I går fikk vi endelig et glimt av sommer her i Oslo, så da passet det å ta fram grillen som har stått ubrukt siden begynnelsen av mai. Denne gangen er det ikke grillen som er i fokus, men hva som puttes oppå den. Det er nemlig på tide med miljøvennlig grillmat.
For all del, pølser og koteletter er ikke det aller verste å spise, sånn miljømessig. Jeg er egentlig ganske positiv til svinekjøtt, spesielt hvis grisen har en diett bestående av matrester, og pølser er god utnyttelse av dyrerester som folk ellers ikke ville ha spist. Det er allikevel liten tvil om at en mer miljøvennlige grillmat er grønnsaker.
Heldigvis er grill og grønnsaker er utmerket kombinasjon. De fleste grønnsaker blir bedre av å grilles, og det meste funker på grillen. Det er bare å pensle med litt olje og grille i vei! Jeg har gått for det tradisjonelle valget: grillspyd. Hvorfor endre på noe som fungerer? På mine grillspyd er det cherrytomater, squash, sjampinjong og paprika. Ikke optimalt, da tomater og sopp blir ferdig lenge før squash og paprika. Alt ble mye bedre da jeg gjorde om på spydene og puttet det som har omtrent samme steketid sammen. Serveres med dressing, krydder eller litt frisk sitronsaft!
FAO (FNs landbruksorganisasjon) oppgir at ca. 15% av menneskeskapt klimagassutslipp er knyttet til husdyrhold (jeg snakker kyr, ikke gullfisk). Ikke så mye, sier du? Vel, det er mer enn det totale utslippet fra transportsektoren (13%) og nesten dobbelt så mye som byggenæringen (8%). Sorry, men vi er nødt til å kutte her.
Nordmenns spiser nemlig dobbelt så mye kjøtt nå som for 50 år siden. I 2014 hadde den gjennomsnittlige nordmann et kjøttforbruk på hele 80 kg (slaktevekt) (Helsedirektoratet 2015). Figuren under viser utvikling i kjøttforbruk fra 1959 til i dag.
Kilder: Utviklingen i norsk kosthold 2014 (Helsedirektoratet 2015), SSB.no (folketall ulike år)
Hva slags klimagassutslipp gir dette kjøttforbruket? Det er vanskelig å beregne det nøyaktig. Det er riktignok gjort massevis av studier på klimagassutslipp fra kjøttproduksjon, men resultatene varierer enormt. Forskjellene skyldes til viss grad at produksjonsmetodene varierer (for eksempel er det forskjell på kjøtt fra melkekyr og fra kjøttfe), men også beregningsmåtene. Jeg mener å se en viss trend mot større beregnede klimagassutslipp i nyere rapporter, men har ikke gjort et grundig nok litteraturstudie til å kunne konkludere med noe.
Hille et al. (2009) påpeker at produksjonskjedene for mat i Norge skiller seg vesentlig fra de fleste andre europeiske land, så resultater fra internasjonale studier er ikke nødvendigvis overførbare til Norge. For å finne klimagassutslipp for kjøtt produsert i Norge, bør jeg altså se på norske studier. Her er dessverre utvalget tynt.
Jeg har kun funnet ett studie (Bioforsk 2013) for klimagassutslipp fra kjøttproduksjon i Norge. I tråd med Hille et al (2009) velger jeg å bruke tallene herifra, men jeg har også inkludert minimum- og maksimumverdier fra andre studier for å illustrere spekteret i resultatene. Disse tallene er hentet fra Nymoen og Hille (2012) og Scarborough et al. (2014). De dyreartene som ikke er oppgitt i rapportene har jeg gjort egne antagelser for (se under). CO₂-ekvivalentene inkluderer ikke foredling eller transport av kjøttet.
Resultatet er som følger:
kg CO₂-ekv. per kg kjøtt
kg kjøtt per person og år
CO₂-ekv. per person og år
Bioforsk (2013)
Min
Maks
Storfe og kalv
26,7
13,4
35,9
19,4
519
Sau, lam, geit og kje
26,3
12,0
64,2
5,2
137
Hest
0,0
0,1
0
Svin
4,0
4,0
12,1
25,4
101
Fjørfe
2,3
1,4
7,1
19,6
45
Tamrein og kaniner
15,0
0,4
6
Vilt
0,0
1,5
0
Kjøttbiprodukter
15,0
4,8
72
Grensehandel
15,0
4,1
62
SUM
80,4
942
*Hester avles ikke opp til kjøttproduksjon.
**Antatt. Gjennomsnitt av svin og storfe
***Antar at det faktisk er ville dyr, ikke vilt avlet fram på en gård.
Det er altså snakk om nesten et tonn CO₂-ekvivalenter (min 530 kg, maks 1700 kg) per person og år. Til sammenligning har korn og grønnsaker typisk CO₂-ekvivalent på 0,1-1 kg per kg mat.
Klimagassutslipp er i midlertid ikke den eneste grunnen til å kutte kjøttet. De fleste fikk vel med seg problemene med antibiotikaresistente bakterier funnet hos kylling i høst; nå er det også påvist slike hos griser i Norge.
Jeg har vært semi-pescetarianer siden jeg var 17. Det vil at jeg har spist egg, meieriprodukter, fisk, vilt og sau, men ikke annet kjøtt. Sauer har jeg spist fordi jeg mener at de gjør en viktig oppgave med å vedlikeholde kulturlandskapet, og bruker ressurser (=utmark) som ellers ikke ville vært utnyttet. Det mener jeg fortsatt, men samtidig er det ikke sikkert at det blir så mye kulturlandskap igjen om temperaturen øker med flere grader. Og siden sauer er drøvtyggere, er deres klimagassutslipp betydelig. Jeg har derfor besluttet å kutte ut lammekjøttet også.
Nå skal jeg faktisk kutte ut øvrige animalske produkter også, om enn bare for en måned. Norsk vegansamfunn arrangerer nemlig «vegansk vår» som er en oppfordring til folk om å spise vegansk i hele mars. Selv etter ti år som «vegetarianer» har jeg faktisk aldri prøvd meg som veganer, så jeg tenkte at dette kunne være en fin anledning til å bli bedre kjent med vegansk mat, lære å bruke nye råvarer, lage nye rettter, og ikke minst ha et litt mer miljøvennlig kosthold. Litt for mange av mine «supertriks» på kjøkkenet involverer melkeprodukter (det kan liksom ikke gå galt med nok smør og fløte…), så jeg håper å lære meg noen nye. Jeg gleder meg til å se hva norsk vegansamfunn har å komme med av matplaner, oppskrifter og handlelister!
Grønne hensikter 