103. Velg klær av bærekraftige materialer

#103

Det er mye å ta hensyn til om man skal tenke bærekraftig, også når det gjelder klær. Klærne bør være laget av et materiale som det ikke er miljøskadelig å lage, de bør være produsert på en måte som ikke skader folk eller miljø, og de bør heller ikke gjøre skade i bruksfasen, eller når de en gang er utslitt og må kastes.

Jeg har gjort research på ulike materialer, og skal straks dele hva jeg har kommet fram til, men aller først vil jeg skrive litt om hvilke materialer som er tilgjengelige:

Plantefiber

  • Bomull
  • Lin
  • Hamp
  • (Bambus)
  • Nesle/ramie

Animalske fiber

  • Ull
  • Silke
  • Mohair, angora, alpakka, andre dyrehår

Syntetiske fiber

Plantebasert:

  • Viskose
  • Lyocell
  • Rayon
  • Modal
  • Acetat

Petroliumsbasert:

  • Polyester
  • Nylon/Polyamid
  • Akryl
  • Elastan/Lycra

Plantefibre lages av planter som dyrkes spesifikt til tekstilproduksjon. De krever det samme som andre avlinger: jordbruksland, gjødsel, plantevernmidler, irrigasjon. Bomull trenger mer vann enn de øvrige plantene. Stoffer av plantefibre er sterkere i våt tilstand enn i tørr; de tåler vask og høy temperatur godt. Stoffene puster godt.

Animalske fibre er hovedsaklig ull og silke. Mesteparten av ulla komma fra sau, silken kommer fra silkeormer. Animalske fibre er svakere i våt tilstand enn i tørr, de tåler ikke like mye som plantefibrene.

Alle de plantebaserte syntetiske fibrene er laget av cellulose fra trær gjennom en kjemisk prosess. Jeg er tilbøyelig til å kalle dem alle viskose, men siden det står mye forskjellig på vaskelappen, har jeg tatt med flere varianter her. Det som ofte selges som «bambus» hører også med her. Det går an å lage tøy fra bambus-fibre, uten å bryte dem helt ned til cellulose først, men dette vil være mye stivere enn de myke bambusklærne som er populære blant småbarnsforeldre.

Petroleumsbaserte stoffer er laget av olje. Det er basically plast. Det merker du godt om du sitter litt for nærme bålet en gang du er på tur.

1. Klimagassutslipp fra produksjon

Ulike tekstiler medfører ulike klimagassutslipp. Med utgangspunkt i denne rapporten, har jeg satt opp følgende figur:

klimagassutslipp_materialer

Det man først legger merke til, er at ull havner øverst, med over 40 kg CO2 per kg ferdig stoff. Problemet med ull er det samme som ved kjøttproduksjon: Sauen er en drøvtygger, og slipper ut metan. Men om 40 kg CO2 er riktig, er en annen sak. Jeg har sett alt fra 7-40 kg, og det avhenger selvsagt om sauen kun holdes for ulla, eller om den også brukes til kjøttproduksjon. Og hvis det siste er tilfellet; hvordan skal klimagassutslipp fordeles mellom ull og kjøtt? Det har jeg enn så lenge ikke et fullgodt svar på, men jeg har planer om å gjøre mer research på emnet.

Uavhengig av hva jeg kommer fram til, så det lin som er aller best på lista, med det klart laveste klimagassutslippet. Hamp var ikke inkludert i studien, men siden det på mange måter ligner på lin, tror jeg at det ville havnet omtrent på samme sted.

De øvrige stoffene ligger rundt 20-tallet, med polyester litt lavere enn bomull, og viskose litt høyere. Det relativt høye klimagassutslippet til viskose, på 26 kg CO2 per kg ferdig stoff, skyldes at produksjon av fibrene er en energikrevende prosess. På den positive siden krever de mindre landarealer og mindre irrigasjon enn f.eks. bomull.

Rapporten jeg referer til skiller ikke mellom konvensjonell og økologisk produksjon, men legg merke til at det kan være en betydelig forskjell her. Dette gjelder spesielt for bomull, som er en avling der det brukes mye kunstgjødsel. I denne studien er det funnet at økologisk bomullfiber kun har halvparten av klimagassutslippet til konvensjonell dyrket bomullfiber. Hvordan resultatet blir per kg ferdig stoff, sier dog studien ingenting om, så det er vanskelig å sammenligne med figuren over.

2. Bærekraftig bruk

Det er greit nok å sammenligne to ulike tekstiler per kg tøy, men hvor mye CO2 det blir per bruk, avhenger også av flere faktorer:

  • Hvor lenge holder tøyet?
  • Må det behandles på en bestemt måte (f.eks. strykes)?
  • Hvordan vaskes det (må det ha rens)?
  • Gir det noen utslipp i bruksfasen?

Det optimale klesplagget holder lenge og trenger ingen spesialbehandling. Det er ikke lett å skulle si noe spesifikt om hvor godt de ulike materialene holder seg, for her spiller kvalitet en betydelig rolle. To bomullsskjorter kan ha ulik levetid, avhengig av f.eks. lengden på fibrene, hvordan de er spunnet og hvordan stoffet er vevet. Min generelle sammenligning under må dermed ses på som veiledende.

  • Av de plantebaserte stoffene, er lin og hamp mest slitesterkt, men bomull er heller ikke så verst. Alle tåler godt vask.
  • Ull er mindre slitesterkt enn bomull, men kan brukes lenger uten å lukte vondt, og trenger dermed færre vask, og det er jo  positivt. Ullfibre har dessuten en elastisitet som gjør at plaggene ofte holder formen bedre enn om de hadde vært i andre materialer.
  • Silke er et sterkt fiber, men det tåler dårlig vask, og silkeplagg må ofte sendes til rens. Silke brytes forøvrig ned av sollys.
  • Polyester og nylon er i utgangspunktet svært slitesterke materialer. Siden stoffene puster dårlig, trenger dog plagg av disse materialene å bli vasket oftere enn tilsvarende i naturmaterialer.
  • Viskose kan være slitesterkt eller ikke, avhengig av hvordan det er produsert.

Når det gjelder spørsmålet om materialet gir utslipp i bruksfasen, så høres det kanskje rart ut, men det er høyst relevant. Polyester kommer forholdsvis godt ut i klimagassutslipp, og kan til og med lages av resirkulerte materialer, men hver gang du vasker plagget i vaskemaskinen, skylles tusenvis av små plastfibre ut i havet. Jeg har tidligere skrevet om mikroplast i kosmetikk, men faktum er at mesteparten av mikroplasten som finnes i sjøen, kommer fra klær (kilde). Og det er akkurat de samme negative virkningene her som ellers, med adsorpsjon av miljøgifter og forplanting videre oppover i økosystemet. Fysj!

3. Avfall

Naturlige stoffer brytes fullstendig ned (jeg lurer på de kan legges i komposten?), mens petroleumsbaserte stoffer kun brytes ned i mindre biter som forsøpler økosystemet, eller ev. brennes og slipper ut klimagasser i atmosfæren.

Konklusjon

Min konklusjon er først og fremst at petroleumsbaserte stoffer bør unngås.

Av naturlige stoffer er det bedre å velge økologisk bomull framfor konvensjonell bomull, men lin og hamp er aller best. Rayon er ikke krise, men krever mer ressurser enn rene plantefibre. Silke er upraktisk i bruk, og ull har jeg ikke helt bestemt meg for ennå.

103. Velg klær av bærekraftige materialer

90. Skriv handleliste

#90

Jeg har kommet fram til at en god handleliste er trikset både for å huske det jeg skal ha, og for å unngå å impulskjøp. Hvis jeg vet at handlelista inneholder alt jeg trenger, leter jeg først og fremst etter det som er på lista, og stopper ikke ved hver hylle for å vurdere om det kanskje muligens er noe der som jeg kunne trenge eller ha lyst på… Om jeg er flink til å huske handleliste, blir det også færre butikk-turer av typen «jeg har begynt å bake kake, men er tom for melk» (som gjerne leder til at jeg kommer tilbake med en sjokolade, en is, litt yoghurt, noen bananer og en pose nøtter, men ikke melk). Det sparer både penger, tid og ressurser. Om innkjøp blir planlagt, er det også lettere å gjøre dem mer miljøvennlige.

Min handleliste føres løpende på tavla på kjøkkendøra, men jeg er ikke like flink til å se på den før jeg skal i butikken… Kanskje jeg skal gå tilbake til papirlister? De er litt lettere å ta med seg.

Jeg leste på en eller annen blogg om noen som brukte baksiden av gamle kvitteringer som handlelister, og syntes det hørtes ut som en lur idé, så nå har jeg begynt å samle opp gamle kvitteringer. Kvitteringer produseres jo uansett, så de kan lik så godt bli brukt til noe fornuftig!

90. Skriv handleliste

72. Ta med spisesaker på jobb

#72Jada, det er søndag, og nei, jeg har ikke vært på jobb i dag. Dette er egentlig fredagens tiltak, men jeg rakk ikke skrive noe innlegg før jeg dro bort for helga, så da kommer det nå i stedet. Tiltaket er å ha mine egne spisesaker ved pulten min på jobb. Kjekt til fredagskake og også fint til et ettermiddagsmåltid eller overtidsmat. Jeg kunne selvsagt bare tatt noe fra kantina, men de blir så sure når de ikke får tilbake dekketøyet sitt, så nå har jeg heller tatt med hjemmefra. Hensikten med tiltaket er selvsagt å redusere bruk av engangstallerkener og plastbestikk.

72. Ta med spisesaker på jobb

68. Gi gjestene vann

#68 Ja, jeg hører dere. «Jeg kommer ikke på fest til Kristine». Men det er ikke det det handler om. Tiltaket skulle egentlig hete «Server vann med sitronskiver heller enn brus», men det var alt for langt, og dessuten vel spesifikt. Så da ble det «Gi gjestene vann». Vann er godt, sunt, miljøvennlig, passer til alt, og er den aller beste leskedrikken. Gjør vannet mer fancy med noen sitronskiver, en kvast med mynte, noen skiver agurk eller noen friske eller frosne bær, så har du en finfin drikk å servere middagsgjestene!

68. Gi gjestene vann

65. Dropp flekkfjerningsmiddel

#65

Færre vaskemidler gir mindre emballasje, mer plass i skapene og større mulighet til å ha oversikt over hva man utsetter klærne sine (og miljøet) for. Når denne testen i tillegg viser at flekkfjerningsmidler generelt ikke fungerer noe bedre enn forbehandling med vanlige vaskemidler, er det ingen grunn til å kjøpe spesialprodukter. Nevnte jeg at mange midler også kan bleke eller skade klærne? Vel, det kan de. Dropp flekkfjerningsmiddel!

65. Dropp flekkfjerningsmiddel

59. Dropp engangsgrillen

#59
Grilling i middelalderparken.

Så snart sola titter fram og temperaturen kryper over 15 grader, merker jeg en akutt trang til å finne en park og fyre opp en grill, og om jeg skal dømme ut fra grill-tettheten i Frognerparken en tilfeldig sommerettermiddag, er jeg ikke alene. Det er forsåvidt fint, det hadde vært kjedelig å grille alene. Problemet er at det ofte brukes engangsgriller, og de er ikke akkurat bra for miljøet.

Grillene genererer mye søppel, de lager svimerker i gresset, og det er egentlig ikke noe særlig å grille på. Nei, dropp engangsgrillen og gå til anskaffelse av en flergangsgrill! Det har jeg gjort nå. Grillen heter Barbeco, og er en av de minste på markedet. Den får fint plass i veska. Jeg lurer på om den skal få bo der i hele sommer, så er jeg alltid klar for grilling!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hjemmelaget fiskekake i hjemmebakt burgerbrød med eple, rødløk, rømme, sennep, vassarve og gauksyre. Kan anbefales!

I dag har jeg egentlig ikke «grillet», jeg har bare varmet opp et par fiskekaker som jeg laget at fisken jeg kjøpte fra fiskebåten i går. Det var første gangen jeg lagde fiskekaker, og det var i grunnen ganske enkelt. Godt ble deg også! Om dere vil ha oppskriften, finnes den her. Jeg gjorde ikke noen særlige endringer på den, bare byttet ut melken med fløte og potetmel med maizena (fordi jeg ikke hadde potetmel).

59. Dropp engangsgrillen

57. Unngå salg

#57

Jeg greide å forville meg ned Bogstadveien i går. En traumatisk opplevelse. Det var nemlig «Markedsdag», så veien var fullstappet av boder og folk på jakt etter gode tilbud. Suboptimale forhold for meg som prøvde å komme meg raskt fra A til B. Men selv mens jeg prøvde å manøvrere meg fortest mulig mellom barnevogner og venninnegjenger, merket jeg salgkraftens makt. Mon tro om det ikke er noe interessant i den boden der borte? Til en ekstra god pris! Jeg har jo egentlig en fin drikkeflaske, men denne her er jo PÅ TILBUD, så jeg er nesten nødt til å slå til! Eller er jeg det?

Å produsere ting er ikke like billig for miljøet som det er for meg å kjøpe dem, og enhver ting jeg kjøper inn som jeg ikke trenger, er unødvendig bruk av ressurser og utslipp av klimagasser. Det er ikke noe problem å kjøpe ting på salg per se, problemet er at salgs-plakaten kan gjøre oss litt blinde, og vi blir mindre kritiske til innkjøp enn vi vanligvis ville vært. Min erfaring er også at det plutselig dukker opp behov som ikke var der fra før av… Min nye regel er derfor denne: jeg må gjerne kjøpe ting på salg, men bare hvis det er ting som jeg allerede hadde planlagt å kjøpe før salgsplakaten kom opp.

57. Unngå salg

47. Bruk stekepanne i støpejern og gryter uten belegg

_47 (1)

I studentkollektivet mitt hadde vi fire (billige) teflonstekepanner, den ene verre å steke i enn den andre. Felles for dem alle er at de var helt nydelige å lage mat i de første ukene («alle sammen, kom og se, jeg steker egg helt uten smør i panna!»), men det gikk raskt nedover derifra. Og sånn er det med stekepanner med belegg; de er ikke ment til å vare evig. Som oftest varer de en del kortere enn det man skulle ønske…

Stekepanner i støpejern, derimot! Da snakker vi ikke om uker eller måneder, men om generasjoner. Min stekepanne er riktignok bare to år gammel, men jeg har ikke planer om å kvitte meg med den med det første. Ikke bare fordi den holder seg godt, men også fordi den er nydelig å lage mat i, lett holde ren og fordi jeg slipper å få teflonbiter i maten min. Ellers er det fint å kunne bruke metallredskaper uten å bekymre seg for å ødelegge belegget.

Når det gjelder gryter og kjeler, så bruker jeg både rustfritt stål (med tjukk bunn) og støpejern, avhengig av hva slags mat som står på menyen. Det aller beste med en gryte i støpejern er i midlertid å lage eltefritt brød! Jeg er hekta.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

47. Bruk stekepanne i støpejern og gryter uten belegg

45. Gi bort ting du ikke bruker

_45 (1)

Jeg benytter påskeferien til en skikkelig våropprydding, og tar meg friheten til å kalle det et miljøtiltak. Det er fint å gi bort ting man ikke bruker, slik at andre kan få glede av dem. Hvis mine gamle saker gjør at andre ikke kjøper noe nytt, spares en hel del ressurser, og miljøtiltaket er et faktum! Det må allikevel legges inn et forbehold:  Å gi bort ting for så å erstatte det med nye ting er definitivt ikke et miljøtiltak;  da er det bedre å beholde det gamle. Det handler jo om å redusere den totale ressursbruken.

Med det i bakhodet, har jeg tenkt litt over fordelene med å ha færre ting. Og det er mange! Mer plass, mindre å rydde og holde orden på, mindre å passe på og mindre å vedlikeholde. For ikke å snakke om flere ting jeg liker og færre ting jeg ikke liker. Nå skal det bli slutt på å lete gjennom en hel kjøkkenskuff med skrot for å finne «den gode» potetskrelleren!

Jeg har dermed begynt å gå gjennom leiligheten min på jakt etter ting som jeg ikke trenger. Forsidebildet viser den foreløpige haugen, den kommer nok til å vokse i løpet av de neste dagene.  Det er ting som jeg har flere av enn jeg behøver (som kjøkkenkniver), ting som jeg ikke bruker lenger (bøker jeg ikke planlegger å lese på nytt igjen), ting som jeg aldri har brukt (brettspill som jeg aldri kommer til å lære meg reglene til) og ting som jeg rett og slett ikke liker (danseskøytene med dårlig passform). Jeg merker at jo mer jeg ser, jo flere ting finner jeg. Andre runde i bokhylla ga jammen meg like mange bøker som første runde!

Hva skal jeg gjøre med tingene videre? Aller først tenkte jeg at jeg skulle høre med noen venninner om det er noe de vil ha. Deretter tenker jeg enten å legge ut noe til «gi bort» på Finn, eller rett og slett sette det på fortauet der jeg bor en helgedag med fint vært, med en «Gis bort»-lapp på (og hente inn igjen det som ikke blir tatt, selvfølgelig). Ellers er jo loppemarkedsesongen rett rundt hjørnet!

45. Gi bort ting du ikke bruker