Da er sommerferien over for min del, og hverdagen i gang. Det er ikke så dumt det heller. Det er fint å komme tilbake til bier og kjøkkenhage, honningen er klar til å høstes, tomatene er modne og skogen full av bær. Det blir med andre ord nok å gjøre, og å skrive om her på Grønne hensikter. Jeg gleder meg!
Men aller først har jeg litt å rydde opp i, og da kommer vi inn på dagens tiltak: Å kjøpe klimakvoter (offsets på engelsk) for å bøte på skaden forårsaket av sommerens flyreise. Jepp, jeg har tatt fly. Riktignok bare én reise (jeg tok tog og buss den ene veien), og det er den eneste hittil i år, så det er en stor forbedring fra tidligere år (på samme tid i fjor hadde jeg tatt fem tur-retur flyreiser utenlands), men flytransport er såpass klimaskadelig at denne ene reisen har en betydelig innvirkning på mitt totale klimagassutslipp. Så nå skal jeg kjøpe klimakvoter for å gjøre regnskapet litt bedre.
Dette går hovedsaklig ut på å betale penger for å redusere klimagassutslipp ett sted, for å veie opp for klimagassutslipp et annet sted. Det er f.eks. mulig å betale noen for å plante trær for å «nulle ut» utslippene fra en flyreise. Men fungerer det? Jeg er i utgangspunktet skeptisk. Både til konseptet, at rike folk kan fortsette å forurense og overforbruke ressurser med god samvittighet bare de betaler for seg, og til om systemet gir noen reell effekt. Forutsetningen for systemet er at reduksjonen i klimagassutslipp pga. kjøpte klimakvoter ikke ville ha skjedd dersom folk ikke hadde betalt for den. Og det er en vanskelig forutsetning. For hvem vet hva som ville ha skjedd i en alternativ virkelighet? Kanskje skogen ville blitt plantet uansett, og fornybar-energi-prosjektet blitt økonomisk lønnsomt også uten tilskudd? Den eneste måten man kan være sikker på en reell reduksjon i klimagassutslipp på, er å redusere egne utslipp.
Når det gjelder flyreisen min, har deg seg imidlertid slik at den allerede er gjennomført, så reduksjon er ikke lenger et alternativ. Her kommer derfor klimakvotene inn. Selv om jeg egentlig er skeptisk til systemet, er det fortsatt bra å støtte klimavennlige tiltak, og det er definitivt bedre å betale for utslippene sine enn å ikke gjøre det. Så jeg kjøper klimakvoter for turen Krakow-Oslo. Hvor mange kvoter trenger jeg? Krakow-Oslo er på 1240 km, og med 290 gram CO2 –ekvivalenter per km (se klimakalkulatoren), gir den et utslipp på 355 kg CO2–ekvivalenter. Dette tilsvarer 0,36 VER (Verified Emission Reductions, en standard måleenhet for klimakvoter tilsvarende 1 tonn CO2 –ekvivalenter).
Nå gjelder det å finne en bra organisasjon å kjøpe kvoter fra. Uten at jeg er en ekspert på emnet, vil jeg påstå at det er viktig å velge sak med omhu. Som alltid, når det gjelder valg av veldedige formål. Heldigvis finnes det en del sertifiserings-ordninger som skal sørge for at pengene faktisk gir den utslippsreduksjonen som er oppgitt. Den best kjente av disse er Gold Standard, som setter mange krav i tillegg til kun klimagassutslipp. På nettsiden er det linker til ulike prosjekter i hele verden, slik av man kan velge et prosjekt eller organisasjon selv.
Jeg har bestemt meg for å kjøpe klimakvoter fra Hestian, som lager kokeovner i leire i Malawi og Rwanda. Disse ovnene utnytter brenselet på en mer effektiv måte enn bål og ovner som er vanlige i bruk, og bidrar derfor til å redusere avskoging, som igjen gjør at mindre CO2 slippes løs i atmosfæren. Det gjør også at kvinnene må bruke mindre tid på å samle ved, og gir forbedret inneklima og luftkvalitet. Jeg liker også at produksjonen foregår lokalt, og gir arbeidsplasser og inntekter i Malawi og Rwanda. Om klimagassreduksjonen ikke skulle holde mål, bidrar man til noe annet positivt!
Grønne hensikter 