Sukker er en ikke bare en av de verste tingene du kan få deg helsemessig, i følge denne rapporten av WWF, er sukker er også en miljømessig versting. Produksjon av sukkerrør krever mye vann, det er utstrakt bruk av kunstgjødsel og pesticider, og avrenning fra sukkerplantasjene, samt avløpsvann fra sukkerfabrikkene, fører til forurensning av vann og vassdrag. Sukkerrør blir dessuten pekt ut som den avlingen som har ført til størst tap av biologisk mangfold på verdensbasis, først og fremst fordi den dyrkes som monokultur over enorme områder.
Sukkerplantasje i Uganda. Jeg var her i forbindelse med jobb i 2013. Det var sukkerør så langt øye kunne se, og ganske mye lenger.Bearbeiding av sukkerør
Sukkerproduksjon på sukkerfabrikken. Se for dere 35 grader +, søt, kvalm lukt, og masse vanndamp i lufta.Sukkerfabrikk.
Nå skal det nevnes at mye av sukkeret som selges i Norge, kommer fra sukkerbeter dyrket i Danmark, Sverige og Litauen, og produksjon av disse er ikke riktig så ille som sukkerrørproduksjon i Afrika, men i følge den overnevnte rapporten, er det fortsatt mye å gå på når det kommer til bruk av agro-kjemikalier og forurensning.
Og når sukkeret ikke gir oss noe annet enn tom energi, er det lik så greit å prøve å kutte ned først som sist. Eller forsøke å erstatte med noe som er litt bedre helsemessig, og en god del bedre miljømessig: Honning.
Jeg har tidligere skrevet om hvorfor det er viktig med bier. Ved å kjøpe honning, støtter du birøkterne, og gir dem grunnlag for å opprettholde driften. Kjøper du i tillegg lokalprodusert honning, er den kortreist og lite ressurskrevende. Legg merke til at mye av den honningen som selges i matbutikken har reist verden rundt. Jeg anbefaler derfor å kjøpe honning på bondens marked. Eller direkte fra din lokale birøkter.
Når sant skal sies, så slipper man ikke helt unna sukkerindustrien selv om man kun bruker honning, for biene fores med sukker om vinteren. Dette er nødvendig for at de skal holde seg friske gjennom en lang, norsk vinter. Om de hadde overvintret på honning, ville biene måttet gjøre fra seg inne i kuben, noe som lett fører til bakterieutvikling og sykdom. Siden sukker er renere, gir det ikke de samme problemene. Mengden sukkerfor er forøvrig mye mindre enn honningproduksjonen, så det går allikevel i pluss miljømessig.
Jeg skal 1) prøve å kutte ned på sukker i kostholdet mitt og 2) erstatte ev. sukker med honing så langt det lar seg gjøre. Jeg har tross alt 47 kg honning stående…
Jeg var lenge i tvil om det å kjøpe økologisk mat egentlig er et miljøtiltak. Når man ser på studier som sammenligner klimagassutslipp fra økologisk og konvensjonell (industriell) produksjon av enkeltstående matvarer, er det nemlig ikke noe klart svar. Økologisk produksjon gir mindre klimagassutslipp per areal, men gir også lavere avling, og krever da større areal for samme produksjon. Hva resultatet blir (mer klimavennlig eller ikke) avhenger altså av hvilke antagelser som gjøres når det gjelder arealbruk. Om man f.eks. får det «ekstra» arealet som trengs til økologisk jordbruk ved å brenne skog, skal det mye til å gjøre det klimavennlig…
Disse studiene får imidlertid ikke med seg det store bildet. Kanskje er det større klimagassutslipp forbundet med akkurat de økologiske tomatene som ble valgt ut i studien, men globalt sett kan økologiske produksjonsmetoder være en del av klimaløsningen. FAO (2009) ser på muligheten for å redusere klimagassutslipp fra landbruket, og finner ut at potensialet for å binde opp CO2 i eksisterende landbruksareal ved å endre produksjonsmetoder er stort. Kombinert med redusert utslipp fra jordbruket, og redusert utslipp fra produksjon av kunstgjødsel, er det potensiale for å avbøte eller kutte estimert til 57%-98% av nåværende jordbruksutslipp. Det er mye!
Figur fra FAO (2009). Potensiale for reduserte globale klimagassutslipp ved overgang til økologiske produksjonsmetoder. 3,5-5 gigatonn CO2-ekvivalenter av totalt 5,1-6,1 gigatonn CO2-ekvivalenter.
Et annet stikkord når det gjelder økologisk landbruk er bier. Sprøytemidler og monokulturer anses som årsakene til at biene forsvinner, og uten pollinatorer går det dårlig med jordbruket. Dere husker at ca. 1/3 av det vi spiser er avhengig av pollinatorer? Da er det skikkelig dumt å drepe dem med sprøytemidler (for studier på dette, se Lu et al 2015 og Pettis et al 2013)… Økologisk jordbruk har dessuten større biologisk mangfold, med ugress og blomster som vokser mellom jordene, og dette gir biene variert mat gjennom hele sommeren, noe som gjør dem mer motstandsdyktige mot sykdommer. Biologisk mangfold er forresten en bra greie, og ikke bare for biene. Det gir en robust natur, som takler utfordringer og (klima-)forandringer bedre (mer info her).
Men er vi ikke avhengig av kunstgjødsel for å mette hele jordas befolkning? Jeg har hørt argumentet mange ganger, men stemmer det? Det er på tide å få litt tall på bordet. Ikke overraskende er det gjort en rekke studier på emnet, det mest siterte er Badgley et al (2007). Denne artikkelen tar for seg utbytte av hhv. ikke-økologisk og økologiske avlinger produsert i I- og U-land, og deretter modellerer de hvor mye utbyttet ville ha blitt dersom det ble dyrket økologisk på det allerede eksisterende landbruksarealet på jorda. De kommer fram til at ikke bare er det nok mat til dagens befolkning, men at en overgang til økologisk produksjon har potensiale til å øke utbyttet betydelig på verdensbasis (+57%). Dette skyldes at størstedelen av verdens matproduksjon i dag foregår i utviklingsland, og mye av denne produksjonen er lite effektiv. FAO (2009) beskriver faktisk en dobling i produksjon:
«In (…) regions with periodic disruptions of water supply brought on by droughts or floods, organic agriculture is competitive to conventional agriculture and often superior with respect to yields. Numerous case studies show that in comparison to traditional subsistence farming, organic yields were 112 percent higher due to crop rotation, legumes and closed circuits.»
Beregningene til Badgley, som gir +57% i verdens matproduksjon, har blitt kritisert for å være overoptimistiske. Connor (2008) påpeker at en storstilt overgang til økologisk produksjon ikke vil gi like stor gevinst i utbytte som det man ser på enkelt-avlinger, og at det kan bli problematisk å skaffe til veie nok gjødsel for å utnytte potensialet. Badgley et al (2007) løser det sistnevnte problemet med grønngjødsling (å plante nitrongenbindende planter, som f.eks. kløver, for å tilføre jorda næring), men Connor mener at det ikke kan utnyttes like effektivt som Badgley forutsetter.
Jeg er ingen agronom, og skal ikke mene alt for mye om gjødseleffektivitet, men det synes for meg at selv tatt Connor sine argumenter i betraktning, med jord som ligger brakk deler av tida, vil det fortsatt være potensiale for noe økt matproduksjon på verdensbasis, om ikke så dramatisk som +60%.
Og selv om matproduksjonen ikke skulle øke, men holde seg konstant, er økologisk jordbruk fortsatt mulig. For vi må faktisk ikke produsere mer mat for å greie å mette hele jordas befolkning. Hvis vi reduserer matsvinn og spiser mindre kjøtt, kan vi få mer en nok mat både til 9 og 11 milliarder. I dag produserer vi dobbelt så mye mat som vi spiser. FAO (2011) estimerer at ca. 1/3 av all mat som produseres ikke blir spist, enten fordi den blir ødelagt før den når forbrukeren (f.eks. på grunn av feil oppbevaring eller ineffektiv innhøsting) eller fordi den blir kastet fordi vi er dårlige til å planlegge.
Figur fra FAO (2011). Matsvinn per innbygger (kg/år) for ulike deler av verden. Blå=i landbruket og frem til varen forlater butikken, rød=hos forbrukeren.
I tillegg er det mye jordbruksland som brukes til å dyrke dyrefor i stedet for menneskemat. Stuart (2009) har beregnet at det på verdensbasis produseres 500 kcal per person og dag med kjøtt og meieriprodukter, men at det til dette har det gått med 1700 kcal per person og dag i fór. Det er et svinn på 1200 kcal per person og dag, eller omtrent halvparten av næringsbehovet til jordas befolkning. Enda en grunn til å kutte ut den biffen?
Oppsummert er økologisk mat bra for miljøet og bra for klima, og sannsynligvis nødvendig for vår fortsatte eksistens. Og om vi skulle trenge mer mat, bør vi heller slutte å kaste mat enn å dyrke opp nye arealer.
Jeg er altså overbevist om at økologisk mat er veien å gå, og skal velge økologisk så fremt jeg har mulighet til det. Jeg må kanskje øke matbudsjettet, men siden de fleste av de andre miljøtiltakene sparer meg penger, går det nok i pluss allikevel.
(Ny artikkel om økologisk jordbruk fra 2016: https://www.sciencedaily.com/releases/2016/02/160203085855.htm)
Kaffe er en av de avlingene i verden som blir behandlet kraftigst med sprøytemidler, inkludert mange midler som er forbudt i Europa. Dette er et problem både for det biologiske mangfoldet og for helsa til de som jobber med kaffen eller bor i nærheten av kaffeplantasjer. For å ta det første først: Sprøytemidler dreper eller hemmer insekter, ugress, dyr, fugl og fisk. Problemet med dette er at plantene og dyra som blir påvirket, har en funksjon i naturen, og når disse blir svekket, kommer naturen «ute av balanse» og blir mer sårbar. Sprøytemidlene påvirker dessuten naturen i et mye større område enn kun kaffeplantasjen; de blir fraktet med vann som renner av fra kaffeplantasjen, og kan dermed påvirket livet i hele vassdraget nedstrøms for plantasjen. I et studie fra Brasil ble det funnet rester av 24 ulike sprøytemidler i elvevannet i en region med mye kaffedyrking.
Som om ikke det er ille nok, er kaffebøndene er gjerne fattige, og har begrenset kunnskap om skadevirkningen av sprøytemidler. Det gjør at de ikke nødvendigvis bruker tilstrekkelig verneutstyr eller bruker sprøytemidlene på en slik måte at de ikke utgjør noen helserisiko (En liten (og trist) digresjon: Sprøytemidler er visst den vanligste måten å ta selvmord på i Sri Lanka. Så det er definitivt ikke ufarlig). I tillegg er det også et helseproblem når sprøytemidlene forurenser vann og vassdrag som folk skal drikke.
Jeg pleier å kjøpe økologisk kaffe selv, men drikker de fleste koppene mine på jobb, og der er jeg jammen ikke sikker på hva det går i. Det skal jeg finne ut av på mandag. Hvis det ikke er økologisk kaffe nå, kan det jo hende at det kan bli det? Ellers får jeg begynne å brygge min egen.
Grønne hensikter 