Har du noen gang lest advarslene på en boks med hårfarge? Det er en grunn til at de står der. Hårfarge inneholder en mengde giftige stoffer, og i tillegg til å være potensielt helseskadelig for deg (og å slite på håret), kan de også skade miljøet forøvrig når de skylles ned i avløpet. Det mest miljøvennlige er å ikke farge håret i det hele tatt. Men har man først begynt, er det vanskelig å slutte…
Jeg løser problemet med å farge håret med henna. Henna (Lawsonia inermis) er en busk som trives i et tørt, varmt klima. I følge denne artikkelen vannes den ikke (den greier seg med det den får av regn), og det er heller ikke vanlig å gjødsle eller bruke plantevernmidler. Sånn sett burde det være en avling med lavt klimagassutslipp, og liten negativ miljøpåvirkning. Den må riktignok fraktes fra India, så kortreist er hårfargen ikke, men det blir kanskje for mye å forlange?
I vanlig hårfarget blir skjellene i hårstrået brutt opp, slik at fargestoffet kan komme på innsiden. Dette skjer ikke ved hennafarge. Fargemolekylene (Lawsone-molekyler) i henna har en voldsomt tiltrekning til protein, og binder seg rett og slett til proteinet i håret (les mer her), uten å ødelegge det på veien. Den perfekte hårfarge! Hvis du vil ha permanent rødt hår, vel å merke. For henna er Permanent. Jeg farger kun røttene, men tuppene (som ble farget for kanskje 5 år siden?) har fortsatt samme farge. I min bok er det en fordel, siden det er mye mindre jobb å farge røtter sammenlignet med å farge hele håret.
Her er min fremgangsmåte:
Henna kan kjøpes som løst pulver på pakistanske/indiske dagligvarebutikker, på «alternative» butikker eller på nett. Den på bildet kostet 35 kroner på Scorpius. Husk å gå for «body art quality», ellers er det stor risiko for å få noe grovmalte greier som det er helt umulig å få ut av håret. Det går også an å kjøpe henna (blandet med kakaosmør og diverse annet) i fast form hos Lush. Jeg har ikke prøvd denne, men er lurer på om jeg skal teste den ut neste gang.
Hvis man har pulver, puttes det i en bolle, og blandes med vann (og ev. litt sitronsaft, henna funker best om blandingen er sur) til en grøtaktig konsistens. Denne må så stå i noen timer for at fargestoffene skal frigis. Jeg pleier som oftest å la den stå til neste dag.
Grøten er klar til bruk når den er brun på toppen, og når en dråpe hennablanding på huden gir et orange merke (la den sitte på ca. 1 minutt).
Flott, da er det klart til farging! Her er det greit å være forberedt. Henna oppfører seg nemlig annerledes enn vanlig hårfarge, så det er lett å søle utover hele badet om man ikke passer på… Med litt trening går det imidlertid uten en eneste flekk!
Jeg begynner med å lage en midtskill, og så dele opp håret i seksjoner med bredde på ca. 2 cm, som jeg så setter knute på (dette funker dessverre ikke for folk med kort hår).
Når hele håret er oppdelt, blar jeg meg tilbake til midtskillen, og begynner å farge. Henna fordeles med en skje (kanskje en halv spiseskje for hver seksjon?) og masseres forsiktig inn med fingrene. Jeg bruker ikke hansker, både fordi jeg har mer kontroll om jeg bruker bare hender, og fordi jeg vil unngå unødig søppel. Hendene blir litt oransje i noen dager, men det kan jeg leve med .
Når én seksjon er ferdig, «brettes» håret over til neste seksjon, og slik fortsetter det til hele håret er gjennomgått. Da samler jeg alt håret i en knute på toppen av hodet, og fordeler litt ekstra farge i hårfestet.
Håret må nå dekkes med plastfolie (ja, jeg vet, men jeg kommer ikke på noe bedre alternativ) i 4-8 timer, til fargen har satt seg. Jeg pleier å legge et håndkle på puta og sove med fargen i håret. Når fargingen er ferdig, vaskes hennaen ut av håret. Det kan ta sin tid, så her er det bare å være tålmodig… Et triks er å starte med å dyppe hele hodet i en bøtte med vann, så får du bort en god del, og det blir mindre å skylle ut i dusjen.
Fargen er vanligvis ganske oransje med én gang, men oksideres og blir litt mørkere i løpet av et par dager. Omtrent samtidig som fingrene slutter å være oransje…
Grønne hensikter 