114. Puss tenna med natron

#114

Tannkrem ligger i det jeg vil kalle den miljømessige gråsonen. Den inneholder en rekke ingredienser som kan være skadelige for miljøet (denne masteroppgaven har identifisert 19 potensielt miljøskadelige ingredienser i tannkremer på det svenske markedet), men de forekommer i såpass små mengder at det sannsynligvis ikke har noen avgjørende betydning. Mengden fosfor fra tannkrem blir f.eks. forsvinnende liten sammenlignet med fosfor i avrenning fra jordbruket… Tannkremen kommer riktignok i ikke-resirkulerbar emballasje, med med mindre tannkremen inneholder mikroplast, er det ikke total krise for miljøet om du fortsetter å bruke det.

Når jeg allikevel har valgt å bytte den ut, er det fordi det finnes et bedre alternativ:  Vidundermiddelet natron er bakteriedrepende (kilde), er bedre til å fjerner plakk enn vanlig tannkrem (kilde),  fjerner lukt og gir også hvitere tenner (kilde). Natron har ingen kjente negative miljøpåvirkninger og fås kjøpt i løsvekt hos Mølleren Sylvia.

Natron forekommer naturlig, men blir idag stort sett fremstilt ved en kjemisk prosess. Dette er ikke negativt: Natron kan faktisk brukes i karbonfangst. Selskapet Skyionic har utviklet en teknologi som tar ut CO2 fra kullkraftverk, tilsette salt og vann og produsere natron (samt klorgass og hydrogengass. Mer info her). Kult, hva?

Jeg bytta ut tannkremen med natron en gang i vår, og det fungerer helt utmerket. Natron i seg selv smaker salt, men helt greit. For å få en friskere smak, har jeg nå tilsatt noen dråper eterisk peppermynteolje. Det går også an å blande ut natronen med vann eller kokosolje for å få kremkonsistens.

Jeg var forresten hos tannlegen nå i desember; null hull og jeg fikk ros for hvor flink jeg var til å pusse tennene. Det skal sies at jeg i tillegg til natron bruker flourtabletter og tanntråd. Det er grenser for hvor mye jeg vil eksperimentere med tennene mine…

Advertisements
114. Puss tenna med natron

106. Dropp kapselmaskinen

#106

Jeg har bestemt meg for å gi bort Nespresso-maskinen min. Den har strengt tatt stått ubrukt siden februar (eller deromkring), på grunn av miljømessige dilemma, så det begynner å bli på tide.

Grunnen til at det har vært vanskelig å bestemme seg, er at jeg har sett livsløpsanalyser der kapselmaskiner kommer bedre ut miljømessig enn andre måter å lage kaffe på (vel, pulverkaffe kommer best ut. Men det er ikke noe alternativ…). Når jeg allikevel har bestemt meg for å kvitte meg med den, er det av disse årsakene:

  1. Livsløpsanalysene tar ikke for seg produksjon av selve maskinen. Om maskinen kun holder i ett år, kan dette utgjøre en god del per kopp kaffe.
  2. Søppel. Nespresso har riktignok begynt å ta i mot brukte kapsler, men jeg er ikke overbevist om at alluminiumen faktisk blir gjenvunnet.
  3. Vanskelig å få tak i økologisk kaffe.
  4. Jeg prøver å drikke mindre kaffe. Med en kapselmaskin er det alt for enkelt å lage seg en kopp. Eller flere.

Det siste punktet er det aller viktigste. Om jeg drikker én kopp i stedet for tre, er dette en mye større besparelse enn å gå fra filterkaffe til kapselkaffe (eller pulverkaffe, for den saks skyld). Nå lager jeg riktignok ikke filterkaffe, men aeropress, og det er mulig at det går med enda litt flere kaffebønner her, men til gjengjeld lager jeg bare én kopp av gangen (det er dog litt upraktisk når jeg har besøk av mer enn én person, derfor ønsker jeg meg en presskanne til jul). Kaffebønnene maler jeg selv på håndkvern. Det blir litt mer arbeid å lage kaffe, men det er noe av hensikten, for da drikker jeg mindre. Dessuten er det noe fint med å håndmale sine egne bønner. For ikke å snakke om lukta i kjøkkenet. Nydelig!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kaffekvern

En ekstra bonus er at jeg får mer plass på kjøkkenbenken uten maskinen. Når jeg totalt kanskje har 1,5 meter kjøkkenbenk, kommer dette godt med.

106. Dropp kapselmaskinen

99. Kjøp i løsvekt

#99
Nydelige Mølleren Sylvia

Den mest åpenbare grunnen til å kjøpe varer i løsvekt, er at man kan unngå unødig søppel ved å ta med seg egen emballasje. Stoffposer og syltetøyglass egner seg utmerket til både transport og oppbevaring, og tar seg også mye bedre ut på kjøkkenet… Dette er imidlertid ikke den viktigste grunnen. Det som har størst miljømessig betydning, er at man kan kjøpe nøyaktig den mengden man trenger. Da blir det mindre svinn, og både lommeboka og miljøet blir fornøyde. Hvem bruker f.eks. en pakke med 10 chilipepper? Ikke jeg…

I Oslo har vi i løpet av September fått ikke bare én, men to løsvektsbutikker! Holisten på mathallen har frukt og grønt, samt en del tørrvarer, mens Mølleren Sylvia i Hedgehaugsveien bak Kunstneres Hus tar sikte på å bli en komplett emballasjefri butikk med alt man trenger av dagligvarer. Jeg var innom begge butikkene sist lørdag, og er superfornøyd! Neste gang tar jeg med kameraet mitt, så jeg får tatt noen skikkelige bilder.

Søppelfritt innkjøp krever litt planlegging. For det første er det lurt å finne ut hva man har tenkt til å kjøpe. Deretter gjelder å finne fram passende emballasje. Stoffposer i mange ulike størrelser er fint. Til alt som ikke egner seg i stoffposer, er det bra med syltetøyglass. Mål opp både egenvekt og volum av glassene på forhånd (skriv det ned på lokket?), så vet du hvor mye de rommer.

Neste steg er å finne de riktige butikkene. Bor du i Oslo, kan du ta en titt på min emballasjefri innkjøpsguide. Den er ikke komplett, men utvides og oppdateres stadig. Grønare kvardag har en tilsvarende guide for Bergen. Det krever litt mer enn å stikke innom Rema på vei hjem fra jobb, men siden antall handleturer (forhåpentligvis) også blir redusert, ser jeg for meg å spare både tid og penger.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Resultat av første handletur hos Mølleren Sylvia (ok, jeg kjøpte grønnsaker og bakevarer også, men de var alt spist opp da jeg kom på at skulle ta et bilde)
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kikerter, speltcouscous og pistasjenøtter
99. Kjøp i løsvekt

87. Bruk handlenett

#87

Et klassisk miljøtiltak idag, og jeg har spart det i hele syv måneder. Hvorfor? Jo, jeg skulle sjekke ut det vanligste argumentet mot gjenbruksnettet:

«Men jeg trenger å kjøpe plastposer til søpla.»

Nå har jeg levd i over et halv år uten å kjøpe en eneste plastpose, og jeg kan si at det ikke stemmer. Jeg putter fortsatt søpla mi i plastposer, for all del. Trikset er å produsere mindre søppel. Jeg har forsatt en lang vei å gå før jeg blir helt søppelfri, og jeg er ikke sikker på at jeg noen gang kommer dit, men en generell bevissthet rundt søppel og emballasje har hjulpet meg med å kutte søppelproduksjonen min mye. Det hjelper også at jeg har begynt å veie alt jeg kaster. Jeg må jo ha litt statistikk! Det kan forøvrig anbefales, det er interessant å følge med på sitt eget «forbruk», og det tar heller ikke mye tid. Jeg veier og skriver opp på tavla på kjøkkendøra før jeg går ut med posen, og så fører jeg det inn i Excelarket mitt med ujevne mellomrom.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dørtavla akkurat nå.

Figuren under viser hva jeg har kastet av restavfall hittil i år:

søppel
Ca. 7 kg søppel hittil i år. Definitivt ikke søppelfri, men det er mindre enn de 144 kg som den gjennomsnittlige nordmann produserer per år (stiplet linje). Den bratte kurven i april skyldes ryddesjauet mitt.

De posene jeg har brukt hittil. har vært poser som jeg har hatt fra før, eller poser som venner har lagt igjen etter å ha vært på besøk. Jeg er ganske sikker på at det aldri vil være noe problem å finne poser til søpla mi, selv om jeg ikke kjøper dem selv…

Ok, nok om søppel. Denne posten skal jo egentlig handle om handlenett. Handlenett er superbra: de tåler mer enn plastposer, er bedre å bære, og så man sparer man også penger og miljø. Jeg tror egentlig ikke jeg trenger å overbevise noen; bortsett fra søppelpose-argumentet, er vel de fleste enige om at handlenett på matbutikken er tingen?

Verre er det med handlenett til andre innkjøp; hvem er det som drar fram handlenettet i klesbutikken eller på apoteket? Jeg, selvfølgelig. Og kanskje du? Det kan være litt stress å få stoppet butikkpersonalet før de legger innkjøpene i en plastpose, men det går som regel bra. Og om det verste skulle ha skjedd, at de har lagt tingene i posen, går det faktisk an å ta dem ut igjen. Jeg vil jo ikke ha med meg unødvendig søppel hjem. For om jeg ikke har bruk for matbutikk-posen, så har jeg i hvert fall ikke bruk den lille apotek-posen. Nei, da legger jeg heller det jeg har handlet rett i veska. Eller i et handlenett. Det som (nesten) alltid ligger klart i veska.

Og om du lurer på klimaregnskapet, så kommer det nå: En plastpose har et klimagassutslipp på ca. 40 g CO2-ekvivalenter (kilde). Om man bruker fire poser hver uke, blir det 8 kg CO2-ekvivalenter per år. En gjenbrukspose i nylon (sånne som man kjøper på butikken) veier ca. 45 gram. Med et CO2-utslippet på ca. 24 kg CO2 per kg nylon (kilde), blir det 1 kg CO2 per pose. Det vil si at så lenge du bruker opp færre enn åtte gjenbruksposer i nylon per år, lønner det seg altså å velge disse fremfor plastposer. Enda bedre er det dog å sy egne handlenett av gjenbrukte materialer. Nytt liv til en utslitt sommerkjole?

87. Bruk handlenett

76. Ta med spork

_76 (1)

Etter nesten et halvt år med denne bloggen, har jeg kommet fram at det å være miljøvennlig i hverdagen i stor grad handler om å være forberedt. Å gjøre det lett for seg selv å ta gode miljøvalg. Små ting som å ha vannflaske i veska, å alltid ha med bysykkelkort og å ha spisesaker på jobb, er ikke bare miljøvennlige, men også praktisk sånn generelt. Det samme gjelder for sporken, som nå får fast plass i veska sammen med drikkeflaska og kaffekoppen. Kjekt å ha til improviserte måltider, og uvurderlig til grilling i parken!

76. Ta med spork

72. Ta med spisesaker på jobb

#72Jada, det er søndag, og nei, jeg har ikke vært på jobb i dag. Dette er egentlig fredagens tiltak, men jeg rakk ikke skrive noe innlegg før jeg dro bort for helga, så da kommer det nå i stedet. Tiltaket er å ha mine egne spisesaker ved pulten min på jobb. Kjekt til fredagskake og også fint til et ettermiddagsmåltid eller overtidsmat. Jeg kunne selvsagt bare tatt noe fra kantina, men de blir så sure når de ikke får tilbake dekketøyet sitt, så nå har jeg heller tatt med hjemmefra. Hensikten med tiltaket er selvsagt å redusere bruk av engangstallerkener og plastbestikk.

72. Ta med spisesaker på jobb

69. Ta med egen kaffekopp

#69 (1)

Med kopp i veska er man alltid klar om kaffetørsten skulle melde seg! Kaffe-to-go uten søppel? Ja takk! Koppen på bildet er av bambus med lokk i silikon. Det er overraskende praktisk å alltid ha med seg kopp. Du vet aldri når du trenger et glass, en skål eller en oppbevaringsboks. Denne funker som alt!

Når det er sagt, så er en gjenbrukskopp til kaffe kun miljøvennlig hvis man faktisk bruker den. Det koster mer ressurser å produsere en kopp som varer enn en engangskopp, så det er nødvendig å bruke den endel ganger før det går i pluss. I lengden er det imidlertid vask av koppen som er den største miljøbelastningen. Her i Norge er vi dog heldige. Med ren energi og rent vann, gir koppevask en mye mindre miljøbelastning enn i mange andre steder i verden. Derfor er heller ikke studier av hvilken type kopp som er mest miljøvennlig (som den som det refereres til her) direkte overførbare. Under norske forhold vil gjenbrukskoppen score betydelig bedre.

69. Ta med egen kaffekopp

68. Gi gjestene vann

#68 Ja, jeg hører dere. «Jeg kommer ikke på fest til Kristine». Men det er ikke det det handler om. Tiltaket skulle egentlig hete «Server vann med sitronskiver heller enn brus», men det var alt for langt, og dessuten vel spesifikt. Så da ble det «Gi gjestene vann». Vann er godt, sunt, miljøvennlig, passer til alt, og er den aller beste leskedrikken. Gjør vannet mer fancy med noen sitronskiver, en kvast med mynte, noen skiver agurk eller noen friske eller frosne bær, så har du en finfin drikk å servere middagsgjestene!

68. Gi gjestene vann

66. Velg en tannbørste i bambus

#66

Bambus er i utgangspunktet et supermateriale; trærne vokser fort, de er anvendelige til alt fra byggemateriale til klær, råmaterialet har i seg selv et positivt klimagassregnskap, og når bambusgjenstanden har gjort nyttes sin, brytes den fullstendig ned. Plast er derimot laget av olje, koster enda mer olje å produsere og slipper ut CO2 når den ved slutten av livsløpet havner til forbrenning. Hvilket materiale vil du ha tannbørsten din i?

Jeg har ikke funnet noen livsløpsanalyse som tar for seg tannbørster i plast sammenlignet med tannbørster i bambus, men jeg er rimelig sikker på at produksjonsmessig kommer sistnevnte mye bedre ut. Det som gjør det hele mer usikkert er transport. Det er dessverre slik at de fleste tannbørster som selges er i plast, og store kvantum kan gjøre transporten mer effektiv; også for klimaet. Hvis bambustannbørsten fraktes med fly, blir plutselig det meste av klimagevinsten borte… Nei, vi får øke etterspørselen etter bambustannbørster så fort som mulig! Børst med bambus!

66. Velg en tannbørste i bambus

65. Dropp flekkfjerningsmiddel

#65

Færre vaskemidler gir mindre emballasje, mer plass i skapene og større mulighet til å ha oversikt over hva man utsetter klærne sine (og miljøet) for. Når denne testen i tillegg viser at flekkfjerningsmidler generelt ikke fungerer noe bedre enn forbehandling med vanlige vaskemidler, er det ingen grunn til å kjøpe spesialprodukter. Nevnte jeg at mange midler også kan bleke eller skade klærne? Vel, det kan de. Dropp flekkfjerningsmiddel!

65. Dropp flekkfjerningsmiddel