103. Velg klær av bærekraftige materialer

Det er mye å ta hensyn til om man skal tenke bærekraftig, også når det gjelder klær. Klærne bør være laget av et materiale som det ikke er miljøskadelig å lage, de bør være produsert på en måte som ikke skader folk eller miljø, og de bør heller ikke gjøre skade i bruksfasen, eller når de en gang er utslitt og må kastes.

Jeg har gjort research på ulike materialer, og skal straks dele hva jeg har kommet fram til, men aller først vil jeg skrive litt om hvilke materialer som er tilgjengelige:

Plantefiber

• Bomull
• Lin
• Hamp
• (Bambus)
• Nesle/ramie

Animalske fiber

• Ull
• Silke
• Mohair, angora, alpakka, andre dyrehår

Syntetiske fiber

Plantebasert:

• Viskose
• Lyocell
• Rayon
• Modal
• Acetat

Petroliumsbasert:

• Polyester
• Nylon/Polyamid
• Akryl
• Elastan/Lycra

Plantefibre lages av planter som dyrkes spesifikt til tekstilproduksjon. De krever det samme som andre avlinger: jordbruksland, gjødsel, plantevernmidler, irrigasjon. Bomull trenger mer vann enn de øvrige plantene. Stoffer av plantefibre er sterkere i våt tilstand enn i tørr; de tåler vask og høy temperatur godt. Stoffene puster godt.

Animalske fibre er hovedsaklig ull og silke. Mesteparten av ulla komma fra sau, silken kommer fra silkeormer. Animalske fibre er svakere i våt tilstand enn i tørr, de tåler ikke like mye som plantefibrene.

Alle de plantebaserte syntetiske fibrene er laget av cellulose fra trær gjennom en kjemisk prosess. Jeg er tilbøyelig til å kalle dem alle viskose, men siden det står mye forskjellig på vaskelappen, har jeg tatt med flere varianter her. Det som ofte selges som «bambus» hører også med her. Det går an å lage tøy fra bambus-fibre, uten å bryte dem helt ned til cellulose først, men dette vil være mye stivere enn de myke bambusklærne som er populære blant småbarnsforeldre.

Petroleumsbaserte stoffer er laget av olje. Det er basically plast. Det merker du godt om du sitter litt for nærme bålet en gang du er på tur.

1. Klimagassutslipp fra produksjon

Ulike tekstiler medfører ulike klimagassutslipp. Med utgangspunkt i denne rapporten, har jeg satt opp følgende figur:

Det man først legger merke til, er at ull havner øverst, med over 40 kg CO₂ per kg ferdig stoff. Problemet med ull er det samme som ved kjøttproduksjon: Sauen er en drøvtygger, og slipper ut metan. Men om 40 kg CO₂ er riktig, er en annen sak. Jeg har sett alt fra 7-40 kg, og det avhenger selvsagt om sauen kun holdes for ulla, eller om den også brukes til kjøttproduksjon. Og hvis det siste er tilfellet; hvordan skal klimagassutslipp fordeles mellom ull og kjøtt? Det har jeg enn så lenge ikke et fullgodt svar på, men jeg har planer om å gjøre mer research på emnet.

Uavhengig av hva jeg kommer fram til, så det lin som er aller best på lista, med det klart laveste klimagassutslippet. Hamp var ikke inkludert i studien, men siden det på mange måter ligner på lin, tror jeg at det ville havnet omtrent på samme sted.

De øvrige stoffene ligger rundt 20-tallet, med polyester litt lavere enn bomull, og viskose litt høyere. Det relativt høye klimagassutslippet til viskose, på 26 kg CO₂ per kg ferdig stoff, skyldes at produksjon av fibrene er en energikrevende prosess. På den positive siden krever de mindre landarealer og mindre irrigasjon enn f.eks. bomull.

Rapporten jeg referer til skiller ikke mellom konvensjonell og økologisk produksjon, men legg merke til at det kan være en betydelig forskjell her. Dette gjelder spesielt for bomull, som er en avling der det brukes mye kunstgjødsel. I denne studien er det funnet at økologisk bomullfiber kun har halvparten av klimagassutslippet til konvensjonell dyrket bomullfiber. Hvordan resultatet blir per kg ferdig stoff, sier dog studien ingenting om, så det er vanskelig å sammenligne med figuren over.

2. Bærekraftig bruk

Det er greit nok å sammenligne to ulike tekstiler per kg tøy, men hvor mye CO₂ det blir per bruk, avhenger også av flere faktorer:

• Hvor lenge holder tøyet?
• Må det behandles på en bestemt måte (f.eks. strykes)?
• Hvordan vaskes det (må det ha rens)?
• Gir det noen utslipp i bruksfasen?

Det optimale klesplagget holder lenge og trenger ingen spesialbehandling. Det er ikke lett å skulle si noe spesifikt om hvor godt de ulike materialene holder seg, for her spiller kvalitet en betydelig rolle. To bomullsskjorter kan ha ulik levetid, avhengig av f.eks. lengden på fibrene, hvordan de er spunnet og hvordan stoffet er vevet. Min generelle sammenligning under må dermed ses på som veiledende.

• Av de plantebaserte stoffene, er lin og hamp mest slitesterkt, men bomull er heller ikke så verst. Alle tåler godt vask.
• Ull er mindre slitesterkt enn bomull, men kan brukes lenger uten å lukte vondt, og trenger dermed færre vask, og det er jo  positivt. Ullfibre har dessuten en elastisitet som gjør at plaggene ofte holder formen bedre enn om de hadde vært i andre materialer.
• Silke er et sterkt fiber, men det tåler dårlig vask, og silkeplagg må ofte sendes til rens. Silke brytes forøvrig ned av sollys.
• Polyester og nylon er i utgangspunktet svært slitesterke materialer. Siden stoffene puster dårlig, trenger dog plagg av disse materialene å bli vasket oftere enn tilsvarende i naturmaterialer.
• Viskose kan være slitesterkt eller ikke, avhengig av hvordan det er produsert.

Når det gjelder spørsmålet om materialet gir utslipp i bruksfasen, så høres det kanskje rart ut, men det er høyst relevant. Polyester kommer forholdsvis godt ut i klimagassutslipp, og kan til og med lages av resirkulerte materialer, men hver gang du vasker plagget i vaskemaskinen, skylles tusenvis av små plastfibre ut i havet. Jeg har tidligere skrevet om mikroplast i kosmetikk, men faktum er at mesteparten av mikroplasten som finnes i sjøen, kommer fra klær (kilde). Og det er akkurat de samme negative virkningene her som ellers, med adsorpsjon av miljøgifter og forplanting videre oppover i økosystemet. Fysj!

3. Avfall

Naturlige stoffer brytes fullstendig ned (jeg lurer på de kan legges i komposten?), mens petroleumsbaserte stoffer kun brytes ned i mindre biter som forsøpler økosystemet, eller ev. brennes og slipper ut klimagasser i atmosfæren.

Konklusjon

Min konklusjon er først og fremst at petroleumsbaserte stoffer bør unngås.

Av naturlige stoffer er det bedre å velge økologisk bomull framfor konvensjonell bomull, men lin og hamp er aller best. Rayon er ikke krise, men krever mer ressurser enn rene plantefibre. Ull kan være bra så lenge man kjøper god kvalitet, og bruker plagget mange ganger mellom hver vask. Silke er upraktisk i bruk, og anbefales derfor ikke.