Geitramsen blir til en høy, rosalilla blomst litt ut på sommeren, men det er nå i mai den er mest interessant. Da ser den ut som på bildet over. Legg merke til å stilken går mot rødt; det er sånn man skiller geitramsen fra forvekslingsartene.
De små skuddene på geitramsen er helt nydelige, og kan brukes omtrent som asparges. Prøv å sprøsteke dem i litt smør. Det er skikkelig godt! Og jeg snakker ikke «godt til å være ugress», men godt på generell basis. Ellers er det fint å koke dem i lettsaltet vann i 2 minutter (ikke mer!), og servere med litt smør eller hollandaisesaus som en forrett, eller bare som tilbehør til mat. Eller som kveldsmat. Det var det det ble her i huset.
Som jeg skrev i går, vil jeg bli flinkere til å bruke ugress i matlaging, og først ut er løkurt! Ikke hørt om løkurt før? Ikke jeg heller, før i fjor. Her er hva jeg har funnet ut om den: Løkurt er en to- eller flerårig plante i korsblomstfamilien som blir opp til en meter høy. Det første året dannes bladrosetten (bildet over), mens blomsterstengelen utvikles det andre året (bilde under). Løkurten er egentlig en relativt sjelden vekst, men her i Oslo vokser den absolutt over alt. Som navnet tilsier, minner smaken om løk, og bladene lukter omtrent som gressløk om du gnir dem mellom fingrene.
(Kilder: Boka «Norsk smak. Våre ville kryddervekster» og ugresskurset etter hukommelsen)
Løkurt mister smaken om den blir varmebehandlet eller tørket, og egner seg følgelig best rå. Jeg bestemte meg derfor for å lage pestopasta. Og nå er jeg nødt til å si en ting: jeg var ikke helt overbevist etter å ha laget pestoen. Jeg syntes rett og slett at den smakte litt besk. Siden jeg ikke kaster mat, var jeg imidlertid nødt til å spise den uansett, så jeg blandet pestoen med pasta, sopp og soltørkede tomater; og med ett var det en helt annen rett! Ja, faktisk riktig godt. Hvem skulle trodd det?
I etterkant har jeg oppdaget at jeg med fordel kunne ha ventet med løkurten til senere på året; bladene fra stengelen nemlig er midlere enn de i bladrosetten. Så hvis dere vil maule løkurtpesto er nok det lurest. Men som pastasaus funket denne fint.
Pestopasta
1-2 porsjoner
1/2 liter løkurt
1/2 dl mandler
2 ss olivenolje
2 ss revet parmesan
pasta
5-6 aromasopp
1 liten neve valnøtter (eller mandler)
3 soltørkede tomater, i biter
salt og pepper
Kok pasta etter anvisningene på pakken. Lag pesto av løkurt, mandler, olivenolje og parmesan. Del soppen i biter og stek den i stekepanna. Bland pasta med pesto, stekt sopp, valnøtter og soltørkede tomater. Funker garantert også kald som pastasalat.
Endelig begynner våren å komme skikkelig i gang, og det er på tide med årets første matauk. Det er nemlig nesten ikke grenser for hva som finnes av spiselige i vekster i grøftekantene våre; det er bare å lære seg hvilke som er gode, og slå seg løs!
Miljøgevinsten av å spise ugress trengs vel ikke forklares noe nærmere? Det er mat som det ikke krever noen ressurser å fremstille, snarere tvers om: du sparer gartnere og hageeiere for masse luking ved å spise ugresset heller en å la det stå. Her er det bare å spise så mye som mulig med verdens beste samvittighet!
For å utvide ugress-repertoaret mitt (tidligere kun bestående av brennesle og skvallerkål) var jeg i fjor var jeg på ugresskurs («Mat av vårens ville vekster») i regi av Oslo sopp- og nyttevekstforening. Det var skikkelig bra, og maten som ble laget siste kurskvelden var helt himmelsk! Det kan ha noe å gjøre med at det var opptil flere kokker (3?) som var deltakere på kurset, men jeg vil påstå at ingrediensene også spilte en rolle. Sprøstekt geitrams med ramsløkmajones, salat med vassarve, parmesan og markblomster, brenneslepai og karvekålsuppe… Jeg blir sulten bare av å tenke på det! Denne våren har jeg derfor planer om å lage masse mat av ting jeg finner i grøftekanten.
Notatene mine fra ugresskurset er ikke akkurat fullstendige, men her er i alle fall eksempler på planter som egner seg godt til mat:
Brennelse, Engkarse, Løvetann og SkvallerkålLøkurt, Alm, Karvekål, Vinterkarse og Vassarve
Planen min er å lage mat med så mange som mulig av disse, og poste resultatene mine her. «Ukas ugress» innføres fra og med denne uka.
Jeg så masse løkurt på vei hjem fra jobb i går, så i morgen tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på en rett med den i hovedrollen. Det er bare å glede seg! (Kanskje..)
Jeg har gått med nesa ned i grøftekantene på jakt etter ugress i flere uker allerede, og endelig er de her. Velkommen skal du være. skvallerkål! Det er kanskje noen hageeiere som er uenige med meg, men det får så være. Skvallerkål er super mat, og så kortreist som det går an (selv om jeg kanskje ikke vil plukke akkurat den som vokser rett utenfor inngangsdøra). Nå gleder jeg meg bare til brenneslen og vassarven dukker opp; da skal det bli fest!
Grønne hensikter 