103. Velg klær av bærekraftige materialer

#103

Det er mye å ta hensyn til om man skal tenke bærekraftig, også når det gjelder klær. Klærne bør være laget av et materiale som det ikke er miljøskadelig å lage, de bør være produsert på en måte som ikke skader folk eller miljø, og de bør heller ikke gjøre skade i bruksfasen, eller når de en gang er utslitt og må kastes.

Jeg har gjort research på ulike materialer, og skal straks dele hva jeg har kommet fram til, men aller først vil jeg skrive litt om hvilke materialer som er tilgjengelige:

Plantefiber

  • Bomull
  • Lin
  • Hamp
  • (Bambus)
  • Nesle/ramie

Animalske fiber

  • Ull
  • Silke
  • Mohair, angora, alpakka, andre dyrehår

Syntetiske fiber

Plantebasert:

  • Viskose
  • Lyocell
  • Rayon
  • Modal
  • Acetat

Petroliumsbasert:

  • Polyester
  • Nylon/Polyamid
  • Akryl
  • Elastan/Lycra

Plantefibre lages av planter som dyrkes spesifikt til tekstilproduksjon. De krever det samme som andre avlinger: jordbruksland, gjødsel, plantevernmidler, irrigasjon. Bomull trenger mer vann enn de øvrige plantene. Stoffer av plantefibre er sterkere i våt tilstand enn i tørr; de tåler vask og høy temperatur godt. Stoffene puster godt.

Animalske fibre er hovedsaklig ull og silke. Mesteparten av ulla komma fra sau, silken kommer fra silkeormer. Animalske fibre er svakere i våt tilstand enn i tørr, de tåler ikke like mye som plantefibrene.

Alle de plantebaserte syntetiske fibrene er laget av cellulose fra trær gjennom en kjemisk prosess. Jeg er tilbøyelig til å kalle dem alle viskose, men siden det står mye forskjellig på vaskelappen, har jeg tatt med flere varianter her. Det som ofte selges som «bambus» hører også med her. Det går an å lage tøy fra bambus-fibre, uten å bryte dem helt ned til cellulose først, men dette vil være mye stivere enn de myke bambusklærne som er populære blant småbarnsforeldre.

Petroleumsbaserte stoffer er laget av olje. Det er basically plast. Det merker du godt om du sitter litt for nærme bålet en gang du er på tur.

1. Klimagassutslipp fra produksjon

Ulike tekstiler medfører ulike klimagassutslipp. Med utgangspunkt i denne rapporten, har jeg satt opp følgende figur:

klimagassutslipp_materialer

Det man først legger merke til, er at ull havner øverst, med over 40 kg CO2 per kg ferdig stoff. Problemet med ull er det samme som ved kjøttproduksjon: Sauen er en drøvtygger, og slipper ut metan. Men om 40 kg CO2 er riktig, er en annen sak. Jeg har sett alt fra 7-40 kg, og det avhenger selvsagt om sauen kun holdes for ulla, eller om den også brukes til kjøttproduksjon. Og hvis det siste er tilfellet; hvordan skal klimagassutslipp fordeles mellom ull og kjøtt? Det har jeg enn så lenge ikke et fullgodt svar på, men jeg har planer om å gjøre mer research på emnet.

Uavhengig av hva jeg kommer fram til, så det lin som er aller best på lista, med det klart laveste klimagassutslippet. Hamp var ikke inkludert i studien, men siden det på mange måter ligner på lin, tror jeg at det ville havnet omtrent på samme sted.

De øvrige stoffene ligger rundt 20-tallet, med polyester litt lavere enn bomull, og viskose litt høyere. Det relativt høye klimagassutslippet til viskose, på 26 kg CO2 per kg ferdig stoff, skyldes at produksjon av fibrene er en energikrevende prosess. På den positive siden krever de mindre landarealer og mindre irrigasjon enn f.eks. bomull.

Rapporten jeg referer til skiller ikke mellom konvensjonell og økologisk produksjon, men legg merke til at det kan være en betydelig forskjell her. Dette gjelder spesielt for bomull, som er en avling der det brukes mye kunstgjødsel. I denne studien er det funnet at økologisk bomullfiber kun har halvparten av klimagassutslippet til konvensjonell dyrket bomullfiber. Hvordan resultatet blir per kg ferdig stoff, sier dog studien ingenting om, så det er vanskelig å sammenligne med figuren over.

2. Bærekraftig bruk

Det er greit nok å sammenligne to ulike tekstiler per kg tøy, men hvor mye CO2 det blir per bruk, avhenger også av flere faktorer:

  • Hvor lenge holder tøyet?
  • Må det behandles på en bestemt måte (f.eks. strykes)?
  • Hvordan vaskes det (må det ha rens)?
  • Gir det noen utslipp i bruksfasen?

Det optimale klesplagget holder lenge og trenger ingen spesialbehandling. Det er ikke lett å skulle si noe spesifikt om hvor godt de ulike materialene holder seg, for her spiller kvalitet en betydelig rolle. To bomullsskjorter kan ha ulik levetid, avhengig av f.eks. lengden på fibrene, hvordan de er spunnet og hvordan stoffet er vevet. Min generelle sammenligning under må dermed ses på som veiledende.

  • Av de plantebaserte stoffene, er lin og hamp mest slitesterkt, men bomull er heller ikke så verst. Alle tåler godt vask.
  • Ull er mindre slitesterkt enn bomull, men kan brukes lenger uten å lukte vondt, og trenger dermed færre vask, og det er jo  positivt. Ullfibre har dessuten en elastisitet som gjør at plaggene ofte holder formen bedre enn om de hadde vært i andre materialer.
  • Silke er et sterkt fiber, men det tåler dårlig vask, og silkeplagg må ofte sendes til rens. Silke brytes forøvrig ned av sollys.
  • Polyester og nylon er i utgangspunktet svært slitesterke materialer. Siden stoffene puster dårlig, trenger dog plagg av disse materialene å bli vasket oftere enn tilsvarende i naturmaterialer.
  • Viskose kan være slitesterkt eller ikke, avhengig av hvordan det er produsert.

Når det gjelder spørsmålet om materialet gir utslipp i bruksfasen, så høres det kanskje rart ut, men det er høyst relevant. Polyester kommer forholdsvis godt ut i klimagassutslipp, og kan til og med lages av resirkulerte materialer, men hver gang du vasker plagget i vaskemaskinen, skylles tusenvis av små plastfibre ut i havet. Jeg har tidligere skrevet om mikroplast i kosmetikk, men faktum er at mesteparten av mikroplasten som finnes i sjøen, kommer fra klær (kilde). Og det er akkurat de samme negative virkningene her som ellers, med adsorpsjon av miljøgifter og forplanting videre oppover i økosystemet. Fysj!

3. Avfall

Naturlige stoffer brytes fullstendig ned (jeg lurer på de kan legges i komposten?), mens petroleumsbaserte stoffer kun brytes ned i mindre biter som forsøpler økosystemet, eller ev. brennes og slipper ut klimagasser i atmosfæren.

Konklusjon

Min konklusjon er først og fremst at petroleumsbaserte stoffer bør unngås.

Av naturlige stoffer er det bedre å velge økologisk bomull framfor konvensjonell bomull, men lin og hamp er aller best. Rayon er ikke krise, men krever mer ressurser enn rene plantefibre. Silke er upraktisk i bruk, og ull har jeg ikke helt bestemt meg for ennå.

103. Velg klær av bærekraftige materialer

101. Stopp sokker

#101 (1)

Det første jeg gjorde da jeg kom hjem på fredag var å bytte ut sandalene med farmors strikkede ullsokker. Men tror dere ikke at det var blitt hull i sokkene siden sist! Etter å ha gått med storetåa i friluft i to dager, har jeg i dag tatt meg sammen, funnet fram nål og garn og stoppet sokkene. Det hele tok maksimalt ti minutter, men har gitt sokkene flere år lenger levetid. Og så slipper jeg å fryse på tåa. Bra for meg og bra for miljøet.

Jeg tenkte jeg skulle lage en bruksanvisning for stopping, men 1) bildene mine ble ikke noe fine og 2) søstra mi laget en på bloggen sin for noen år siden. Så da linker jeg heller til den.

 

101. Stopp sokker

100. Ikke velg antibakterielt treningstøy

#100
Kanskje ikke det mest illustrerende bildet, men det er altså min søster i ikke-bakteriehemmende turtøy til venstre. Og masse fin natur, da. Som er aller finest med bakterier.

Det er tydeligvis ikke lenger greit å lukte svett når man trener. På Forbrukerinspektørene på NRK sist uke tok de opp at det er stadig mer populært å bruke nanosølv og andre antibakterielle stoffer i treningstøy. Disse tilsettes klærne for å minske svettelukt som følge av bakterieutvikling i tøyet.

Dette er ikke bare unødvendig, det er også problematisk for miljøet. For det første dreper de ikke bare «slemme» bakteriene som skaper vond lukt, men også «snille» bakterier som det er gunstig å ha på kroppen. Videre skylles partiklene ut med vannet når treningstøyet vaskes, og slik blir de spredt i naturen og kødder med bakteriene i økosystemet. I beste fall mister vi bakterier som vi har bruk for, men i verste fall skaper vi resistente bakterier som vi må slite med senere. Og dette for at den personen som man går forbi i gangen på treningssenteret ikke skal skjønne om man er på vei til eller fra trening?

Nei, det du hva. Om man er redd for lukt, kommer man langt med å trene i ull, eller i det minste unngå plagg av syntetiske materialer. Og ellers kan man kikke på Framtiden i våre hender sin liste over treningstøy med og uten antibakterielle stoffer.

100. Ikke velg antibakterielt treningstøy

77. Farg falmede klær

#77

En gang i tiden hadde jeg to par svarte jeans som jeg var godt fornøyd med. Så vasket jeg dem noen ganger, og etter en stund hadde jeg et par grå jeans. Det var ikke like fint. Jeg kunne ha kastet buksene, og kjøpt meg et par nye, svarte jeans, men i og med at de er helt fine ellers, hadde det vært sløsing med ressurser. Heldigvis finnes det en bedre løsning, nemlig å gi de gamle parene nytt liv med svart stoffarge.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Stoffarge kjøpt på «Stoff og stil». Tidligere solgte de også farge på Clas Ohlson, men jeg har ikke sett det i det siste.

Jeg skal ikke påstå at stoffargen er så voldtsomt miljøvennlig. Det har ikke lykkes med å google meg fram til miljøbelastningen av akkurat denne fargen, så jeg har ikke noe konkret å komme med. Det jeg derimot vet, er at et par jeans i bomull medfører stor miljøbelasting. I denne livsløpanalysen er klimagassutslippet for produksjon av ett par jeans beregnet til 20 kg CO2-ekvivalenter. Så dersom farging gjør at jeg bruker klærne lengre, og unngår å kjøpe nye klær, skal det ganske mye til før det ikke lønner seg miljømessig. Klærne man kjøper i butikken er tross alt farget de også, og kanskje med verre kjemikalier enn dette? Foreløpig farger jeg derfor klær med god samvittighet.

Har du aldri brukt stoffarge før, så fortvil ikke, det er ganske så lett! Det eneste du trenger er pakken med farge, en halv pakke med salt (1/2 kg), en vaskemaskin og klærne du vil farge. Fargestoff, salt og klær legges i vaskemaskinen, og så kjøres en vanlig vaskesyklus på 40 eller 60 grader.

Klærne må være i naturmaterialer, og aller helst bomull, lin eller viskose. Noen farger fungerer også på ull og silke, men sjekk først! Hvis klærne skal farges i en annen farge enn det de opprinnelig var, bør du også sjekke at sømmene også er av at naturmateriale. Det er kjedelig å ende opp med en svart t-skjorte med hvite sømmer fordi sømmene viste seg å være i polyester… Sånn rent hypotetisk, altså…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Buksene etter farging. De er helt svarte, altså, det ser bare ikke sånn ut…
77. Farg falmede klær

67. Bruk bunad

#67 (2)

Bunad er kanskje den beste form for gjenbruk. Har du bunad, så har du alltid noe å ha på deg! Ingen grunn til å kjøpe noe nytt, eller å stresse med å finne det perfekte antrekket. Bryllup? Bunad. Julaften? Bunad. Ball? Bunad er galla! Konfirmasjon, dåp eller disputas? Bunad.  Middag på slottet? Bunad.17. Mai? Bunad. Selvfølgelig.

Bunad er aldri feil. Bunad er også kjempefint (mann i bunad? Ja takk!) og kler de fleste. Dessuten ser man kjempefin ut sammen med andre folk i bunad!

Bunad holder også i mange, mange år. Mormor har fortsatt bunaden som hun sydde selv for omtrent 70 år siden. Jeg fikk bunad i konfirmasjonen min, men arvet nylig også farmor sin gamle bunad, så nå står jeg ovenfor det vanskelige valget: Hvilken bunad skal jeg ha på meg på meg i morgen?

67. Bruk bunad

65. Dropp flekkfjerningsmiddel

#65

Færre vaskemidler gir mindre emballasje, mer plass i skapene og større mulighet til å ha oversikt over hva man utsetter klærne sine (og miljøet) for. Når denne testen i tillegg viser at flekkfjerningsmidler generelt ikke fungerer noe bedre enn forbehandling med vanlige vaskemidler, er det ingen grunn til å kjøpe spesialprodukter. Nevnte jeg at mange midler også kan bleke eller skade klærne? Vel, det kan de. Dropp flekkfjerningsmiddel!

65. Dropp flekkfjerningsmiddel

22. Bruk klærne en ekstra dag

_22

Regelen min er som følger: Hvis klærne ikke lukter vondt, skal de ikke i vaskemaskinen. Flekker kan fjernes med en klut, og tøy kan eventuelt henges ut til lufting for å bli litt friskere (ok, jeg gjør ikke dette, men jeg har tenkt til å begynne med det!), men vasken skal drøyes  så lenge som mulig.

En vaskemaskin ( A+)  har et strømforbruk på ca. 1 kWh per vask (6 kg). Ved å redusere klesvask med en vask per uke, spares altså ca. 50 kWh per år, noe som (med nordisk strømmiks) tilsvarer et klimagassutslipp på 10 kg CO2-ekvivalenter. Hvis du i tillegg dropper å bruke tørketrommel (ca. 2 kWh per vask), blir besparelsen tredobbel.

Vasking sliter dessuten på klærne, som om de brukes noen dager ekstra mellom hver vask, holder de også lenger. Penger og ressurser spart! Og tiden som tidligere ble brukt til å vaske og henge opp klær kan brukes til noe man har mer lyst til. Som å skrive blogginnlegg.

Vaskemaskinen min har vært ødelagt en stund (jeg skal få den reparert, altså, jeg har bare ikke kommet så langt ennå), noe som gjør at jeg må bruke fellesvaskeriet i borettslaget. Dette har vist seg å gjøre «underverker» for vaskefrekvensen min. Siden jeg aldri greier å huske på når jeg har booket tid på maskinene, blir det til at jeg bare vasker klær når det er helt krise (da går jeg ned i kjelleren hver 2. time og sjekker om noen andre har glemt timen sin). Det blir altså ingen halve maskiner her i gården, og jeg er ganske kritisk til hva som havner i skittentøyskurven. Sånn sett er det blitt et litt ufrivillig miljøtiltak…

Kilde: WRAP (2010) Environmental Life Cycle Assessment (LCA) Study of Replacement and Refurbishment options for household washing machines, MDD019. Report prepared by G Fisher, Banbury, WRAP. Tilgjengelig her.

22. Bruk klærne en ekstra dag

8. Bytt!

Det er fint å handle brukte klær, og å gi bort gamle klær til Fretex, men enda mindre ressurskrevende er det å rett og slett bytte bort sine egne gamle klær med noen andre sine gamle klær! Jeg har aldri vært på et byttemarked før, men tenkte jeg skulle gjøre noe med det imorgen. Da er det «Trade Day Oslo» hvor det (forhåpentligvis) blir bytting i stor stil! Jeg har i grunnen ikke så mye klær som jeg ikke bruker (som mamma sier: «Hva skal du bytte bort? Du har jo ikke noe klær!»), men har funnet fram en bluse i silke som jeg tenkte å ta med, og skal ta en ekstra kikk i klesskapet når jeg kommer hjem i kveld.

tradeday
Byttedag. Bilde fra Facebook-arrangementet.

Tid og sted for arrangementet er forøvrig:

DATO: Lørdag 17 januar
TID: 1200 – 1600
STED: MESH, Tordenskioldsgate 3, Oslo

8. Bytt!