Zero waste -en feilslått miljøstrategi?

La meg si det med én gang: Jeg er fascinert av den søppelfrie livsstilen. Tenke å leve helt uten å produsere søppel! Å ha et hjem uten stygg emballasje, kjøkkenskapene fylt av glass med rene matvarer og baderomshyller med vakre krukker. Sånn som Bea Johnson i Zero Waste Home, Lauren Singer i Trash is for Tossers og Kristine Ullaland med Grønare Kvardag her i Norge. Mange av miljøtiltakene mine går også ut på å redusere søppel; jeg gjør innkjøp i løsvekt med mine egne stoffposer, bruker ikke engangsprodukter, og skulle gjerne ha kuttet ut alt av søppel fra livet mitt. Ja, og så har jeg på Annikas oppfordring nettopp blitt medlem av Zero Waste Bloggers Network.

Men er det egentlig en effektiv klima- eller miljøstrategi? Iblant tenker jeg at Zero waste er ekstremutgaven av kildesortering: Det får folk til å føle seg bra, men har liten klimaeffekt.

At en søppelfri livsstil er en effektiv demonstrasjon, er jeg dog ikke i tvil om. Det er mye lettere å legge merke til at noen har med seg rare bokser på matbutikken, eller nekter å spise den innpakkede baguetten i kantina, enn at de har etterisolert huset sitt, selv om sistnevnte har mye større påvirkning på klima. Faktum er nemlig at søppel ikke har så voldsomt mye å si i den store (klima-)sammenhengen. I alle fall om det bare er selve søppelet som er i fokus.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Søppelfritt innkjøp. Det har dog mye større betydning hva jeg kjøper enn hva slags emballasje det kommer i.

Nordmenn kaster drøyt 400 kg søppel hver i året. Dersom forbrenning gir et klimagassutslipp på 2 kg CO2-ekvivalenter per kg søppel, blir det totale klimagassutslippet på ca. 800 kg CO2-ekvivalenter. Og det er litt, det, for all del. Men strømforbruket i en gjennomsnittsbolig tilsvarer et utslipp på 2 400 kg CO2-ekvivalenter (med 120 g CO2-ekvivalenter/kWh). Og den ene flyreisen tur-retur Thailand kommer på 4000 kg CO2-ekvivalenter. Sammenlignet med dette, er ikke redusert søppelproduksjon et effektivt klimatiltak.

Heldigvis er de fleste som forsøker å leve søppelfritt også opptatt av andre ting, som å kjøpe økologisk og kortreist mat og å velge produkter uten negativ miljøpåvirkning. Og om man skal leve virkelig søppelfritt, har dette også stor påvirkning på forbruket. Det er veldig mye som det ikke går an å få kjøpt nytt uten emballasje, og man er nesten nødt til å kjøpe brukt i stedet for nytt.

Min konklusjon er dermed som følger: Prøv gjerne å lev søppelfritt (jeg prøver jeg også), men ikke for enhver pris! Det er viktig å ikke glemme det store bildet, og å ta gode valg også ellers i livet.

Og viktigst av alt er å droppe den vinterferien til Thailand…

Reklamer
Zero waste -en feilslått miljøstrategi?

En kommentar om “Zero waste -en feilslått miljøstrategi?

  1. Jeg har også tenkt på hvor god miljøstrategi Zero Waste er, men med en litt annen vinkling. Først og fremst syns jeg Zero Waste Home – Bea Johnson forteller om en hel livsstil som handler om å bo nærmere sentrum for å kunne gå og sykle mer, mer bruk av naturen til rekreasjon og sanking av bær, kjøpe brukt, velge å ikke eie eller ha lyst på en masse ting osb, osb. Jeg opplever at ho går foran som en spydspiss i miljøvennlig oppførsel, og viser oss andre hvor mye enkeltindivider faktisk kan gjøre. At hennes prosjekt heter zero waste er noe misvisende, for jeg oppfatter at ho gjør så mye mer.

    Jeg har reagert på andre som kjøper inn masse nytt i ‘riktig’ stil, nemlig ting av glass, metall, trevirke og annet. Da kan det lett bli uthula. For poenget er ikke å eie de trendy tinga, men å klare seg med mindre. Gjerne velge kvalitet, brukt eller unngå plast.

    Mange zero waste’ere gjør et poeng av at datamaskinen kan erstatte papir (aviser, bøker, ukeblader), men med økt internettbruk bruker vi mer elektrisitet. En datalagringsbedrift, de som lagrer ‘internett’ for oss og alt vi arkiverer i ‘skyen’ i stedenfor på egen maskin, krever enorme mengder strøm. Jo mer vi bruker internett og lagrer i skyen, desto mer strøm bruker vi.

    Du som elsker tall, statistikker og andre vanskelig ting får herved en utfordring av meg 😉
    Hvor mye strøm kan vi spare på å renske opp i e-postkontoen (min gmail har noen tusen e-poster liggende), forøvrig kun lagre på maskinen og bare bruke internett et par timer om dagen?

    Å skru av brunevarer som står på standby, skal kunne spare Norge for et ‘Altavassdrag’, har jeg hørt, men hva med internettbruken vår? Trenger vi noen ekstra altavassdrag i vår internett-verden?

    Hilsen Siri

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s