82. Kjøp klimakvoter

#82

Da er sommerferien over for min del, og hverdagen i gang. Det er ikke så dumt det heller. Det er fint å komme tilbake til bier og kjøkkenhage, honningen er klar til å høstes, tomatene er modne og skogen full av bær. Det blir med andre ord nok å gjøre, og å skrive om her på Grønne hensikter. Jeg gleder meg!

Men aller først har jeg litt å rydde opp i, og da kommer vi inn på dagens tiltak: Å kjøpe klimakvoter (offsets på engelsk) for å bøte på skaden forårsaket av sommerens flyreise. Jepp, jeg har tatt fly. Riktignok bare én reise (jeg tok tog og buss den ene veien), og det er den eneste hittil i år, så det er en stor forbedring fra tidligere år (på samme tid i fjor hadde jeg tatt fem tur-retur flyreiser utenlands), men flytransport er såpass klimaskadelig at denne ene reisen har en betydelig innvirkning på mitt totale klimagassutslipp. Så nå skal jeg kjøpe klimakvoter for å gjøre regnskapet litt bedre.

Dette går hovedsaklig ut på å betale penger for å redusere klimagassutslipp ett sted, for å veie opp for klimagassutslipp et annet sted. Det er f.eks. mulig å betale noen for å plante trær for å «nulle ut» utslippene fra en flyreise. Men fungerer det? Jeg er i utgangspunktet skeptisk. Både til konseptet, at rike folk kan fortsette å forurense og overforbruke ressurser med god samvittighet bare de betaler for seg, og til om systemet gir noen reell effekt. Forutsetningen for systemet er at reduksjonen i klimagassutslipp pga. kjøpte klimakvoter ikke ville ha skjedd dersom folk ikke hadde betalt for den. Og det er en vanskelig forutsetning. For hvem vet hva som ville ha skjedd i en alternativ virkelighet? Kanskje skogen ville blitt plantet uansett, og fornybar-energi-prosjektet blitt økonomisk lønnsomt også uten tilskudd? Den eneste måten man kan være sikker på en reell reduksjon i klimagassutslipp på, er å redusere egne utslipp.

Når det gjelder flyreisen min, har deg seg imidlertid slik at den allerede er gjennomført, så reduksjon er ikke lenger et alternativ. Her kommer derfor klimakvotene inn. Selv om jeg egentlig er skeptisk til systemet, er det fortsatt bra å støtte klimavennlige tiltak, og det er definitivt bedre å betale for utslippene sine enn å ikke gjøre det. Så jeg kjøper klimakvoter for turen Krakow-Oslo. Hvor mange kvoter trenger jeg? Krakow-Oslo er på 1240 km, og med 290 gram CO2ekvivalenter per km (se klimakalkulatoren), gir den et utslipp på 355 kg CO2ekvivalenter. Dette tilsvarer 0,36 VER (Verified Emission Reductions, en standard måleenhet for klimakvoter tilsvarende 1 tonn CO2ekvivalenter).

Nå gjelder det å finne en bra organisasjon å kjøpe kvoter fra. Uten at jeg er en ekspert på emnet, vil jeg påstå at det er viktig å velge sak med omhu. Som alltid, når det gjelder valg av veldedige formål. Heldigvis finnes det en del sertifiserings-ordninger som skal sørge for at pengene faktisk gir den utslippsreduksjonen som er oppgitt. Den best kjente av disse er Gold Standard, som setter mange krav i tillegg til kun klimagassutslipp. På nettsiden er det linker til ulike prosjekter i hele verden, slik av man kan velge et prosjekt eller organisasjon selv.

Jeg har bestemt meg for å kjøpe klimakvoter fra Hestian, som lager kokeovner i leire i Malawi og Rwanda. Disse ovnene utnytter brenselet på en mer effektiv måte enn bål og ovner som er vanlige i bruk, og bidrar derfor til å redusere avskoging, som igjen gjør at mindre CO2 slippes løs i atmosfæren. Det gjør også at kvinnene må bruke mindre tid på å samle ved, og gir forbedret inneklima og luftkvalitet. Jeg liker også at produksjonen foregår lokalt, og gir arbeidsplasser og inntekter i Malawi og Rwanda. Om klimagassreduksjonen ikke skulle holde mål, bidrar man til noe annet positivt!

Reklamer
82. Kjøp klimakvoter

41. Dropp storbyhelgene

#41

La meg si det med én gang: Jeg er glad i å reise. Og fordi jeg er i full jobb, og ikke har all verdens tid,  er det praktisk med weekendturer. Tenk så fint å bare sette seg på et fly, og så være i en europeisk storby innen et par timer! Ikke koster det stort heller. Bortsett fra for miljøet, da.

Det er nemlig faktum at flyreiser er skikkelig lite miljøvennlig. Beklager, men det er ikke til å komme bort i fra. Det er kanskje utopi å kutte ut flyreiser fullstendig, men det går an å redusere antall reiser, f.eks. ved å droppe helgeturene. Det er bedre å ta færre turer, og heller være lengre borte når man først tar fly. Det er dessuten grenser for hva man rekker å oppleve på en helg, så sånn sett er det mye bedre å være borte ei uke eller to, og faktisk ha tid til å utforske reisemålet, ikke bare stresse rundt.

Hvor stor klimapåvirkning har egentlig en storbyhelg? Miljødirektoratet oppgir et klimagassutslipp på 234 gram CO₂-ekvivalenter (130*1,8) per person og km.  Med en avstand på 1000 km (tilsvarer Oslo-Amsterdam), blir det snaut et halvt tonn CO₂-ekvivalenter for en tur-returreise. To reiser tilsvarer altså et utslipp lik nordmenns årlige kjøttforbruk, og én reise slipper ut like mye klimagasser som å kjøre bil til jobb et helt år. Hvis jeg hadde droppet mine tre helgeturer i fjor (til hhv. Paris, St. Petersburg og Amsterdam), ville jeg spart i størrelsesorden 1,5 tonn CO₂-ekvivalenter. Det er for sent å gjøre noe med nå, men i framtiden skal jeg være mye flinkere!

Er det kjedelig å ikke ta en storbyweekend i ny og ne? Neida, man kan jo alltids dra på hytta, på telttur eller på weekend-tur til en norsk småby. Hvem blir med til Fredrikstad?

41. Dropp storbyhelgene

2. Spis opp maten din!

_2

I følge statistisk sentralbyrå  kastet hver av oss 46 kg brukbar mat i 2013. Det er mye ressurser som går til spille! Og dette inkluderer ikke engang det vi skyller ned i vasken, som i følge en britisk studie utgjør 1/3 av det totale matsvinnet. Statistikken viser dessuten at vi kaster mer og mer etterhvert som vi får bedre råd, og det er også noe jeg merker selv. Jeg kaster mye mer nå enn da jeg var student… Det skal det imidlertid bli en slutt på. Målet mitt i 2015 er å redusere matsvinnet mitt kraftig. Siden jeg ikke vet hvor mye jeg kaster i dag, tar jeg utgangspunkt i gjennomsnittstallet for Norge. Målet mitt er å kaste maksimalt 10% av gjennomsnittet, altså ca. 7 kg. I teorien burde det være ganske greit, det handler jo egentlig bare om å ikke kjøpe inn mer mat enn det jeg spiser og å spise opp maten før den blir dårlig. I praksis kan det imidlertid være vanskeligere enn som så, så jeg har derfor satt opp følgende strategi:

Jeg skal

  1. Ha oversikt over hva jeg har i kjøleskapet. Gå igjennom kjøleskapet én gang i uka og finn de matvarene som burde spises opp.
  2. Planlegge matinnkjøp og skrive handleliste. Handle inn mat maksimalt to ganger i uka, så impulskjøp reduseres.
  3. Oppbevare maten riktig, slik at den ikke blir dårlig for tidlig.
  4. Om jeg må kaste mat skal jeg skrive det opp på en liste på kjøleskapet. På den måten kan jeg bli mer bevisst, og kanskje lære av det til neste gang.
wpid-img_20150103_203435.jpg
Lista på kjøleskapet. Tom enn så lenge.

For å kvantifisere klimapåvirkningen av matsvinn, har jeg sett på Miljødirektoratets detaljerte rapport som forteller hvor mye svinn det er for ulike produktgrupper. Deretter har jeg anslått klimagassutslipp per kg mat basert på  dette faktaarket, samt fra bakgrunnstallene til klimakalkulatoren. Resultatet er som følger:

matsvinn

Den gjennomsnittlige normann har altså mulighet for å spare ca. 260 kg CO₂-ekvivalenter hver år ved å slutte å kaste mat. Hvis jeg klarer å kaste under 10% av gjennomsnittet, vil gevinsten være på 235 kg CO₂-ekvivalenter per år i forhold til det gjennomsnittlige matsvinnet.

2. Spis opp maten din!