljømessig betydning, er at man kan kjøpe nøyaktig den mengden man trenger. Da blir det mindre svinn, og både lommeboka og miljøet blir fornøyde. Hvem bruker f.eks. en pakke med 10 chilipepper? Ikke jeg…

I Oslo har vi i løpet av September fått ikke bare én, men to løsvektsbutikker! Holisten på mathallen har frukt og grønt, samt en del tørrvarer, mens Mølleren Sylvia i Hedgehaugsveien bak Kunstneres Hus tar sikte på å bli en komplett emballasjefri butikk med alt man trenger av dagligvarer. Jeg var innom begge butikkene sist lørdag, og er superfornøyd! Neste gang tar jeg med kameraet mitt, så jeg får tatt noen skikkelige bilder.

Søppelfritt innkjøp krever litt planlegging. For det første er det lurt å finne ut hva man har tenkt til å kjøpe. Deretter gjelder å finne fram passende emballasje. Stoffposer i mange ulike størrelser er fint. Til alt som ikke egner seg i stoffposer, er det bra med syltetøyglass. Mål opp både egenvekt og volum av glassene på forhånd (skriv det ned på lokket?), så vet du hvor mye de rommer.

Neste steg er å finne de riktige butikkene. Bor du i Oslo, kan du ta en titt på min emballasjefri innkjøpsguide. Den er ikke komplett, men utvides og oppdateres stadig. Grønare kvardag har en tilsvarende guide for Bergen. Det krever litt mer enn å stikke innom Rema på vei hjem fra jobb, men siden antall handleturer (forhåpentligvis) også blir redusert, ser jeg for meg å spare både tid og penger.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Resultat av første handletur hos Mølleren Sylvia (ok, jeg kjøpte grønnsaker og bakevarer også, men de var alt spist opp da jeg kom på at skulle ta et bilde)
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kikerter, speltcouscous og pistasjenøtter
99. Kjøp i løsvekt

90. Skriv handleliste

#90

Jeg har kommet fram til at en god handleliste er trikset både for å huske det jeg skal ha, og for å unngå å impulskjøp. Hvis jeg vet at handlelista inneholder alt jeg trenger, leter jeg først og fremst etter det som er på lista, og stopper ikke ved hver hylle for å vurdere om det kanskje muligens er noe der som jeg kunne trenge eller ha lyst på… Om jeg er flink til å huske handleliste, blir det også færre butikk-turer av typen «jeg har begynt å bake kake, men er tom for melk» (som gjerne leder til at jeg kommer tilbake med en sjokolade, en is, litt yoghurt, noen bananer og en pose nøtter, men ikke melk). Det sparer både penger, tid og ressurser. Om innkjøp blir planlagt, er det også lettere å gjøre dem mer miljøvennlige.

Min handleliste føres løpende på tavla på kjøkkendøra, men jeg er ikke like flink til å se på den før jeg skal i butikken… Kanskje jeg skal gå tilbake til papirlister? De er litt lettere å ta med seg.

Jeg leste på en eller annen blogg om noen som brukte baksiden av gamle kvitteringer som handlelister, og syntes det hørtes ut som en lur idé, så nå har jeg begynt å samle opp gamle kvitteringer. Kvitteringer produseres jo uansett, så de kan lik så godt bli brukt til noe fornuftig!

90. Skriv handleliste

87. Bruk handlenett

#87

Et klassisk miljøtiltak idag, og jeg har spart det i hele syv måneder. Hvorfor? Jo, jeg skulle sjekke ut det vanligste argumentet mot gjenbruksnettet:

«Men jeg trenger å kjøpe plastposer til søpla.»

Nå har jeg levd i over et halv år uten å kjøpe en eneste plastpose, og jeg kan si at det ikke stemmer. Jeg putter fortsatt søpla mi i plastposer, for all del. Trikset er å produsere mindre søppel. Jeg har forsatt en lang vei å gå før jeg blir helt søppelfri, og jeg er ikke sikker på at jeg noen gang kommer dit, men en generell bevissthet rundt søppel og emballasje har hjulpet meg med å kutte søppelproduksjonen min mye. Det hjelper også at jeg har begynt å veie alt jeg kaster. Jeg må jo ha litt statistikk! Det kan forøvrig anbefales, det er interessant å følge med på sitt eget «forbruk», og det tar heller ikke mye tid. Jeg veier og skriver opp på tavla på kjøkkendøra før jeg går ut med posen, og så fører jeg det inn i Excelarket mitt med ujevne mellomrom.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dørtavla akkurat nå.

Figuren under viser hva jeg har kastet av restavfall hittil i år:

søppel
Ca. 7 kg søppel hittil i år. Definitivt ikke søppelfri, men det er mindre enn de 144 kg som den gjennomsnittlige nordmann produserer per år (stiplet linje). Den bratte kurven i april skyldes ryddesjauet mitt.

De posene jeg har brukt hittil. har vært poser som jeg har hatt fra før, eller poser som venner har lagt igjen etter å ha vært på besøk. Jeg er ganske sikker på at det aldri vil være noe problem å finne poser til søpla mi, selv om jeg ikke kjøper dem selv…

Ok, nok om søppel. Denne posten skal jo egentlig handle om handlenett. Handlenett er superbra: de tåler mer enn plastposer, er bedre å bære, og så man sparer man også penger og miljø. Jeg tror egentlig ikke jeg trenger å overbevise noen; bortsett fra søppelpose-argumentet, er vel de fleste enige om at handlenett på matbutikken er tingen?

Verre er det med handlenett til andre innkjøp; hvem er det som drar fram handlenettet i klesbutikken eller på apoteket? Jeg, selvfølgelig. Og kanskje du? Det kan være litt stress å få stoppet butikkpersonalet før de legger innkjøpene i en plastpose, men det går som regel bra. Og om det verste skulle ha skjedd, at de har lagt tingene i posen, går det faktisk an å ta dem ut igjen. Jeg vil jo ikke ha med meg unødvendig søppel hjem. For om jeg ikke har bruk for matbutikk-posen, så har jeg i hvert fall ikke bruk den lille apotek-posen. Nei, da legger jeg heller det jeg har handlet rett i veska. Eller i et handlenett. Det som (nesten) alltid ligger klart i veska.

Og om du lurer på klimaregnskapet, så kommer det nå: En plastpose har et klimagassutslipp på ca. 40 g CO2-ekvivalenter (kilde). Om man bruker fire poser hver uke, blir det 8 kg CO2-ekvivalenter per år. En gjenbrukspose i nylon (sånne som man kjøper på butikken) veier ca. 45 gram. Med et CO2-utslippet på ca. 24 kg CO2 per kg nylon (kilde), blir det 1 kg CO2 per pose. Det vil si at så lenge du bruker opp færre enn åtte gjenbruksposer i nylon per år, lønner det seg altså å velge disse fremfor plastposer. Enda bedre er det dog å sy egne handlenett av gjenbrukte materialer. Nytt liv til en utslitt sommerkjole?

87. Bruk handlenett

58. Kjøp fisk fra fiskebåten

#58Visste dere at man kan få kjøpt fersk fisk, fisket i Oslofjorden, direkte fra fiskebåten i Oslo? Jeg fant det ut ganske nylig, men er stor fan!

Det har seg nemlig slik at Oslofjorden frekventeres av 4-5 fiskebåter, som legger til brygga hver sine dager for å selge den ferske fangsten sin. Båtene kommer vanligvis hver onsdag, torsdag, fredag og lørdag, men sjekk Facebook for å være på den sikre siden. Der står det også hvilke(n) båt(er) som kommer, og hva slags fisk og sjømat man kan vente seg. Salget starter uansett klokka syv om morgenen, og da er det ofte mye folk i kø; det er viktig å være tidlig ute for å få den aller beste fisken! Jeg prøvde å komme klokka ti en gang, da var det bare reker igjen…

Hvorfor er dette mer miljøvennlig enn å kjøpe fisk på butikken? For det første er fisken kortreist, noe som det betyr mindre utslipp fra transport. Den lyren jeg kjøpte i dag ble for eksempel fisket rett utenfor Holmestrand, og fikk riktignok bli med en tur innom kjøleskapet på jobb før kom seg hjem til meg, men det er fortsatt ganske mye bedre enn reisen tur-retur Kina som mye annen norsk fisk tar. Uten mellomledd (grossist og butikk) går det dessuten mindre ressurser med til nedkjøling, og mindre (ingenting?) av fisken blir kastet. Fiskebåten har ikke krav om fulle hyller, fiskeren selger det han har, og når det er tomt så er det tomt. Ellers tenker jeg også at potensialet for emballasjeløst innkjøp er stort. Fisken blir i utgangspunktet puttet i dobbelt plastpose, men en medbrakt bøtte burde gjøre samme nytten? Jeg har ikke prøvd det ennå, men neste gang..!

Om du ikke er overbevist av miljøfordelene, så kan det også nevnes at fisken både er bedre og billigere enn den på butikken. Nå gjenstår det bare å se om ei Oslojente oppvokst med 90-tallets posemat greier å tilberede fisk som ikke kommer som filet…

58. Kjøp fisk fra fiskebåten

44. Bruk biblioteket

_44

Bibliotek er gjenbruk på beste vis. Tenk å kunne ta med seg all verdens bøker, musikk og filmer hjem, helt gratis, og spare miljøet i tillegg! En bok har et klimagassutslipp i størrelsesorden 30 kg CO2-ekvivalenter (i følge boka «34 kg CO2 to make a book«), så hvis du leser litt bøker er det ganske mye som kan spares ved å låne på biblioteket heller enn å kjøpe i butikker.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Forsidebildet er fra biblioteket på Trinity college i Dublin, men Deichmanns hovedbibliotek er ikke så verst fint det heller!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er litt flaut, men jeg har faktisk ikke vært på biblioteket siden jeg flyttet tilbake til Oslo for snart 3 år siden… Jeg har stort sett kjøpt, og lest, elektroniske bøker, men det er jo noe annet å gå blant bokhyllene, bla i mange forskjellige bøker og plukke ut de som virker interessante. Nå har jeg et flunkende nytt bibliotekskort, og nok lesestoff til å vare hele påska! Deriblant boka til Tristram Stuart, som var innom Skavlan på fredag og snakket om matsvinn. Jeg gleder meg til å lese den!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

44. Bruk biblioteket

38. Bytt ut sjampoflaska med en sjampobar

#35

Sjampo i fast form fungerer utmerket og er et mindre ressurskrevende alternativ til sjampo på flaske. Sjampobarene kommer nemlig uten emballasje, noe som gir mindre søppel (plast har et karbonfotavtrykk på ca. 3 kg CO₂-ekvivalenter per kg plast selv ved resirkulering). De er også kompakte og har lavt vanninnhold, noe som gjør transportutgiftene (også klimamessig) lavere. Dessuten inneholder de (som oftest) mindre tvilsomme ingredienser enn flytende sjampo. Et annet bonus er at de er superpraktiske på reise! Husk å legge dem på en såpekopp sånn de får tørke mellom hver gang de brukes. Da varer de lengre.

For tiden bruker jeg en sjampobar kjøpt på Lush, men jeg har også hatt suksess med å lage min egen. Denne lages som en ekstra mild såpe (kokossåpe med 15-20% overfetting er bra), slik at den ikke tørker ut håret. Ved bruk av såpe i håret er det lurt å skylle det med en svak eddikoppløsning etterpå (type 1 ss eddik i 1 liter vann) for å få riktig pH-verdi.

38. Bytt ut sjampoflaska med en sjampobar

37. Velg riktig lyspære

#37

Etter at glødepæren ble utfaset, står valget mellom halogenpærer, sparepærer og LED-pærer. Alle bruker mindre energi enn glødepærer, men hvor mye mindre varierer. Mens halogenpærer kun er ca. 30% mer effektive, gir LED-pærer en energisparing på ca. 85%. Den gjennomsnittlige norske husholdning bruker ca. 1000 kWh årlig på belysning. Hvis jeg antar at alt dette er halogenpærer, er sparepotensialet ved å bytte til LED-pærer på nesten 800 kWh per år. Med 122 g CO₂-ekvivalenter per kWh, blir dette nesten 100 kg CO₂-ekvivalenter årlig!

Det lønner seg forøvrig også økonomisk. Selv om LED-pærene er noe dyrere i innkjøp, spares det hele raskt inn i lavere strømregninger. Siden LED-pærene også har lengre levetid, spares også tid som ellers ville ha gått til innkjøp og bytting av pærer. Se det!

37. Velg riktig lyspære