35. Lag kompost av matavfallet

_35

Hvorfor kompost? Matavfall i Oslo blir jo samlet inn og gjort om til biogass. Joda, men det krever ressurser både å samle inn og å bearbeide matavfallet. Og rent praktisk trenger jeg jord å dyrke i, så hvorfor ikke lage den selv, heller enn å kjøpe inn? Vi snakker sparing på to fronter!

Jeg begynte så smått med kompostering i midten av januar. Det vil si: jeg satt opp en plastbeholder i kjellerboden min og begynte å samle opp matavfallet mitt i den. Fordi jeg var livredd for at det skulle begynne å lukte, puttet jeg også oppi store mengder døde planter, tørr mose (julepynt) og gammel jord, og var nøye med å røre rundt et par ganger i uka for å tilføre luft. Og det funka for så vidt; det lukter minimalt. Men det brytes ikke ned noe særlig heller…

Jeg tenkte derfor at jeg skulle tilsette litt meitemark for å få fart på prosessen. Aller helst skulle jeg jo gravd den selv, men siden det fortsatt er frost i bakken, bestemte jeg meg heller for å kjøpe marken. På tirsdag dro jeg følgelig til en fiskebutikk, kjøpte to bokser meitemark og gikk glad og fornøyd hjem til kompostbingen min. Det viste seg dog at marken i den første boksen var døde.  Dårlig begynnelse. I den andre boksen var det imidlertid liv, så jeg puttet den oppi komposten og krysset fingrene.  Stor suksess?  Vel. Det viste seg at komposten var for tørr, så da jeg kikket inn til marken onsdag morgen hadde mesteparten av dem bestemt seg for å krype ut og dø på kjellergulvet mitt… Jeg føler meg som verden verste husdyreier.

Etter å ha vannet den resterende marken, har jeg lest meg litt opp på markkompostering, og innser at det må tas litt mer hensyn til marken, spesielt i begynnelsen før de har fått etablert seg. De bør få et rede, de må ha det passe vått, de bør få mat som de liker og de bør dekkes til. Det finnes diverse instruksjoner på nettet om hvordan man setter opp en markkompost (for eksempel her og her), så i neste omgang lurer jeg på om jeg faktisk skal høre på noen som har peiling. For jeg vil så gjerne få det til! Men først må de få inn mark igjen på sportsbutikken; i dag var de utsolgt.

35. Lag kompost av matavfallet

17. Bruk oppvaskmaskin (og fyll den helt opp)

_17

Juksetiltak? Ja, kanskje litt. Men det er et faktum at maskinoppvask krever både mindre energi og mindre vann enn håndvask. Så det er bare å legge bort oppvaskhanskene og sette på maskina. Men husk for all del å fylle den helt opp. Det siste skal jeg bli bedre til. Etter å ha sett min tante sette dobbelt så mye oppvask inn i en maskin som jeg trodde var full, innser jeg at jeg har litt å gå på. Øvelse gjør mester, er det ikke det de sier?

17. Bruk oppvaskmaskin (og fyll den helt opp)

16. Tin mat i kjøleskapet

Grønne hensikter: Tin mat i kjøleskapet

Enkelt og greit! Med litt planlegging kan du ta opp det skal tines fra fryseren dagen før det skal brukes, så kan det tine i ro og mak i kjøleskapet. Ikke bare spares strøm som hadde gått med til tining av mat, maten har også godt av å tines langsomt og den frosne maten avgir også kulde til kjøleskapet, og bidrar til å holde det kaldt.

Fra nå av får skal jeg ikke bruke energi på å tine mat. Hvis jeg har glemt å ta ut noe fra fryseren, får jeg heller greie meg uten.

16. Tin mat i kjøleskapet

15. Dropp tørkerull

_24 (1)

Jeg har ikke tatt i en tørkerull siden jeg flyttet fra studentkollektivet for drøyt to år siden, og savner det ikke. For å være ærlig husker jeg ikke riktig hva man bruker tørkerull til. Om jeg søler noe fungerer det vel så godt å tørke opp med en klut, og trenger jeg å tørke fingrene har jeg et kjøkkenhåndkle. Til søl som ikke kan vaskes bort har jeg filler laget av gamle t-skjorter. Bonus: Mer plass på kjøkkenbenken!

15. Dropp tørkerull

14. Kok riktig mengde vann

tekopp

I dag skal jeg ta for meg en ting jeg er helt elendig på; nemlig det å koke opp riktig mengde vann. Jeg har en tendens til å koke opp en hel liter vann når jeg bare skal ha én kopp med te. Helt idiotisk, og det sløser både med tid, vann og strøm. Nå er det derfor slutt! Det er jo heller ikke vanskelig, det er bare å helle opp vannet i koppen først, og så helle det over i vannkokeren.

Vannkoker er forøvrig den mest effektive måten å varme opp vann på, både i følge dette forsøket og en test gjennomført av Grønn Hverdag.

Med antagelse om at jeg bruker 2,5 dl per kopp med te, at jeg pleier å koke opp dobbelt så mye vann som jeg trenger, at jeg drikker én kopp te hver dag og bruker en vannkoker med virkningsgrad på 80%, er det 12,3 kWh som går til spille hvert år. Med nordisk strømmiks tilsvarer dette et klimagassutslipp på 2,5 kg CO₂-ekvivalenter.

14. Kok riktig mengde vann

11. Bruk stoffposer til frukt og grønt

#11

Jeg er ikke overbegeistret for unødvendig emballasje, og irriterer meg grønn (bokstavelig talt?) over de tynne, gjennomsiktige plastposene som brukes til frukt og grønt og som er helt ubrukelige til alt annet. Derfor har jeg sydd meg tynne poser av stoff (gammelt sengetøy og stoffrester fra andre prosjekter) til å oppbevare frukt og grønnsaker i. De er holdbare, og kan gå i vaskemaskinen når de er skitne. Dessuten ser de fine ut, og kan godt ligge og slenge på kjøkkenet uten at det ser rotete ut. Synes jeg, da. Jeg synes også at de er ganske bra til oppbevaring av endel grønnsaker i kjøleskapet. Det blir ikke så tett at de begynner å mugne, men heller ikke så tørt at de tørker ut.

Hva med klimaregnskapet? De tynne plastposene veier ca. 2 gram hver (jepp, jeg har veid dem), og med antagelse om at det går med ti poser i uka, blir det ca. 1 kg med plast per år. Det går med ca. 2 kg olje per kg plast som blir produsert, og 1 kg olje tilsvarer ca. 3 kg CO₂-ekvivalenter. Å droppe plastposene gir altså en årlig besparelse på ca. 6 kg CO₂-ekvivalenter. Dette regnestykket forutsetter riktignok at du brenner plastposene i bakgården etter bruk, så hvis du derimot er flink og leverer dem til gjenvinning, blir besparelsen noe mindre, ca. 3,5 kg CO₂-ekvivalenter. Dette handler imidlertid mest om prinsippet, å unngå unødvendig søppel, så redusert klimagassutslipp er i grunnen bare et bonus. Men det er bare å ta fram symaskina, altså!20150120_222406

Men hvordan går det an å bruke posene i butikken? De er jo ikke gjennomsiktige! Vel, det har seg sånn at det gjerne sitter en person bak kassa, og den personen går det faktisk an å kommunisere med. Det er bare å si: «Det er appelsiner i den første posen og sjampinjonger i den neste». Null problem!

11. Bruk stoffposer til frukt og grønt

2. Spis opp maten din!

_2

I følge statistisk sentralbyrå  kastet hver av oss 46 kg brukbar mat i 2013. Det er mye ressurser som går til spille! Og dette inkluderer ikke engang det vi skyller ned i vasken, som i følge en britisk studie utgjør 1/3 av det totale matsvinnet. Statistikken viser dessuten at vi kaster mer og mer etterhvert som vi får bedre råd, og det er også noe jeg merker selv. Jeg kaster mye mer nå enn da jeg var student… Det skal det imidlertid bli en slutt på. Målet mitt i 2015 er å redusere matsvinnet mitt kraftig. Siden jeg ikke vet hvor mye jeg kaster i dag, tar jeg utgangspunkt i gjennomsnittstallet for Norge. Målet mitt er å kaste maksimalt 10% av gjennomsnittet, altså ca. 7 kg. I teorien burde det være ganske greit, det handler jo egentlig bare om å ikke kjøpe inn mer mat enn det jeg spiser og å spise opp maten før den blir dårlig. I praksis kan det imidlertid være vanskeligere enn som så, så jeg har derfor satt opp følgende strategi:

Jeg skal

  1. Ha oversikt over hva jeg har i kjøleskapet. Gå igjennom kjøleskapet én gang i uka og finn de matvarene som burde spises opp.
  2. Planlegge matinnkjøp og skrive handleliste. Handle inn mat maksimalt to ganger i uka, så impulskjøp reduseres.
  3. Oppbevare maten riktig, slik at den ikke blir dårlig for tidlig.
  4. Om jeg må kaste mat skal jeg skrive det opp på en liste på kjøleskapet. På den måten kan jeg bli mer bevisst, og kanskje lære av det til neste gang.
wpid-img_20150103_203435.jpg
Lista på kjøleskapet. Tom enn så lenge.

For å kvantifisere klimapåvirkningen av matsvinn, har jeg sett på Miljødirektoratets detaljerte rapport som forteller hvor mye svinn det er for ulike produktgrupper. Deretter har jeg anslått klimagassutslipp per kg mat basert på  dette faktaarket, samt fra bakgrunnstallene til klimakalkulatoren. Resultatet er som følger:

matsvinn

Den gjennomsnittlige normann har altså mulighet for å spare ca. 260 kg CO₂-ekvivalenter hver år ved å slutte å kaste mat. Hvis jeg klarer å kaste under 10% av gjennomsnittet, vil gevinsten være på 235 kg CO₂-ekvivalenter per år i forhold til det gjennomsnittlige matsvinnet.

2. Spis opp maten din!